Fra mi sia,bære så d e sagt;)

[Anonym bruker]

Æ sjønna di så verkeli grua sæ masse masse tell en fødsel...Når æ førr første gang jikk gravid,fikk æ både læs å hør om di her skrekkelie fødslan...Men dær e veldi lite fokus på di fine flotte...(?)

Fødsel e nytt å sjølsagt tanken på at en "stor" baby ska ut dær nede e jo ikkje så innbydanes...

Men! æ tok alt så d kom,når termin nerma sæ så tenkte æ jo meir å meir om d,men fant ut at æ måtte bære vente å se...Min fødsel kunne vær bra!

Blei satt i gang vell å merke,brukte 2,5t fra rien kåm tell lillepia vårres va trygt å gått i arman mine..Å æ så på typen å bære"-e d alt???"

d jikk så utruli bra,hadde ingen smertelindring å va oppe a senga kvarter etter å va me på å vei å måle jenta mi:)

Ingen fødsla e lik-heldivis:)

[Anonym bruker]

så heldig for deg at du hadde en fin fødselsopplevelse..

 

så synd for deg at du ikke vet forskjellen på å grue seg og å ha angst!!

 

[Anonym bruker]

Ja det er en vesentlig forskjell på å ha en naturlig spenning i forhold til fødsel og ha angst i forhold til fødsel. Desverre er det slik at de som ikke ha angst, ikke skjønner hva det vil si å ha angst! Og desverre tror at det bare er å komme med en liten positiv historie også er alt bra for de som har angst.

 

Synd det ikke fungerer i virkeligheten.

[Anonym bruker]

Heldige du som hadde en fin fødsel, men du har fundamentalt misforstått begrepet fødselsangst. Legg sånne innlegg på skravlesiden eller på min fødselsopplevelse. Der blir de helt sikkert verdsatt for det de er: gode solskinnshistorier for jenter som gruer seg til fødselen...

[Anonym bruker]

Fint for deg og dine. Det eksisterer en viss forskjell på en angstfølelse og vanlig redsel. Enkelte har opplevelser som gjør at det er vanskelig å tenke rasjonelt ang. dette tema. Eg har vært i begge ender. Født to ganger uten noen form for angst, og nå har jeg vært gjennom endel ting som setter det hele oppned. Angsten er der, og jeg har null kontroll over mine tanker angående fødsel. Skulle så gjerne vært foruten denne angsten... Husk det!

[Anonym bruker]

ok,unnskyld då...Va ikkje meint tell å støte nån på nåkka måte,men ser jo at nån har tatt seg nær av d...

Va liksåm bare min historie.........

Sorry!!!

[Anonym bruker]

Fint at du hadde en fin fødsels opplevelse.Men d e fælt å ha skikkelig angst som holder på kvæle dæ og har tatt helt overtaket.

 

Æ grua mæ heller ikke nokka tell min første fødsel,det var sånn mild grue spennings tid.

 

Æ visste ikke da ka æ gikk tell.Det ble styrt fødsel,enorme smerter,ingen smertelindring og fødte i ambulanseflyet midt første barn.Det var en tøff opplevelse,selv om alt gikk fint.

 

Men nu ser man alt i ett helt anna lys og har andre erfaringer etter den tid.De erfaringene kommer med i bilde og kan skape en vond angst for neste fødsel:-(

 

Man skjønne nu kor lite som skal til før alt går galt....

[Anonym bruker]

ja fødseln min va fin,hadde ingen smertelindring men syns d jikk bedre enn forventa!!

MEN du må ikkje tru svangerskape va like bra,både æ å babyen hang i en tyyyynn tråd!!!

[Anonym bruker]

Nei æ trur ikke at alt var rosen rødt førr dæ osv.

 

Man skal gjennom mye i løpet av de 9 månedene og heldigvis gikk det bra for dæ også til slutt:-)

 

Mitt barn holdt på å bli født først i uke 32,heldigvis skjedde det ikke.Gikk med 2 cm åpning fræm til uke 38.Mye kunne ha skjedd,men så kom barnet i rekord fart til slutt.

 

 

[Gjest]

Det dere "jabber" om her inne bedrer nok ikke så veldig mye for dem som har angst...

Og til dere som har det, ligg unna disse sidene, de er jo laget for å gi folk total-panikk....