Tannløst forum

[Anonym bruker]

Hadde trodd at mødre i moden alder hadde mange spennende debatt-temaer og samtaler som gikk utover det trivielle. Men har lenge obeservert at det går mye i kjedelig/ufarlige ting som alder og "nå har jeg tatt duotesten"-innlegg etc.

 

Den stakkaren som prøvde seg på å få i gang debatt om et tema som virkelig betyr noe -et tema som har stort potensiale til utveksling av interessante synspunkter og fakta- har, av noen, virkelig fått gjennomgå (sikter til: "Hva er deres begrunnelse for å ta duotest" etc).

 

Er modne mødre så engstelige og kjedelige at de ikke ser dette? Skulle ikke vi modne ha kommet lengre - dvs av og til kunne få i stand debatt- og samtale-tema med mer dybde?

 

Sikkert noen som mener at dette innlegget provoserer. Men i såfall gir jeg blaffen i slike motstandere av ytringsfrihet rundt meningsfyllte tema.

[Anonym bruker]

Jeg må nok gi deg delvis rett, selvom jeg synes du er litt for direkte. Du skal huske på at for noen er dette et veldig viktig tema, de har kanskje sett konsekvensene av å få et barn som er sykt eller de har andre grunner til å høyprioritere dette temaet. Når det er sagt vil jeg gi deg rett i at det er et stort fokus på alder og tester, jeg er faktisk litt sjokkert over at det bare går i denne tralten hele tiden. Jeg har nesten sluttet å lese på moden sidene fordi det er kjedelig. Det skal selvsagt være plass til alt, til de som ønsker å fokusere på tester og alder, men la oss høre noe fra de andre som ønsker å fokusere på andre ting også. La oss høre litt om halsbrann, hemorider, kynnere, tanker om hva man skal gjøre i permisjonstiden, hvor det er fint å gå tur, hva som helst og så må man akseptere at folk debatterer også vanskelige tema, som duo tester osv. Det er slike debatter som kan gi oss et bredere bilde av ting. Jeg håper også at vi på modne kan diskutere pået annet nivå enn eksempelvis på "fødselsangst" hvor det tar helt av og er direkte ubehagelig å klikke seg inn.

 

[gammel røy]

Var dette ment å være provoserende?

 

Det spørs vel hvordam man ser på dette forumet:

 

- som et forum for utveksling av erfaringer/bekymringer, tips etc. (a la hva er duotest osv.), eller

- et forum for debatt

 

evt. begge deler.

 

Jeg tror vi er litt få som deltar her, så det blir lite aktivitet på siden- noe som gjør debatt vanskelig.

 

Du kan jo komme med et kontroversielt tema som du vil ta opp og se om noen andre er interessert....

 

 

 

[Ellebettemor]

Jeg synes kritikk ikke bør undertegnes anonym. Forøvrig er jeg enig i at man kan diskutere flere spennede temaer. At vedkommende som ønsket å vite hvorfor man valgte duotest m.m. ble kritisert så kraftig, skjønner jeg ikke helt- Det er en interessant problemstilling. De som synes det blir for personlig, kan jo bare unnlate å svare.

[Gjest]

Ser ikke noe provoserende i inlegget ditt,

 

men selvom man er i moden alder som blivende mor behøver man ikke å ha erfaring i rollen, og da er det godt med bekreftelse på selv de mest dagligdagse spørsmål. Litt kløing på ryggen kanskje, men det kan man vel tåle av sine medsøstre? Selv er jeg helt grønn i graviditet, min erfaring lener dessverre mer mot abort, men det er vel ikke det vi er her for å diskutere?

 

Allikevel helt enig i at "sterkere saker" også bør kunne tas opp! Har du noen forslag?

 

Mors rolle i samfunnet. Sterke kvinners inflytelse i samfunnet på de feminine prinsippers premisser. Hvis kvinnen har hovedansvar for barns oppvekst, hvorfor ser verden ut som den gjør i dag? Hvorfor har politikk og forretningsliv vært mannsstyrt og skakk-kjørt? Var det morsmelken? Hva har kvinnene lært sine gutte- og pikebarn? Gjør de hva mor og far lærer dem, eller det motsatte? Hva kan mødre gjøre for at verden skal bli bedre? Kan de/vi gjøre noe som helst? Er det deres/vår oppgave, eller skal de/vi holde oss til de nærmeste? Hvordan fungerer kjærligheten til barnet? Er den befriende, selvstendiggjørende, kvelende eller fraværende? Gjør jeg det jeg gør for mitt eller barnets beste? Vil fargene barnet omringes med påvirke dets humør, dets utvikling? Barn vokser opp under de mest umulige forhold, uten mat, uten husly, uten foreldre, da har de vel alle forutsetninger her til lands. Pedofili? Må sivil ulydighet til for at barnets fremtid skal trygges? Våger jeg i så fall det? Kan karriere og morskap begge være suksessfulle på samme tid? Er rollen som statsminister eller rollen som mor viktigere? Hvorfor har mammarollen så lav status? Tenk om barnet er skadet til den grad at jeg ikke kan hjelpe det? Tenk om det skades, og jeg ikke får vite om det? Hva skjer med barna når fremmede mennesker tar vare på dem fordi vi har annet å gjøre? Eller når de man tror man kjenner tar vare på dem? Hvordan kan vi bli bedre mennesker for å bli bedre mødre? Hva forventes av vordende mødre? Bør noe forventes av dem/oss? Er ansvaret som mor undervurdert? Man må ha førerkort for å kjøre bil, vise til cv for å vaske gulv, men for å bli mor holder det å vite hvordan mannens kjønnsorgan passer inn i ditt og la det stå til. Eller finne et prøverør.

 

Jeg tenker på så mangt, men er usikker på om det er her jeg skal ta opp slikt... tror vi har godt av å støtte hverandre, i saklige, hverdagslige, trivielle, vanskelige, jordnære, fantasifjerne og provoserende undringer.

 

anonym med alias

[Bella¨^ -med to små rosa-]

Av terminlisten ser vi at det er ca 40 stykker som føler seg hjemme her i dette forumet, i tillegg er det nok endel som er innom uten å ha skrevet seg på. Så debattanter er det.

 

Spørsmålet er så hva forumet brukes til - min bruk er todelt:

 

1. I disse første ukene av svangerskapet hvor få vet om det, får jeg utløp for min trang til å snakke om hemmeligheten og alt den fører med seg. Dette blir da gjerne trivielle og "kjedelige" ting, som kvalme, søvnløshet, hormoner osv.

 

2. Informasjonsinnhenting. Da jeg ble gravid med snuppa som nå er ti mnd gammel, åpnet det seg en ny verden da jeg fant dette forumet. Her møtte jeg første gang på begrep som duotest, forstevannsprøve mv. Forumet ga meg viktig info om det å være moden gravid, info som ikke er lett tilgjengelig for å si det mildt. Jeg har av forståelige grunner mindre behov for infoen nå i andre graviditet, men fordi det var viktig for meg første gangen bidrar jeg gjerne til å videreføre viktig info til førstegangsgravide etter meg. Dette er da kanskje kjedelige innlegg som svar på duotester og når man bør gå til legen første gang osv.

 

Jeg har foreløpig ikke hatt behov for å diskutere tema av mer intellektuell karrakter enn dette - men de som har et slikt behov er selvfølgelig velkomne til å åpne debatt! Ytringsfriheten lenge leve!

 

Selv forbeholder jeg meg retten til å ikke ytre meg, selv om det da fører til et tannløst forum etter noens mening. Disse får da heller hoppe over innlegg med min signatur, da dette sikkert er triste greier..

 

Uansett - jeg ønsker dere alle en riktig god helg!