Har dere noen dere ser opp til/beundrer? (død eller levende)

[Anonym bruker]

Jeg ser opp til min mor, som er det sterkeste menneske jeg noensinne har møtt. At den dama fortsatt har godt humør, ståpåvilje og omtanke for andre etter alt hun har opplevd, er rett og slett bare beundringsverdig og fantastisk!

[Anonym bruker]

Min oldemor. Hun hadde det tøft under krigen. De bodde på et lite rom med to barn, de måtte adoptere bort et tredje barn under krigen.

Hun hadde en livsglede som smittet over på alle.

 

Hun er dypt savnet.

[Anonym bruker]

Eva Joly!

[Hikken]

Ingen kjent person, men hun som var ped.leder på den avdelingen jeg jobbet på i mine første år i bhg. Je var 17 og utrolig lite interessert i å jobbe hardt, og bhg. var bare en mellomstasjon før jeg vant meg en "ordentlig" jobb.

Hun har et fantastisk humør og en utrolig pasjon for jobben sin som smittet no voldsomt og hun er så utrolig dyktig i det hun gjør. Enden på visa var at jeg ble i den bhg i flere år før og bestemte meg for å bli førskolelærer!

[Anonym bruker]

Jeg føler akkurat det somme som HI for min mor. Hun er desidert det sterkeste menneske jeg kjenner. Det er ingenting hun ikke ville gjort for barna sine, uansett hvor mye vi (eller bare jeg...) driter oss ut. Hun gir aldri opp, og har veldig sterke meninger om stort sett alt.

[Anonym bruker]

Min mormor!

Styrke som få. Oppdro 7 egne barn og tok til seg ett til. Hjemmet hennes stod alltid åpent for alle.Hun hadde et stort hus som alltid var rent og ryddig. Det heftet aldri med noen ting. Hun stilte opp for alle. Ingen hadde noen sinne sett henne sint. Hun klaget aldri over noe. Ikke en gang da hun fikk slag hjemme. Hun skulle ikke på sykehus, for hun hadde gjester å ta seg av... Hun kjempet seg tilbake fra sykdommen. Desverre døde hun etter en operasjon noen år senere. Jeg kommer aldri til å glemme henne, og synes det er veldig synd at mine barn aldri fikk møte henne.

[Anonym bruker]

Mamma, så absolutt!

Som takler det å sitte å se på at mannen hun har vært gift med i godt over 25 år, sakte men sikkert dør.. (alzheimer) og klarer å ta seg av ham, av seg selv og av oss barna på samme tid.. vi er jo store nå da, men vi er jo her likevel, og trenger å låne penger av og til... lager middag hver dag uten å mukke! Hun har nettopp mista sin egen mamma og tantebarnet døde av kreft for noen år siden, som ble en ekstra påkjenning pga det nære forholdet til søstra som er mor til dette barnet.

Beundrer henne for hennes stå-på-vilje og hennes mot! Vet at hun har det tungt, men likevel prøver hun.

Og så beundrer jeg kusina mi som da døde av kreft. Hun var også bestevenninna mi, og hun hadde det så utrolig vondt av og til at hun ønsket å dø. Beundrer at hun klarte å late som ingenting for å beskytte oss mot bekymringer. Jeg selv klager for ingenting. Hun klagde ALDRI! Og det fordi hun tenkte på oss... for et utrolig fantastisk menneske! Utrolig sterk! Og utrolig savnet!

[Cat.68]

Snåsakall`n. Klarsynt og healer fra Snåsa. Jeg beundrer ham for sitt store hjerte, sitt engasjement, og sine fantastiske evner.

 

Min eldste sønn, for den kampen han kjemper, Han er knalltøff og har vist en stå på vilje de feste av oss ville avundes.