Mistet uten miste

[nygift87]

Hvordan skal jeg forklare dette uten at det blir for langt..

 

Fredag 26 Sep fikk jeg nesten bekreftet at jeg var gravid etter 2 månders misstanke om dette, selv uten positiv graviditets test (ved at doktoren kjente på livmoren min) og sa hun trodde jeg var i 12 uke. Men tirsdage etter var jeg hos gyn for jeg hadde så vondt og begynt å blø da viste det seg at han trodde det var en graviditet utenfor livmoren, og jeg ble sendt rett opp på ullevål for å bli videre undersøkt. Der ble jeg lagt rett på opperasjonsboret nesten men før dette ble jeg jo klargjort til opperasjon og der lå det nybakte mødere som akkurat hadde tatt keisersnitt og jeg hørte babyene gårte og stolte pappaer som tok bilde. Den følelsen av at "nå mister jeg" og sammtidig høre en nyefødt baby som gråter nei det er bare ikke beskrivelig med ord.

 

Da de "åpnet" meg fant de ut at jeg hadde en ganske stor cyste så heldigvis var jeg ikke gravid utenfor livmoren... men...

 

Dette høres sikkert HELT teit ut men jeg har det ikke godt nå, jeg føler at jeg har mistet den lille uten å egentlig ha mistet. Orker ikke se store mager å babyer. Og egentlig så ønsker jeg bare å bli gravid "igjen" men mannen er ikke helt klar da vi bare er 21. Men føler meg så tom.

 

Måtte bare få det ut. Får dere som har lest "helt i sjokk" på 1. trimester så vet dere dette fra før. Ville bare kanskje høre om det er noen i samme situasjon eller noe liknede?

[MMAA]

Hei!

 

Jeg var gravid og mistet i MA i uke 13, jeg fikk bedskjed i ettertid at det var en mola, det vil si at det aldri utviklet seg noe foster, bare en type morkake som tok all näring, som en godartet kreft.

I 3 måneder gikk vi rundt og var lykkelig gravid, vi skrev lange navneforslagslapper, vi pratet vel nesten ikke om annet. Og selv om det ikke var noe foster der, så er jeg helt sikker på at det var en liten sjel der. Og den mammakjärligheten som vokser opp i en i det man blir gravid er jo helt forunderlig fantastisk!

Du har all rett til å si at du mistet et barn....og du at du föler deg tom er helt forståelig... og at du får lyst til å pröve å bli gravid igjen er helt normalt... Jeg forstår deg godt, og jeg sender noen gode tanker til deg!

 

Vi hadde akkurat startet å skulle lage barn igjen da vi fikk brev om denne molaen fra sykehuset, og pga den så må jeg vente i minst et halvår för vi kan pröve igjen. Jeg er ingen tålmodig sjel, så det er veldig vanskelig. Eneste måten er å akseptere og fortsette....tiden snegler seg avgårde, men nå er det snart bare 4 mnd igjen å vente....

 

Å väre 21 er ingen hinder for å bli gravid, det er en flott alder å få barn igjen! Man er klar når man er klar... Men om din mann ikke er klar, så er det vanskeligere... dere får snakke masse sammen, kanskje han syntes det var en töff opplevelse han også... og trenger litt tid på å fordöye det... menn er vanskelige å finne ut av, men å mase hjelper sjeldent.... du får helle bare forföre han litt å se på "jordmödrene" på tv så han blir babysyk Men om du må vente litt, så får du tenke at det er bedre at mannen er klar enn ikke....Og så får du bruke tiden fram mot at du skal bli gravid på å ta vare på din kropp og sjel!

 

lykke til og goood klem!

[nygift87]

Tusen takk, er godt å dele opplevelser med noen som har gått igjenom noe av det samme.

Det rareste er at jeg er utrolig redd for at jeg ikke kan bli gravid "igjen" eller at noe skal gå galt.

Mannen har sagt at vi kanskje kan begynne prøvingen i Jula og det er jo bare 2 månder til, så føler med deg ved at man må vente selvom det er litt anderledes for meg da..

 

Kanskje vi ses på 1, trimester etter hvert da:o) det får vi hvertfall håper )

 

 

[MMAA]

Hei igjen!

 

Håper alt går bra med deg! Og at du föler deg litt bedre

 

Det er viktig å dele sine opplevelser med noen, man har et enormt behov for å prate om sine fölelser når det skjer slike triste ting ...

 

Det er veldig normalt og gå rundt å bekymre seg, selv om det helt sikkert er helt topp og kroppen er helt klar for å bli gravid Det kan hjelpe å gå til en god gynekolog, som kan sjekke alt fra livmor til eggstokker og si til deg, "det ser helt normalt ut dette!" Jeg ble så letta da legen sa disse ordene til meg etter molaen, at jeg fölte meg superlykkelig!! Etter det har jeg ikke värt bekymra i det hele tatt!

 

2 måneder å vente går fort, det Så spennende! Verdens beste julepresang!! Bruk tiden til å gjöre deg klar Spis folat, slutt med ppiller om du går på det, gå på trening eller på tur i skogen! Ta lange bad og pynt deg litt ekstra kos deg med kroppen

 

Da håper jeg også vi sees på 1 trimester om ikke så alt for lenge, vi begynner prövingen i februar Snart bare tre måneder igjen! Hurra!!

 

klem!! og Lykke til!!

[nygift87]

hei igjen )

 

Så utolig koselig det du sier takk ) Vi har faktisk bestemt oss for å prøve nå vi, for passer bra med sommerbaby pga studier ) Snakket masse om det med mannen og han er også klar å enig så jeg håper det klaffer denne månden ) Skal si fra jeg )

 

Går hvertfall mye bedre nå som vi har bestemt oss da lever jeg liksom ikke i uvisthet:o) Å har verdt hos gyn å han sa at alt var bra )

 

Send meg en meld når dere får det til da:o) Kosleig å høre:o)

[MMAA]

åååå!! HURRA!!!!

 

Så fantastisk at dere skal lage barn nå :) :) Med en gang!! Såå utrolig spennende!!! Lykke til så masse!! Du får sende en melding du og når du har blitt gravid!!! Fantastisk at mannen din ville så raskt!!! Heelt underbart!!

 

Sommerbabyer skjönt

 

Lykke til såå masse!!!!

 

Klemmer!