Tanker tilbake til da jeg ammet...

[Hvalrosskreppa]

Nå er jeg helt sikker ikke den eneste som tenker sånn. Men jeg tok meg selv i å ha tenkt noen ganger at "jo, men... gjorde jeg alt for at han skulle holde på melka mi? Var det noe jeg ikke gjorde som jeg burde ha prøvd?". Konklusjonen vår (jeg, forlovede og helsestasjonen + fysioterapeut:P) var at han tåler ikke melka mi. Eller tålte ikke.

Jeg fullammet i nesten to måneder før vi ikke orket mer og gikk over til erstatning. Oliver gulpet opp det meste av den melka han fikk av meg og la ikke på seg som han skulle. Og vi prøvde alt! Hadde problemer med det fra han var en tre uker gammel tror jeg.

 

Han spiser jo erstatning og noe grøt nå som om han ikke skulle gjort annet. Og han tar ikke puppen lengre og i tillegg så er det nesten ikke melk igjen. Men jeg veit ikke jeg... Selv om jeg vet at vi prøvde ALT så sitter jeg igjen med en følelse av at det er noe vi ikke har prøvd og at vi gav opp for fort.

 

Ble bare syteinnlegg dette. Men trøsten var at helsesøstrene hadde full forståelse for at vi ga oss og vi fikk skryt for at vi hadde holdt ut så lenge. Ikke for det, jeg har jo aldri klart å ta til meg skryt og komplimenter på en bra måte da:P

[Anonym bruker]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet. Han klarer seg så bra på MME så, bare han er fornøyd og frisk, det er jo det viktigste! Regner med at du prøvet å kutte ut melkeprodukter og slikt, det reagerte barnet til en venninne veldig på og det tok tid før de kom på det, stakkar.