Adele Sofie?

[Gjest]

Synes det er så vakkert :-)

[prebs]

Ja, det var fint : )

[Gjest Siklerotte]

Synes jeg òg - kunne lett gitt datteren min Sofie som mellomnavn også - men det funket ikke her;)

[sonne]

Sofie er fint, men er ikke så glad i Adele. Allikvel synes jeg for så vidt det klang fint sammen

[Baby<3]

Adele Sofie var fint sammen, passer kjempe bra til Ava Mathea også =)

[Vannmann35]

Koselig navn :-)

[Gjest]

Takk for svar

 

Pappaen til nurket i magen heller veldig mot nettopp Adele Sofie disse dager :-)

[sommerfugl4]

Liker ikke adele, men sofie er nydelig. Ta heller Ada Sofie, du liker jo det så godt:) nydelig navn det

[Cornelianelia]

Hvis hun har en Ava fra før, er det kanskje litt rart å kalle en lillesøster for Ada???

 

Adele Sofie er kjempefint. Litt tungt hvis dere vil bruke hele dobbeltnavnet til daglig, men det skal dere kanskje ikke?

[Gjest]

Skal ikke bruke begge navnene til vanlig, nei.. Men med storesøster har vi noen ganger byttet litt på å omtale henne under første fornavn og andre fornavn (en "greie" innad i familien) - så mulig vi gjør det med Adele Sofie også - om vi får jente, da.

 

[Gjest Siklerotte]

Er det ikke veldig identitetsforvirrende for ungen å bli kalt det ene og det andre? Bytte på navn?

[Gjest]

Jo, det er nok det..

 

Men hele bakgrunnen for dette virvarret (som jeg omtaler det som) var at ungens farmor ikke likte Ava og som en følge av det bestemt gikk inn for å kalle ungen bare Matea (oppkalling fra farens side, og hun ga tydelig utrykk for at hun likte det navnet best under hele svangerskapet - hennes "hevn" for at vi da brukte Ava før Matea var å kalle ungen bare Matea etter at hun var født - snålt nok, hun er noe for seg selv, den dama, det kan jeg skrive undre på).

 

Uansett, vi som foreldre bruker bare Ava (evt. Ava Matea) - men så har vi svigermor som bare sier Matea. Lille er (heldigvis) ikke så mye med denne farmoren, ellers hadde vi måttet satt foten ned og sagt at det blir forvirrende for henne. Men, så har det seg slik at i barnehagen til jentungen bruker de ofte begge navnene på barna, derfor er hun vandt til å høre Matea også, så av en eller annen merkelig grunn reagerer hun på det og, men det tar lenger tid og det er ikke alltid hun registrerer at noen tiltalter henne da..

 

Uansett, poenget er derfor at vi synes det er ålreit med et andre fornavn vi liker godt, spesielt også fordi barnehagen til eldste og også vi tidvis bruker begge navnene - og også farmor som bruker det andre navnet nærmest på "trass". Det er selvfølgelig vårt valg, men dette er ei dame som er staere enn gjennomsnittet, for å si det sånn.

 

Regner med at dette ikke blir noe problem etter hvert som hun blir litt eldre, men nå er det nok en smule forvirrende - spesielt å bare bli kalt Matea, ja.. Om hun av en eller annen grunn skulle mislike Ava, har hun også muligheten til å bruke bare Matea når hun blir eldre.

 

[Anonymmammatil3]

Er egentlig ikke så glad i dobbelt navn..men dette klang godt sammen!

[Gjest Siklerotte]

Aha, merkelig barnehage - hvem gidder å si to navn om de ikke må, liksom. Hadde aldri funnet meg i slik oppførsel fra farmor, men dere om det. Det er uansett en god ide å være konsekvent på navnebruk og sikkert en ide å være noe streng til barnehagen òg - men bruker de fornavnet så er det vel lite problem. Jeg vokste opp med å forholde meg til to navn (første fornavn brukt av mor og hennes familie + alle i Norge) og andre fornavn brukt av min far + hele hans familie + alle mine venner. Selv om jeg automatisk lyder begge navn like bra - og tidvis bruker begge, sliter jeg egentlig med å identifisere meg med det ene eller andre navnet. Det tror jeg ikke er så bra i lengden. Det blir så mye frem og tilbake. For i Norge brukes det ene, og i England brukes det andre - og selv nå (etter 19 år) er det veldig forvirrende.

[Gjest]

Synes også det er merkelig, i alle mine venninners barns barnehager bruker de bare det navnet de må (evt. begge om det er bindestrek..). Vi har egentlig ikke giddet å henge oss opp i det, da det ikke akkurat er ulikt henne å ha sterke meninger og ikke helt respektere andres synspunkter på ting.. Visste vel egentlig at det ville bli "bråk" når vi navnga lille, men så lenge vi er fornøyde, kan hun få kalle ungen Matea de få gangene i året de møtes..

 

Barnehagen bruker (selvsagt) begge fornavnene, har faktisk aldri hørt de bare har sagt Ava - enda så konsekvent jeg er med å bare bruke det i dagligtale når jeg snakker med barnehageassistentene. Synes nesten det er litt slitsomt at de ikke kan si "Kom da, Ava" og ikke "Kom da, Ava Matea" - tar jo omtrent dobbelt så lang tid, hehe. Er flere barn på den relativt lille avdelingen som også har dobbeltnavn, og de har det nå for seg at de skal bruke begge navnene på barna. (Kjekt der det er to Leah'er f.eks, men ingen i barnehagen som heter Ava annet enn min, det vil jeg i alle fall tippe..).

 

Kan godt forstå hva det er du snakker om, ja. Jeg tror jeg hadde hatt samme "problem" om pappaen min og vennene mine kalte meg f.eks. Matilda og mamma og hennes familie kalte meg Julie. Tror heller ikke det er så bra i lengden, derfor er vi konsekvente på at hva enn det er som skjer, skal Ava være med i omtalen av jenta vår. Bare svigermor som som sagt er unntaket.

 

Hvorfor har du blitt tiltalt ved ulike navn, egentlig? Kan ikke være like greit å vite om man er en Matilda eller Julie, uavhengig om Julie eller Matilda er første fornavn. Der ga du meg en tankevekker - skal si til de ansatte i bhg. at de bare kan bruke Ava, jeg. Er for øvrig også en Mathea på avdelingen, så kan virkelig ikke skjønne hvorfor de da må tiltale henne ved begge navn, kan jo være at Mathea reagerer når de roper "Ava Matea" og A.M. reagerer på "Mathea" - de er bare knappe to (uten at jeg vet hva de tenker og mener om akkurat dette, da)

[Gjest Siklerotte]

Jeg vet jo hva jeg er - men jeg kunne ofte si at jeg heter "bla bla" - når jeg egentlig i prinsippet ble tiltalt ved det andre navnet på f.eks skolen. Det var forvirrende uten tvil, nå i dag er det jo ikke et problem på samme måte. Dog, jeg kan finne på å si at jeg heter noe annet enn det jeg egentlig bruker i Norge, eller omvendt med England. Ikke at det har så mye å si sånn egentlig.

 

Tja, fordi moren min som er halvt norsk ville ha et navn som på sett og vis hadde tilhørighet til Norge + katolisismen, så hun og faren min kranglet mye om det. Han likte ikke det (ei heller er det så fint på engelsk) - så han fikk hans navn og hun fikk sitt - og de brukte hvert sitt navn. Automatisk ble det til at jeg brukte navnet han ga i England da det var der jeg bodde og det som passet best. De andre navnet som moren min tiltalte meg ved er jo norsklydende - så det ble forbundet med Norge og norsk. Er vel litt mer automatisk. En tåpelig uenighet fører til mye dumt.

 

Jeg dobbeltnavn på datteren min når jeg snakker til henne - fåtall av andre som gjør det. Forvirrer henne jo ikke, sålenge jeg bruker fornavn som alle andre. Så det er nok ingen skade.

[Gjest]

Synes det er koselig å bruke begge navnene, men har dessverre blitt til at vi sjeldent gjør det. Egentlig litt synd, men pytt heller. Nå gjør de jo det allerede i barnehagen, så kanskje vi bør "innføre" det hjemme også.. Dårlig vane vond å vende :-)