Noen som har barn som har blitt født med alvorlig Fødselsasfyksi?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

[2barnsmamma og hestemamma]

Ja, jenta vår hadde det da hun ble født,ble gjenopplivet og sendt til Ullevål til hypotermibehandling.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Samme her. Bare at hun ble ikke behandlet med hypotermibehandling. Fordi hun rett å slett var FOR syk.. Hun fikk multiorgansvikt, Nyresvikt, svikt i milt, total leversvikt,tarmperfarasjon,blokkeringer i galleveiene..

Var på ullevåll i 3 mnd.Og kan ikke rose neo nok.

Hvordan går det med jenta deres nå??

Var dere der lenge?

[2barnsmamma og hestemamma]

Huff,ble det så mye med deres ja, nei vi var der i 2 uker,neo avdelingen der er helt supre,ikke for noenting at den avd blir betegnet som norges beste,vi fikk så god kontakt med særlig en av pleierne, trude het hun.

Vi ble forespeilet at det var veldig ille, så de første dagene var helt forferdelige med å ikke vite før de fikk svar på prøver og sånn, MR viste flere skader og arr på hjernen, og de sa vi måtte forbrede oss på den ene sykdommen verre enn den andre, men jenta vår overrasket alle og kom seg så veldig bra,og nå er hun ett halvt år og det ser ut til at alt går bra enda, MR ble tatt i sommer også og den viser fortsatt skade, men det ser ut til at den raske behandlingen hun fikk hjalp henne masse, det som truer nå er hun har stor risiko for å utvikle cerebral parese, men fysio har ikke oppdaga noe enda og hun har gått jevnlig 2 ganger i måneden,men vi er klar over at det kan komme ting etter hvert.Hvordan er det med deres da?Multiorgansvikt høres forferdelig ut, og 3 mnd på sykehus, huff for en start. Jeg skal binge nå, men jeg kan skrive mer i morgen og sjekke om du har sett dette innlegget....

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Måtte bare lese tråden fordi jeg har lest i mine papirer etter fødsel at Jonas hadde truende Fødselasfyksi. Dere kan kansje forklare hva det vil si, da jeg aldri har funnet et enkelt svar på nettet.... Ingen som sa noe om det engang, var ikke på noe nyfødt avdeling og ungen var tilsynelatende helt frisk, bortsett fra gulsot...

[2barnsmamma og hestemamma]

Asfyksi som følge av fødselen er når barnet blir født og virker livløst,apatisk og reagerer ikke på omgivelsene,siden du skriver Miss Fat, at din baby hadde truende asfyksi så var det kanskje nære på,fosterlyden sank eller steg over det normale på slutten av fødselen?Den siste timen lå min baby veldig høyt, grensa er 175 i hjertelyden på babyen før det blir akutt keisersnitt, min baby lå på 170 og et par over og kom ikke over den såkalte grensa, men ble altså født med komplikasjoner, på sykehuset senere i samtale med lege og gynekolog på vakt den kvelden, så sa de at keisersnitt burde blitt tatt alikevel, men det er lett å si i ettertid...

[2 hjertegull :)]

Jeg får så flashback til min fødsel for litt over 7 mnd siden når jeg leser dette, at tårene mine bare triller...

Mia fikk ingen skade... Tror jeg da.. Ingen har sagt noe...

Først gikk jeg åtte dager med rier, uten at noen ville gjøre noe for å hjelpe meg.. Da var jeg allerede på overtid, så de kunne jo for faen ha satt meg i gang! Når det da endelig skjedde noe, så lå jeg 36 timer i fødsel.. Epiduralen fungerte ikke, så eneste jeg hadde var dårlig lystgass.. Jeg fatter ikke dem som frivillig føder uten smertestillende..

Da jeg hadde 8 cm åpning falt fosterlyden.. Tre ganger på rad under rier, da tok han legen skalpeprøve av hodet hennes, og fant ut at hun var stresset og hadde oksygenmangel, og at det var hensiktsløst å begynne med tang.. Siden fosterlyden ble så dårlig så ble det hastekeisersnitt med full narkose... Jeg føler meg så jævlig snytt for finalen.. Jeg var så redd.. Så redd...

Men min samboer mener de sa at hun gråt da hun kom ut, for det er en ting jeg ikke kom på å spørre om sånn passelig ruset etter narkosen,og etterhvert ammetåke.... Og under samtalen med jordmor etter fødselen så sa hun at hun ikke hadde oksygenmangel.. Så sånn sett så var vi jo heldig.. Det gikk helt fint både med meg å Mia.. Men bare det å lese om deres babyer, jeg vet ikke hvorfor, men det bringte tilbake så mange følelser hos meg.. Redselen for at noe skulle være galt...

[Mikitussa]

Jenta vår satt fast ved skuldrene og det endte med 1-2 min uten oksygen, hjertestans og gjenoppliving på sykehuset. Hun ble liggende på intensiven i 2 uker, men det ser ut som om det har gått bra i ettertid. MR viste en bitteliten blødning, men de mente at det hadde gått bra med henne. Men til tross for dette så er vi selvfølgelig veldig på vakt hele tiden. Hun er nå 5 måneder og virker helt normal, men etter en sånn tøff start så har vi jo ingen garantier for at hun vil fortsette å utvikle seg normalt. Vi går til ekstra kontroller på helsestasjonen i tillegg til oppfølging på barnepoliklinikken på sykehuset, men som sagt så ser det ut som om alt har gått bra. Krysser fingrene :-)

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Vannet mitt gikk onsdag 23 april i år på formiddagen.. Hadde ingen smerter så fikk beskjed om og ta tiden , dusje slappe av og komme etterhvert.

Dro inn på ctg og fikk beskjed at det var ingen fremgang og fikk reise hjem igjen, torsdag var vi tilbake igjen på morgenen på ny ctg og enda ikke noe fremgang, så jeg ble sendt hjem IGJEN og fikk beskjed om og komme igjen senere på kvelden. Samme skjedde på kvelden og fikk beskjed om og komme igjen på Fredag`s morgenen.. FIkk da beskjed at jeg ville bli satt igang med piller da det enda ikke var noe fremgang.

KL 17.15 får jeg første modningspilla og får beskjed om at neste skal tas etter 4 timer. Så jeg sitter og venter på en fødestue.

Kl 21.00 kommer det ei skikkelig grinete jordmor og sjekker fremgangen. Og forteller meg at BEKLAGER vi har ikke nok folk på vakt denna helga. SÅ vi må avbryte igangsettelsen og begynne igjen i morgen. Dette aksepterer jeg ikke og lager et rent helvete oppe på fødestua.

Jeg sier at hvis det er sånn det skal være at de ikke har tid til min fødsel så drar jeg på et annet sykehus. Og fikk beskjed at det måtte jeg bare gjøre."Fritt sykehusvalg i norge vettu"...Jeg dro der i fra og fikk tlf etter 15 min om og komme tilbake.

Etter 2 timer dro vi tilbake og fikk en skikkelig cocktail til å sove på .

Som også tok bort de sterke riene jeg hadde hatt de siste timene.

Våknet lørdag morgen og fikk pille nr 2.

Kl 20 hadde jeg 5 cm kl 23 hadde jeg full åpning.

Over 3 timer med pressrier og et barn som ble trykket fast i bekkenet. ( de så hodet hele veien) men trodde liksom hun ville komme ut . Noe jeg sa ikke kom til å gå etter 30 min pressing.

Endte i hastesnitt.. nesten 20 fra de gikk inn til de klarte slå henne opp igjennom vagina og få hun opp av magen.

Var livløs og måtte bagges..

Ble overflytta samme døgn til ullevåll. Og fikk beskjed om at hun mest sannsynlig ikke ville overleve transporten.

I 5 uker fikk vi beskjed om at ingen som er så skadet har mulighet til og overleve. Det finnes ingen lignende tilfeller som er i samme nivå som dette. Derfor hadde ikke legene noe og gå etter.

Etter 3 uker med prøver og operasjoner, ble vi overflyttet til rikshostpitalet, der de skulle få prøve seg , siden ullevåll ikke visste mer de kunne gjøre.

Etter 2 uker med et rent helvete på riksen var vi endelig tilbake på ullevåll.

Og var her i 3 mnd..

 

 

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Påskebaby..

 

Det jeg også tenker på denne CP `en men men.. Hun lever og det er det viktigste.

Husker så godt særlig en natt da hun måtte gjennopplives. Og jeg sa "bare overlev".. om du blir blind , døv, multihandycapet eller lignende så bryr jeg meg ikke jeg vil bare ha deg med hjem.

Mens pappa sa " du skal få alt du peker på om du overlever"

Så utfordringene får vi bare ta underveis.

Vi skal på MR den 16 oktober på sjekk og se om noe er forandret..

Greit og følge opp hodet også..

 

Har du vært innom Neo etter du var der? Skal til oslo neste uke eller uka etter og besøke avdelingen..Merkelig nok så tenker jeg på de hver dag. Og "savner" tiden..Alt var så trygt og godt..

[2 hjertegull :)]

Vet du hva, jeg vet ærlig talt ikke helt hva jeg skal si... Vet du ikke egentlig "prater til meg", men jeg blir så rørt, så beveget, av å lese dette.. Og jeg blir rett og slett veldig lei meg..

Mia sto og så langt nede, at jordmor måtte stå å dytte henne tilbake for at legen skulle få tak rundt skuldrene hennes..

Det som er rimelig ille i din historie, synes jeg, var den meggete jordmora som beklaget at de ikke hadde nok folk på vakt.. Den er for dårlig!!! Selv om jeg er klar over at det er tilfellet flere steder i norge.....

 

Jeg vil bare få lov å ønske dere all mulig lykke til videre!

Håper så inderlig det går bra med dere!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Det går bra:) tusen takk.. Synd du måtte oppleve det tøft du også

Men godt at alt har gått så bra...

[2barnsmamma og hestemamma]

Hei Lilo....

Ja, vi og tenkte at det viktigste er at hun lever,men det var masse rare tanker i hodet, man blir jo selfølgelig like glad i om ikke enda mer i et barn med funksjonshemming hører jeg folk sier, men de tvar ikke akkurat en sånn start vi hadde sett for oss, fikk noen tanker om at jeg som hadde gleda meg til å vise fram en frisk baby til familie og venner så skal sånn skje,så ble det litt flaut på en måte, men den tanken gikk heldigvis fort over.Aller forventer bare at når en får en unge så er alt bare bra,nå fikk vi masse meldinger fra folk og venner og folk vi nesten ikke kjente og de lurte på hvordan det gikk og det ble så mye mas, jeg skjønner jo at de var like "spente" som oss på å få vite hvor stor skaden var, vi prøvde jo å være positive, men det ble ën veldig hard påkjenning.Det var særlig to episoder jeg reagerte veldig på mens jeg var på Ullevål, uttalelser fra nærmeste familie, f.eks bestemora mi, da hun fikk vite at ungen mest sannsynlig fikk hjerneskade og ble funksjonshemmet, og mamma skulle ned og besøke oss så sa bestemora mi at mamma fikk ringe da hun hadde vært hos meg og sett ungen og fortelle om den var funksjonshemmet,mamma sa at ja men man vet ikke helt hvordan ungen blir, men bestemor sa (som jeg reagerte på) at ja men du ser jo på ansiktet på ungen om den er det!!!Husker jeg ble så sint,for hver gang jeg snakket med henne så spurte hu hele tiden hvordan ungen så ut, nei helt normal sa jeg,ligner på vår familie,men en da slo hun seg ikke til ro med hva jeg sa. Hun tenker at en unge med funksjonshemming er mongo,eldre folk altså,hun har sett unger med Downs og trodde det var sånn, fikk høre senere også at hun ikke ville si til folk hun kjente at ungen kanskje fikk en skade for det var skamfullt å ha en SÅNN unge.Og den andre situasjonen var at min onkel som står meg nær ikke sendte meg gratulasjonsmelding en gang, syns det var så rart og jeg spurte mamma og hun syns også det var rart, men hun ringte han og han sa at han syns ikke det var riktig og gratulere noen med baby sålenge det var noe galt med den,for vi ville jo ikke være glade ove rå ha en sjuk unge! Hørt sånt! Men særlig de to episodene gjorde at jeg kom skikkelig i forsvarsposisjon og jeg ve t jeg fikk skikkelig morsfølelse og knyttet meg veldig til den lille jenta vår,så det gjorde meg sterkere, men jeg glemme rikke de kommentarene fra bestemor og onkelen min,kommer ikke til å gjøre det på en stund.

Men tilbake til Ullevåll.....jeg avtalte den dagen jeg dro ut fra sykehuset at jeg skulle komme innom og hilse på i sommer da jeg skulle på ny MR, gledet meg masse til å hilse på kjente og vise fram for bra det gikk med vesla,siden alle trodde det kom til å bli så ille og så går det over all forventning og hun utvikler seg perfekt, og så hadde jeg ny kjole og alt på vesla,troppet opp etter undersøkelsen bare for å finne ut at absolutt alle vi hadde hatt med å gjøre var i ferie eller hadde kvelds og nattevakt, ble så skuffa. Vi også savnet den intensiv avdelingen da vi dro, var så trygt der og flinke ansatte, vi ble overført derfra til vårt lokale lille sykehus i hedmark, og der likte jeg meg ikke, vi var der bare et par tre dager men jeg klarte ikke å slappe av der, følte ikke de hadde like god kompetanse og erfaring med sånne tilfeller.

Husker da jeg gikk i gangen der i sommer for å se etter kjente sykepleiere så var det jo som vanlig fullt på rommene med bekymrede foreldre og syke barn stakkar,syns så synd på de,vet akkurat hvordan de har det.

Dette her ble jammen meg langt.....

[2barnsmamma og hestemamma]

Forresten Lilo, du vet at dere ikke får svar på MR før om ca ei uke etter dere har tatt de MR bildene?Hver onsdag går legene sammen og ser gjennom de flere hundre bildene som blir tatt, og så sender de resultatet til fastlegen dere har eller som i vårt tilfelle så ble de sendt til barnelegen på sykehuset vårt. Fikk en sammenligning fra første MR og den nye....

Ser barnet deres "normal" ut nå, utvikler seg bra på helsestasjon og sånn?De er jo så opptatt av den hodeomkretsen og ved større hjerneskader vil den vise avvik når omkretsen blir målt, vet jeg er like nervør hver gang de måler den, og puster lettet ut når kurven viser at den er helt normal....CP er som sagt en lurende fare, men jeg er faktisk bare glad for at det ikke ble verre,det verste syns jeg var at hvis hun ble grønnsak i hodet, ikke ville kjenne oss foreldre eller lammet i rullestol for resten av livet.

Med den rette behandling idag så kan CP holdes veldig bra i sjakk,derfor er det så godt å vite at fysio sjekker ho veldig nøye hver annen uke og vil evt oppdage muskelforskjeller raskt og legge treningen deretter.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Vi kom også fra et sykehus på hedmarken? Elverum..

Kanskje der du var? Muligheten er stor for føden på elverum er noe av det værste jeg opplevd i mitt lit.

ja vi har tatt MR før. Og bildene vil bli sendt til barnelegen på sykehuset hvor vi har all oppfølgning.. Jeg reagerte på hodet målet at hun virka så liten og hodemålet har stangert i 2 mnd på 39,5 så helsesøster ringte med engang når vi var der. Men må si jeg er svært skuffet.

Hun har vært alvorlig syk og har enda leverproblemer ol. ENDA tar det 1 mnd fra henvisning til vi har fått time.

Er missfornøyd med både oppfølgningen og måten og bli sett på av Elverumsykehus.

Vi går også til fysio, Og i følge alle distanser ligger hun 1mnd + forann i utvikligen.. Så er ikke beskymra sånn sett. Men dette hodemålet..

Vi kom også fra et sykehus på hedmarken? Elverum..

Kanskje der du var? Muligheten er stor for føden på elverum er noe av det værste jeg opplevd i mitt liv..

 

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Vi var på ullevåll til midten av juli

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

you got mail..mai..

[2barnsmamma og hestemamma]

Hei Lilo, ja det er jammen meg godt gjort for jeg og fødte på Elverum!!!!Aldri mer, jeg vet jeg snakket på det da jeg var på Ullevål at jeg har en bekjent fra elverum som det samme skjedde med,og hun fødte i påsken og da sa de at jada, vi har hatt flere fra Elverum sykehuset her, godt gjort, sykehusdet der er ikke så digert, og dessuten hadde det bare vært 17 tilfeller på det året de har prøvd ut den hypotermibehandlingen, og altså sier de at flere har kommet fra elverum, kan jaggu meg begynne å lure på hva de driver med der oppe,jeg var også misfornøyd med føden, vannet mitt gikk og jeg var inne til kontroll,ikke sterke nok rier og sendt hjem, greit nok for fostervannet var klart og jeg var i fin form og ikke feber,kom tilbake senere på dagen og det samme,dro hjem.Riene ble omtrent borte på natta og tok seg opp igjen da vi dro inn igjen, men ikke sterke nok denne gangen heller, så jeg dro hjem, men på vei hjem så ble jeg syk,kasta opp og hjemme fikk jeg så sterke rier og tette at jeg bare måtte ringe og si jeg kom inn igjen,de sa hele tiden at det var ikke tid for meg å føde,måtte få sterkere rier,men tilslutt ble jeg lagt inn og de ville jo ikke sjekke åpning pga infeksjonsfaren når vannet har gått for så mange timer siden,og jeg ble så frustrert. Jeg er da egen og da vet du, nekta å ha smertestillende.Tilslutt fikk jeg pressrier, de sjekka åpning men bare 4 cm,lå med pressrier som var helt forferdelige i over 3 timer,trodde jeg skulle kvele jordmora som ikke virka engasjert i det hele tatt,jeg hadde jo ikke født før men jeg prøvde si at jeg følte at noe ikke var som det skulle, og at kunne de ikke prøve å se om noe var galt, men de undersøkte meg ikke for det var helt vanlig at sånt kunne dra ut siden jeg var førstegangsfødende og de hadde jo vært med på sånn før og jeg hadde ikke akkurat mye å slå i bordet med.

På samtaler etter fødselen sa jeg flere ganger at jeg syns det tok så lang tid og at jeg mente de kunne ha gjort noe før, de skulle ha hendelsen oppe i ett sånt styre, men det var intern og vi ville aldri få vite om noen rutiner ble endret på. jeg var fast bestemt på å klage saken min inn for fylkeslegen og få ordentlig undersøkelse av saken men sambo sier at sålenge hun ikke har en diagnose akkurat nå så visste han ikke om det var noen hensikt,men jeg vil egentlig klage.

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Syke greier.. jeg holder på med klage til fylkeslegen

Har heller ikke hatt samtaler med føden men har først nå fått alle papirer etter å måtte gå igjennom en advokat.. de nekta gi meg alle papirer..

Kanskje vi kan snakke på PM? greit og dele erfaringer. siden vi også har fødet samme sted? om du vil?

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

www.123hjemmeside.no/lillemirakel om du vil se

[2barnsmamma og hestemamma]

Jeg leste forresten igjennom en gang til det du hadde skrevet,helyt utrolig likt faktisk,for de så hodet til vesla mi også i åpningen og de sa at jada, det er bare en liten kant som må flates ut og så er det full åpning, men tida gikk og gikk og jeg sa at noe må være galt,og når hun tilslutt kom ut så hadde hun stått skakt i bekkenet og jeg hadde fått så skryt for at jeg var flink til å presse, men til ingen nytte, jeg presset jo som et helvete mens hun stod skakt, stakkars lita,du skulle sett det hodet hennes,akkurat som hun hadde en hatt oppå,skikkelig kul,og jeg lå og pressa sånn i over 3 timer, fikk først beskjed når jeg fikk pressriene at siden det ikke var åpning nok måtte jeg ikke presse,men åssen klarer man å holde tilbake pressrier da?Herregud.Svensk jordmora mi.Jeg skal ikke på det sykehuset mer hvis jeg skal ha en unge til, lillehammer neste da.Kanskje vi har samme barnelege også?Bergenser,mørk med briller, Tveiten....

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

ja lars tveiten, tadeus og anne haga er barnelegene våre..

 

[2barnsmamma og hestemamma]

Hei igjen, ja vi kan sende hverandre PM, "gøy" i den forstand at vi har opplevd noen likheter i våre fødsler på samme elendige sykehus...nå skal jeg sjekke linken du la ut...

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

påskebaby du har pm

[2hærligegutter]

Sitter her og leser deres fødselshistorier, og tårene triller. Jeg syntes det er helt ille at sykehusene venter så lenge med å sette igang en fødsel, spesielt etter at vannet har gått eller man har gått med rier i mange dager.

Ser at dere venter litt på å finne noe som har gått galt, noe en gjerne gjør etter en sånn fødsel og gjenoplivning osv.

Jeg har en gutt som har CP, det var ikke noe spesielt med fødsel, han ble tatt med KS 10 dager før terminen da vannet gikk, det var ikke haste snitt, han lå i seteleie derfor KS. Det var ingeting i følge fødselen at han skulle hatt cp, vi tenkte heller ikke noe på det, dette var jo vår første så vi viste ikke så mye om hvordan en baby skulle være. det vi ser nå er at han var ikke noe glad i å ligge på magen, han hadde ikke noe særlig styrke i beina, klarte ikke stå i fanget f.eks. Lillegutt nå har gjort det siden før han var 3 mnd (med støtte selvfølgelig). Det som var som gjorde at vi begynte å reagere på at noe var galt var at han ved 8 mnd ikke klarte å sitte på gulvet uten støtte. Tok da kontakt med HS og fikk time hos fysio og videre til Habiliteringstjenesten som har med cp å gjøre i fylket. det ble kjapt enighet om at det var dette det var. Det eneste som var feilen hos han er at han er stiv i musklaturen i bena og noe i h. arm. Han er frisk og fin ellers, han er med de andre ungene i skogen og overalt ellers, han løper riktig nok ikke like fort som de andre, men det tar han med godt mot. Han er i dag snart 6 år og har begynt i 1 kl. han har ikke noe spes, tiltak i skolen, han får bruke pc som hjelpemiddel etterhvert men ellers ikke noe.

CP har mange grader, det er ikke sikkert at dere vil få en veldigfunksjonshemmet barn. men det er ikke de du ser,.

Håper at dette kan være litt hjelp med å se hva som kan komme.

Men jeg håper jo at deres små ikke skal ha fått noen varige men.

 

En ting til, gutten vår tok og MR og det var ingen synlige arr.