Tar lett til tårene!

[Ronja-73]

Er ei påkjenning dette her med aborter, utredning og prøving påan igjen. Er veldig følsom og tåler lite. Braut sammen i gråt på jobben i går også, og det er ikkje så bra. Er det andre som har det slik?

[L prøver igjen har blitt mamma]

Kjenner meg igjen der.... Utrolig hardt psykisk dette... Skal til utredning om et par uker, og allerede har jeg søvnløse netter - er livredd for å få svært negative resultater! Tenker på det med barn og graviditet tusen ganger daglig, og føler at det snart er alt tilværelsen dreier seg om! Vil ikke ha det slik, men det er bare sinnsykt vanskelig å unngå...

 

Men på den andre siden tror jeg det (til en viss grad) er sunt å slippe ut noe av sorgen, sinnet og gråten: For meg har det vært terapi å være åpen og ærlig om det jeg har opplevd det siste året. Passer kanskje ikke for alle, men det har gjort min tilværelse lettere, spesielt de dagene jeg har vært skikkelig nede.

 

 

[Gjest]

Hei Ronja-73

 

Det er helt naturlig å gjøre det. Spurte gynekologen i går om det var normalt å være slik 4 uker etter utskrapningen. Han svarte at jeg var unormal dersom jeg ikke var det.... Så da føler jeg at jeg har "lov" til å gråte litt innimellom. Det går heldigvis lenger og lenger mellom hver gang.

 

Det er en kjempe påkjenning både fysisk og psykisk det vi går igjennom. Selv om jeg har en nydelig adoptert sønn, og var startet på adopsjon nr. 2, gledet jeg meg enormt når jeg fant ut at jeg var gravid. Og ukene gikk, og gleden ble større. Var som å få kortslutning, rett og slett. Så nå prøver vi å få energien tilbake igjen. Og det hjelper å vite at vi kanskje snart får et svar.

 

Lykke til videre som prøvere! Håper virkelig på det beste for dere.