Dere som har kommet over utroskap - Hvordan klarer dere det???

[Anonym bruker]

Hører jo ikke så sjelden om de som går videre sammen etter at mannen har vært utro... Og nå er jeg i den situasjonen selv. Men jeg fatter ikke hvordan dere klarer det? Jeg vil så inderlig gjerne gå videre med ham, være en familie, bygge opp igjen det vi en gang hadde... Men jeg klarer ikke... Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg over dette?

Og ja - vi går til terapi, men syns ikke det hjelper.... Bor ikke sammen for tiden. Har ett barn, jente på litt under året...

Hjelp, vær så snill......

[Anonym bruker]

Dytt...Håper på noen råd..

[Anonym bruker]

Vi har gjort det. Er vel aldri over det. Vil alltid ligge der å murre, og en må regne med å få det i fleisen mange år etterpå. Kommer helt an på hvordan sviket er tror jeg. Tilfeldig sex er bedre enn om du/mannen din faller for bestevennen. Har vel ingen annen råd enn terapi, jobbing, terapi, jobbing, og enda mer jobbing resten av forholdet. Kan delevis tilgi, men aldri glemme. Man må vite at partneren er verdt det.

[Anonym bruker]

Det blir vel ikke helt rett av meg å komme med erfaringer, for her var vi utro begge to. Kanskje det er grunnen til at vi fremdeles er gift. Skuls...?

Neida, jeg vet ikke, men det er ingen tvil om at begge to virkelig MÅ ville, innerst inne. Hvis ikke er det bare til å drite i det...

Jeg vet ikke om dette hjalp heller.

[Anonym bruker]

Men hvordan vet man om han er verdt det? Om man gjør det rette ved å prøve, eller om man burde kutte? Mister jo så mye i forhold til barn og alt ved å kutte? Men vet ikke om jeg klarer å fortsette uten å miste meg selv..

[Anonym bruker]

Ropte og skrek i et par måneder. Da vi bestemte oss for å fortsette ble vi enige om aldri å nevne dette igjen. Ellers kunne vi aldri ha fortsatt sammen. Det tok meg flere år før "bildene i hodet" forsvant. Det er nå 11 år siden. Tenker aldri på det lengre.

[Anonym bruker]

For ett år siden bedro kjæresten min meg. I ettertid har dette kommet opp i alle krangler, og jeg har brukt det mot han hver gang jeg fikk mulighet. Mange krangler startet pga dette også. Dette har tært på meg i som sagt ett år, og jeg har til tider vært deprimert pga dette. Forholdet vårt har heller ikke vært det samme etterpå. En dag måtte jeg bare bestemme meg. Enten måtte jeg slutte å bruke det mot han, eller så måtte jeg avslutte forholdet. Jeg valgte å aldri ta det opp igjen, og bestemte meg for å slutte helt å tenke på det og tilgi han. Jeg glemmer det nok aldri, og jeg vil alltid være obs på at det kan skje igjen. Men har nå lagt det bak meg. Men det tok som sagt ett år! Hvis vi hadde fortsatt å snakke om utroskapet, og jeg hadde fortsatt å bruke det mot han i alle sammenhenger hadde forholdet tatt slutt uansett.

 

Jeg føler så med deg. Du har noen tunge måneder i vente, uansett hva du velger å gjøre!

[Anonym bruker]

Takk... Men, hvis man bestemmer seg for at man vil prøve - er det da rimelig å kreve at den som har vært utro skal finne seg i noen restriksjoner fremover? F.eks at man ikke reiser på guttetur mv? Eller er jeg helt på tur?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt lange samtaler med en god del utro menn. Det sørgelige er at flere av disse innrømmet at de ville gjort det igjen dersom de var sikre på ikke å bli avslørt.

[Anonym bruker]

Ja, det syns jeg. Min mann var ekstremt ydmyk og lei seg, og gikk med på hva som helst. Jeg krevde faktisk alkoholstopp. Så løsnet jeg til spritstopp, dvs kunne bare drikke øl. Det tok mange år før jeg stolte på ham med "FRI TILGANG"på drikke igjen. Dersom jeg var ukomfortabel med en guttetur dro han ikke. Men disse begrensningene må ha en ende. Man skal jo bygge opp ødelagt tillit, ikke sone resten av livet.

[Anonym bruker]

Min samboer er også veldig ydmyk nå. Når han får tekstmeldinger så forteller han hvem som skrev, og vi har faktisk også hverandres passord på facebook. Han er veldig sjelden på byen og kommer alltid hjem tidlig. Hvis han er på vorspiel med jenter, så forteller han hvem de er osv. Jeg må noen ganger mase og spørre om alt dette selv, men han svarer villig Tror han begynner å bli litt lei av at jeg skal vite ALT, men det er det som må til for at jeg skal klare å leve med det.

 

Jeg er anonym 20.54.

[Anonym bruker]

hvorfor denne iveren etter å holde på menn som er utro??? jeg skjønner ikke at dere gidder??? aller minst denne hevningen etterpå!!!

[Anonym bruker]

Fordi vi elsker de?

[Anonym bruker]

Hevn? Det var da en utrolig enkel måte å betrakte verden på. Elsker man hverandre og skal bygge opp en ødelagt tillit, er det en del virkemidler man kan ta i bruk. Men for all del, kast ut gubben, du. Jeg legger meg ikke borti hva andre gjør med livet sitt.

[Jenta_00_]

Jeg har nettopp vært gjennom noe lignende selv, og selv om det ikke har gått lange tiden så vet jeg en ting. Ting kommer ALDRI til å bli som før. Jeg vet det høres negativt ut men bare følg tankegangen min litt.

 

Hvis du ser for deg at du(samboeren din) holder et glass(forholdet deres) og mister det i bakken(er utro, osv). Hva skjer da? Jo det knuses(forholdet endres) - og hva skjer om han prøver å lime det sammen etter lange dager med hardt jobb og mye vilje? Det blir jo fikset men er det likt? Nei. For at dere to skal kunne finne tilbake til der dere var måååååå dere være ærlige, du om dine følelser og tanker angående det han har gjort mot deg, og han om det han driver med og hva som virkelig skjer.

 

Kanskje en dag kommer dere til å bli et bedre par til og med, men likt blir det ikke. Jeg kan love deg at det blir mange kvelder med sinne, gråt og "hat" for din del, men er du heldig har du en som virkelig innerst inne elsker deg og hører på det du sier. Jeg har ikke vært så heldig og det er først nå han er villig til å snakke om det som har skjedd. Jeg anbefaler deg å ta deg et par dager bort fra situasjonen slik at du får klarnet hodet litt. Sett deg ned, snakk med han og si at "ok nå skal jeg bort i to dager, finne ut av hva jeg vil,osv osv" men sørg for at det er DU som tar kontakt med han når DU vil, han får ikke ta kontakt med deg. Da har du muligheten til å tenke gjennom ting på egenhånd og slik får du også tak i han dersom du føler et behov for å snakke med han. Masse lykke til! Du har en lang vei foran deg!