Ufør og adopsjon...

[Anonym bruker]

Er det noen her som er uføretrygdet som har blitt / holder på å søke om å bli godkjente som adoptivforeldre?

Vi holder på med søknaden vår,men har blitt fortalt at det skal mye til for å bli godkjent så lenge en er uføretrygdet. Sykdommen jeg har hemmer meg ikke i å ver en god og aktiv mor.. Trudde også det var slik at dem skulle se på helheten i en familie,som fks at der eventuellt ikke mor kan stille opp kan far stille opp??

[Anonym bruker]

Sånn som jeg har forstått adopsjonsreglene så handler ikke adopsjon om å skaffe foreldre et barn, det handler om å skaffe barn gode foreldre. Og nå som det stadig er flere som søker om adopsjon, mens det på den andre siden bare blir færre barn som frigis for adopsjon så sier det seg vel nesten selv at det å bli godkjent bare blir vanskeligere og vanskeligere.

 

Hvis man får velge mel. foreldre til et barn hvor begge er i jobb, eller foreldre hvor den ene ikke kan jobbe pga. sykdom så er det dessverre ikke så vanskelig å tenke seg hva resultatet blir...

[Gjest]

Hei )

 

Det er ikke at du er ufør som skal være årsaken til at dere blir godkjente eller ikke. De ser på helheten, men det er nok kanskje litt vanskeligere å komme gjennom "nåløyet". Dette har vært diskutert på ønskebarn sine sider, og noen har jo blitt godkjente selv om den ene var ufør. Du kan lese litt mer her:

 

http://www.fub.no/forum/showthread.php?p=256169

 

Lykke til. Håper det beste for dere )

 

 

[silke77]

Er i samme situasjon, vi skal sende søknaden til bufetat før jul, vi håper at vi blis godkjent pga min sykdom...

[Anonym bruker]

hei.

sjønner at det blir sann at folk i jobb får adoptere før uføretrygdede, men syns det er synd.

eg har vokst opp med en mamma som har vert uføretrygdet og ho er verdens beste mamma,har alltid vert hjemme og kunne stille opp 100 prosent for meg og min søster. ho har slitt og hatt sine tunge stunder på grunn av smerter,men det viste ikke eg før eg blei voksen.ho har brukt all sin egnerge og tid på oss barna. eg vokste opp før sfo og alle barna gikk hjem til tomme hus etter skolen, men hos meg var det alltid noen hjemme og derfor samlet alle barna seg hos oss om ettermiddagen og gjorde lekser og spiste skiver med sylte på eg ser på meg selv som heldig som har vokst opp med en mamma som var uføretrygdet.. håper dere alle får muligheten til å bli mamma. tror de som har slitt i livet ofta kan ha mer å gi og setter mer pris på små ting. og har rikelig med tid og kjærlighet. lykke til:)

 

 

 

[Anonym bruker]

delvis ufør (30%) - vurderer å søke

 

det spørs vel på de totale ressursene til familien. Er man fullt ufør er man vel så dårlig at det å skulle ivareta et barn fort kan bli en ekstra belastning. De jeg kjenner som er fullt uføre fungerer fysisk (eller eventuelt psykisk) ikke spesielt godt og ville/kunne/burde ikke fått adoptere.

 

Ser med en liten tass i huset at min beskjedne uføregrad gjør at belastningen på far blir langt større enn i de fleste andre hjem med barn jeg kjenner til

 

Som en skrev - det er barnet som skal få foreldre som "virker" ikke foreldre som skal få et barn som virker....