Medisinsk abort

[Mokki]

Er det noen her som erfaring hvordan man blir behandlet på Stavanger U.sykehus når man tar medisinsk abort? Får man være der en stund etter medisinene, er personalet ok osv.??

[Sanguinary]

Vet ikke om det er forsent å svare på dette, men gjør det likevel.

Fikk vite jeg var gravid på mandag (24/10) og fastlegen mente etter undersøkelse at jeg var 6 uker på vei. Pga. sterke smerter ville sykehuset ha meg inn til innvendig ultralyd med en gang. De fant ingenting galt med fosteret, men bestemte meg for å ta medisinsk abort (lang historie). De var utrolig imøtekommende og flinke til å gi informasjon. Fikk ikke sett bilder av fosteret siden jeg skal gjennom abort og de mener at det blir tøffere etterpå om man ser bildene. De fant ut at jeg var 8, ikke 6, uker på vei, så jeg fikk tid med en gang. På tirsdag (i går/dagen etter) fikk jeg tlf. fra poliklinikken for å bekrefte timen, med beskjed om at jeg kan ombestemme meg, hvor jeg skal møte, hva som skjer ect. Skal inn om 6t og ta den første pillen og ha en mer utfyllende samtale. På fredag skal jeg legges inn og få utført selve aborten (dette er valgfritt. Du kan gjøre det hjemme om du ønsker). Får seng på rom, men ikke enerom. Får ha besøk om jeg ønsker det og kjæresten min får være på avdelingen hele tiden. Personalet på 4C var utrolig hyggelige.

Gruer meg noe forferdelig til selve aborten, har grått hele tiden i ett døgn, men er trygg på at jeg får god pleie og bra oppfølging.

Jeg ønsker deg lykke til med et eventuellt valg.

[Anonym bruker]

Jeg fant ut at jeg er gravid i går (25/11). Tenkte først at dette barnet skal vi beholde, men etter natten og dagen i dag har jeg innsett at det nok blir abort på meg. Jeg har aldri gjort det før og synes det er en fryktelig tung avgjørelse. Det var derfor godt å lese at en blir tatt godt vare på SUS. Skal ringe fastlegen i morgen tidlig for å få satt i gang prosessen. Tenker på deg, Sanguinary. Forstår gått at du gruer deg. Det gjør jeg og. Men vi må være sterke og trygge på at vi har tatt den avgjørelse som er riktig for oss. Klarer dessverre ikke å signere med nick'et mitt. Beklager.

[Sanguinary]

Anonym,

Så jeg hadde en liten skrivefeil i det forrige innlegget mitt, jeg mente jeg fant ut om graviditeten 24/11, ikke 24/10.

Jeg forstår deg så inderlig godt! Jeg ønsker selv barnet, men pga. helseproblemer kan jeg ikke ha barn nå. Jeg går også på en del medisiner og jeg vet ikke hvordan dette har påvirket utviklingen av fosteret.

Tok den første pillen for ca.12t siden nå. Alt gikk greit under det lille "møte" på poliklinikken, var rolig og trygg på min avgjørelse, men det var utrolig vanskelig å ta den pillen. Jeg begynte å gråte og trengte 10min for å tenke gjennom saken på nytt og snakke litt mer med sykepleieren. Det var faktisk ikke valget om å ta abort som var det vanskeligste, det var å svelge den tabletten. Hun var veldig tålmodig og minnet meg på grunnene jeg hadde oppgitt for aborten, og sa at jeg måtte huske på det og ikke glemme hvorfor jeg gjør dette. Etter det tok jeg en blodprøve, reiste hjem og har sovet siden. Føler meg grei i formen, har bare hatt noen veldig lette menssmerter innimellom. Det var godt å få sove litt siden jeg bare har sovet 5t tilsammen fordelt på to netter. Nå er det ingen vei tilbake.. Det er forferdelig sårt, men jeg vet at jeg gjør det rette valget.

Hvor langt er du på vei, vet du? Jeg ønsker deg inderlig lykke til. Kommer til å skrive om hvordan alt gikk på enten fredag eller lørdag.

[Anonym bruker]

Sanguinary.

Jeg er ca. 6 uker på vei. Var hos jordmor i går og fikk ultralyd og det var hun som fant ut hvor langt jeg var på vei. Jeg har allerede 3 barn og den minste er under ett år. Forrige svangerskap var vanskelig fysisk og psykisk. Jeg er så redd for å gå inn i en ny depresjon og derfor orker jeg ikke tanken på dette svangerskapet. Samtidig er det så fryktelig vanskelig å skulle si nei til et liv.

 

Ringte til fastlegen min i dag men hun var ikke på kontoret. Var ikke tilbake før på mandag. Kunne få time hos vikaren, men det orker jeg bare ikke. Fastlegen min kjenner meg og historien min og jeg orker ikke å skulle forklare meg for en ny lege. Må nok derfor vente til mandag. Var veldig instilt på å få satt dette i gang før helgen, men, men.

 

Jeg forstår så godt at det var vanskelig å ta tabletten, men nå er det heldigvis gjort for din del! Jeg gruer meg masse både til tabletten og det som kommer noen dager etterpå. Jeg har heldigvis en mann som støtter meg. Jeg håper at du har noen som kan støtte deg i denne vanskelige prosessen. Tenker på deg!

[Sanguinary]

Nå er min dag kommet i morgen og jeg må si at det blir nok ikke så vanskelig som det var i natt, for meg er nok det verste over nå.

Alt gikk greit fram til 0100 tiden i natt, hadde kun noen lette menssmerter, men etter det ble de kraftige og jeg klarte ikke reise meg på noen timer pga. svimmelhet. Fikk meg en knekk da jeg begynte å blø. Jeg ønsker jo egentlig dette barnet og når jeg startet å blø ble jeg hysterisk og grepet av panikk og anger. Jeg bare tenkte om og om igjen at jeg har drept barnet mitt, hvordan kunne jeg gjøre det, jeg beklager, hva er galt med meg, herregud, jeg dreper barnet mitt! Jeg var alene og ringte til en venninne som kom og satt med meg i natt, hadde ikke samvittighet til å ringe kjæresten siden han skulle på jobb og skal ta fri på fredag for å bli med. Nå har jeg ikke så vondt, men har litt kraftig blødning.

Har også slitt litt psykisk selv for noen år siden og jeg tror det egentlig hadde vært best for meg å ventet litt og heller fjernet det kirurgisk. Man slipper å svelge tabletten og alle følelsene som kommer med vissheten om at barnet dør inni deg. Det er sikkert ikke likt for alle...

Jeg gruer meg ikke til smerten i morgen, jeg vil bare bli ferdig med det nå. Få det ut.

 

Ja, det er nok best å vente til fastlegen din kommer tilbake. Man slipper å diskutere det med fremmede.

Jeg er glad du har en mann som støtter deg, jeg kan ikke forestille meg hvor vanskelig dette er for noen som må gjennom det helt alene.

Jeg tror du gjør det rette valget her med tanke på depresjon og det at du har tre andre barn som har behov for deg.

Det føles veldig godt å snakke med noen som går gjennom det samme. Kan jo snakke med venner, men ingen av dem har tatt abort og kan derfor ikke sette seg inn i hvordan det er.

La meg få vite hvordan det går og vit jeg er her om du trenger noen å snakke med.

[Anonym bruker]

Tenker veldig på deg i dag, Sanguinary. Det er godt å vite at du har kjæresten din med deg.

[Anonym bruker]

Sanguinary, sendte deg nettopp en personlig melding. Orker ikke skrive mer på dette åpne forumet.

[Sanguinary]

Anonym;

Prøvde å svare på den personlige mld. men jeg vet ikke om den gikk igjennom. Om du ikke har fått den så kan jeg prøve igjen i morgen eller vi kan utveksle mail og skrive der

Alt gikk bedre enn jeg trodde i dag.

[Anonym bruker]

Har foreløpig ikke fått meldingen din. Er ikke så dreven på akkurat det så jeg vet ikke hva som kan ha gått galt :-)

 

Det var godt å høre fra deg og at det gikk bedre enn du hadde trodd. Har tenkt mye på deg!

 

Har prøvd å ikke tenke så mye i kveld. Har sett på TV og hatt en fin kveld. Sjekker postboksen min igjen i morgen for å se om meldingen din har gått igjennom. Ha en fin kveld/natt!

[tg85]

Jeg ble fryktelig dårlig tatt imot på stavnger universitetssykehus og jeg og kjæresten reiste helt til arendal (!!!!) fra sandnes for å få tatt abort. Der ble vi skikkelig godt tatt imot. Det var en helt annen varme der.

 

Men en påkjenning med den laaaange bilturen...

 

[Mokki]

Hos meg gikk det galt av seg selv for en tid tilbake. Ble behandlet veldig bra på Stavanger U. sykehus.... Tok bare en time fra jeg ble sjekka til utskrapning fant sted. Så ble positivt overraska hvor fort det gikk. Etterpå var de påpasselig at jeg fikk smertestillende og etterhvert mat og drikke.