Svangerskapsforgiftningen HELLP og tanken på flere barn!!

[Margrethe1311]

Jeg lurer veldig på hvor mange det er her inne som har født prematurt pga HELLP, og hvordan det gikk med deres!? Og så lurer jeg da også på hvor mange av dere som vil ha/skal ha eller allerede har flere barn!?

Håper noen svarer. Trenger litt andre tanker og meninger om det..

[Vivan]

Hadde ikke HELLP, men alvorlig sv.skaps forgiftning uten HELLP som utviklet seg i racerfart. Gikk bare 1 uke fra jeg var symptomfri til jeg ble sendt med ambulanse til sykehus pga alle tegnene. Deretter gikk det 5 dager før de måtte hente henne ut med KS. Den dagen jeg "fødte" (føler liksom ikke JEG fødte..) var jeg i 32+0. Jentungen var for liten for aldrern pga sv.skaps forgiftningen og veide bare 1385 gram. Var kjemperedd hele tiden både før og etter fødselen. Kort fortalt en veldig traumatisk opplevelse hele graia. Og jeg ble liksom ikke rolig før 2-3 mnd etter vi kom hjem fra sykehuset. (Var på sykehus 6 uker)

 

Merkelig nok vil jeg gjerne prøve igjen. I utgangspunktet ville jeg så gjerne ha 3 barn. Dette var min første. Fikk beksjed på sykehuset at jeg måtte belage meg på svangerskapsforgiftning igjen. Synes det er litt rart at de sa det sånn når jeg hører 40 % for tilfeller som meg. Men forhåpentligvis sa legen det sånn for at jeg ikke skulle håpe for mye og bli skuffet. Men jeg belager meg altså på det, og vil i grunn bli lykkelig overrasket hvis jeg ikke får det igjen.

 

Har så lyst på minst 2 barn. Hadde mange søsken selv, og vil veldig gjerne at lilletulla skal ha minst et søsken. Har så lyst å føde normalt. Har så lyst å få et fullbårent barn. Men skjer ikke de to siste tingene så håper jeg i det minste at ting vil gå såpass bra at det første kan bli oppfyllt! Det viktigste er at ting går bra tilslutt - selv om ikke fødselen blir helt "perfekt".

 

Nå lurer jeg bare på NÅR vi skal gå for nr 2... Leste at det var mindre sjans å få sv.skapsforg hvis man blir gravid innen et år etter forrige fødsel. Men jeg ble anbefalt å vente for at kroppen skulle få hvile litt. Noen synspunkter på dette noen?

[mupert]

Hei!

Jeg fødte en sønn pga HELLP. Han er nå litt over ett år, født i uke 25+6. Det var kristisk når det skjedde både med meg og han, men nå går det fint med oss begge.

Jeg ble ikke frarådet fra legen om å få flere barn, og er vel der at jeg ønsker flere. Men selvfølgelig er man redd for at det skal skje igjen.

 

Har du født pga av HELLP? Hvor gammel er ditt barn?

 

[Margrethe1311]

Jeg fødte med keisersnitt pga HELLP i november 2006. Ei lita jente som kom i uke 28. Hun er snart to år og alt er veldig bra med oss nå, og har vært heldig at alt har gått bra fra starten av. Men det var veldig kritisk når det skjedde, og jeg ble så raskt dårlig at legene fryktet for livet mitt når de skulle ta ut jenta. Jeg syns det var så utrolig skummelt, da jeg også bare var 19år når jeg fødte henne, og det var ikke akkurat det jeg hadde ventet meg når jeg skulle få barn. Jeg vet at det er stor % sjanse for å få HELLP igjen neste gang og vet ikke om jeg tørr å gå igjennom det igjen. Jeg er redd det kan få verre nesten gang dersom jeg for eksempel skulle få det tidligere i svangerskapet, og kanskje ikke er like heldig når det gjelder sykdommer når barnet er så prematurt!

 

[GeneralSpringSkalle]

Huff, flere av oss her ja....

 

Jeg fikk hellp i 2002, hastesnitt i uke 32. det kom veldig brått, var kjempeskummelt. Jenta mi var heldigvis stor for alderen (1770g), og har det fint idag. Var på nyfødten i 5 uker.

 

Hun har vært myyye syk da. luftveier, astma(tungt medisinert) , allergier(anafylaksi, må ha epipen med over alt), sliter med urolighet, konsentrasjon og angst. men blir bedre for hvert år. Hun har vokst av seg matallergiene nå da )))) Er ei utrolig kvikk og sjarmerende jente med et litt sårbart blikk. Synet er nesten bra nå (hadde 3+ på begge øyne) og hørselen er ok, til tross for hyppige betennelser og skader på mellomøret. Hun er operert 3 ganger, og har blitt bedre etter siste gang

 

Jeg er nå gravid igjen. Får tett oppfølging av sykehuset, er i uke 26 straks (25+0 i dag)!!!

 

Jeg har vært kjempebekymret hele veien jeg... prøver å tenke positivt. er sykemeldt ut svangerskapet og tar livet med ro. Men har nå fått konstantert lett svangerskapsforgiftning og er til kontroll på sykehuset hver uke. De sier at jeg nok får for tidlig denne gangen også. håper de tar feil....Jeg er ihvertfall glad jeg har kommet så langt, og siden jeg skjønner alvoret er jeg flink til å være lat. Men merker at jeg kjenner ekstra etter hver dag, på jakt etter tegn....! Jeg vil ha et stort friskt barn til termin!!!

 

*krysser fingrene*

 

Hvordan er det med dere? er det andre som er gravide igjen etter Hellp???? Jeg ønsker også svar på hvordan det har gått i neste svangerskap!

 

Håper det går fint for oss alle jeg

 

klem

[Vivan]

Morigata - håper det går bedre denne gang, og at du går lengst mulig! Krysser fingrene for deg. Snart er jeg kanskje litt i samme situasjon. Har du fått noenn antydninger om "hvorfor" du fikk hellp sist? Skriver i tøddler, for vi kan jo ikke vite. Men har noen lege uttalt seg?

Også lurer jeg på om første mann var helt frisk i starten? Er så usikker på om vi kan regne med at alt vil gå bra med henne nå (er 7,5 mnd) siden hun ikke har vært noe syk enda og føler hun er sterk. Eller om de blir mer syke når de blir eldre. Mi jente er født i uke 32 som din. Men veide litt mindre.

[GeneralSpringSkalle]

Hei Vivian

 

Takk for omtanken!

Fikk vel aldri noe klart svar nei, de visste ikke. Har i ettertid hatt en søster som fikk det samme, hun har testet positivt på Leidenmutasjon, og trombofili, og går på blodfortynnende nå (hun er også gravid på nytt)

 

Jeg er ikke utredet på noe av dette men skulle visst vært det etter førstemann? går heller ikke på blodfortynnende, men ser mange gjør det etter alvorlig svangerskapsforgiftning... skjønner ingenting jeg. Har ihvertfall fått beskjed om at jeg må utredes etter dette sv.sk.

 

Jenta mi var nok mye syk fra starten av, helt fra vi ble utskrevet hadde hun søvnapnè, falsk krupp, feber hele tiden, natthoste, totalt tett nese(operert polypper to ganger) og veldig store konstant betente mandler, som også er fjernet. dren i ørene flere ganger, maaaaange betennelser, sliter med vann og trykkfeil i ørene.

 

dette hadde hun fra starten av, så kanskje du er heldig? håper det! ikke gøy med barn med pustevansker og konstant syk. Mtp oppmerksomhetsvansker, aktivitetsnivå, astma og allergier så kan jo dette vise seg helt frem til 3-5 års alderen... her fikk hun desverre det også. Det som er skumlest er anafylaktisk sjokk synes jeg. har fått det tre ganger siste to år, og de aner ikke hvorfor. Hun har også fått det første gang i narkose, og endte nesten på respirator. ved senere operasjoner har hun vært heftig medisinert med økt astmadoser(flutide som er kortison) og prednisolon og singulair (mer kortison).

 

Men som sagt så går det bedre ettersom tiden går. har begynt på fotball og får stå i mål litt når hun blir sliten på pga astmaen

 

vet ikke hvor mye vekten har og si i utgangspunktet, noen er vel mer heldig en andre, men det høres jo bra ut for dere foreløpig da! så bra:))))

Vær litt oppmerksom etterhvert i forhold til natthoste/slim og hyppige forkjølelser som ikke slipper, og aktivitetsnivået. men det kan som sagt komme om noen år til. men trenger for all del ikke gjøre det!

 

vanskelig å få sammenfattet alt uten å skrive så mye at du ikke gidder lese alt, så dette ble langt.

håper du ikke kommer i samme situasjon igjen, og fortell gjerne hvordan det går!

her slipper ingen ut før tidligst uke 37!!! hehe

 

[Vivan]

Tusen takk for svar. Jeg følte bare så med deg, for jeg tenker så mye på de som får nummer to etter et komplisert svangerskap nr 1.

Vi håper vi har vært heldige, men vi er veldig obs på at hun er født for tidlig med lav fødselsvekt, og har vært veldig foriktig med henne. Helt til hun selv gav uttrykk for at nå ville hun ha mer utfordringer. Dette skjedde rundt 6 mnd ukorrigert. Etter da virker hun å kjede seg sammen meg meg hjemme hele dagen og blir kjempeglad om jeg drar ut med henne på besøk etc. De første 6 mnd har vi vært litt forsiktige med hvor vi har dratt og har vasket mye hender, brukt sprit etc. Men nå har vi det ganske normalt (synes i hvertfall vi etter våre forhold) Hun har vært frisk hele tien som jeg sa og derfor så går ting fremover. Også med psyken til foreldrene Jeg har vært forberedt på det meste for å si det sånn Føler vi er verdens heldigste som ikke har hatt noen komplikasjoner enda. Vet det er mange som opplever det når ungene blir født så "sent" som uke 32, men siden hun var så liten som 1385 så har vi vært skeptiske og var for komplikasjoner.

[Margrethe1311]

Det er godt og se at det er fler her som har vært i en nogenlunde lik situasjon som meg. Jeg følte meg veldig alene når jeg kom hjem etter å ha fått HELLP og født ei jente som veide 925gram og var 36cm, i uke 28. Men det er godt å høre her at fler har vært igjennom det samme. Jeg syns det er en utrolig skremmende sykdom, som jeg skulle gjerne visst mer om. Men ingen kan fortelle meg noe. De sier bare at alt er så usikkert og de vet ikke nok om sykdommen til å fortelle og gi noe korrekt svar.

Jeg syns det er kjempe bra at det har gått bra for dere Vivian! Det er godt å høre

Jeg er så skeptisk til en nr to baby. Jeg er så redd for å gå igjennom det en gang til.

Har dere kun ho ene eller? Skal du ha fler?

 

[Margrethe1311]

Uff dere har ikke vært veldig heldige dere da morigata!! Håper det går bra for dere nå. Jeg satt litt med en klump i halsen når jeg leste. For jeg syns ingen fortjener å ha det sånn med barnet sitt, og aller minst fortjener jo barnet det. Men jeg håper dere koser dere sammen og nyter hver dag. Og så fiiiint at hun vokser seg bedre og bedre. Det er jo noe de sier om de premature, de vokser gjerne fra seg mye av problemene og sykdommene sine. Kroppen må vel bare sloss litt først siden den har vært igjennom litt mer enn andre.

Håper du får gå så leeenge som mulig med den i magen nå =) si til den at den får holde seg der til den er ment til å komme ut Jeg skjønner godt at du vil et stort og friskt barn som kommer til termin. Jeg skal krysse fingrene for deg

Jeg lurer liksom på om jeg skal tørre en gang til... og jeg misunner deg litt som har turt å velge å gjøre det...! du er ei modig og tøff dame i mine øyne, og jeg ønsker deg og familien din alt godt

 

stoor klem til dere

[GeneralSpringSkalle]

så koselig å dele med noen jenter her krysses alt for at det skal gå bra, og så håper jeg dere også får gode neste svangerskap. Vet ikke enda om jeg var modig eller ikke når jeg valgte å prøve igjen, men savnet etter flere barn ble bare sterkere og sterkere....

Angrer ikke på valget nå ihvertfall, og er veldig glad jeg har passert alle krisegrenser så langt og kommet meg 25 uker på veg, tross tegn hele veien.

Måler trykket hver dag nå.

 

klem til dere fra

[Anonym bruker]

fikk blodpropp i svangerskapet, var kvalm hele svangerskapet og så ble det svangerskapsforgiftning med innleggelse på sh. Deretter hastekeisersnitt og en drøss med komplikasjoner, så her blir det ingen flere egenfødte barn. På SH ville de imidlertid ikke sterilisere meg fordi det kunne jo hende jeg ombestemte meg (dvs. ingen ting i veien for å få fler), MEN jeg har nå et levende lite vesen som skal ha en levende mor. Jeg ser heller ikke poenget med å utsette meg selv for alle de smertene jeg har hatt. 4 nær døden opplevelser på 4 mnd holder for meg og omgivelsene mine!

[Gjest bissen]

Jeg hadde alvorlig svangeskapsforgiftning, var så dårlig at hjertet stoppet under keisersnittet. Litt utenom men..er det sånn at barn født under HELLP har større sjanse for sykdommer og senskader enn annen svangerskapsforgiftning? Vet ikke så mye om det jeg visst:) Lykke til til alle sammen:)

[Mummimamma - med 2 mummitroll]

Jeg fødte prematurt i uke 12 pga HELLP. Hadde alle symptomer på HELLP i over en uke, men ingen av de tre legene jeg var i kontakt med i denne perioden tok signalene på alvor (en av disse tre legene var en gynekolog!). Heldigvis tok jordmora mi signalene på alvor og jeg ble kjørt i ambulanse derfra til sykehuset. Det ble akutt haste-KS den samme dagen. Gutten min var 996 gr og 37 cm. Måtte være på NEO i 4,5 mnd før vi kunne ta han med hjem. Han har hatt nesten alle "startvansker" en prematur kan ha, bortsett fra hjerneblødning. Utviklet alvorlig spisevegring og måtte sondemates til han var et par år, først med nesesonde deretter gjennom PEG i magen. Han har vært mye syk med luftveisinfeksjoner pga dårlige lunger. Fikk bl.a RS-virus da han var litt over 2 år og lå da 10 døgn i respirator og kunstig koma. I dag er han 5 år og en helt vanlig gutt. Han er nå helt selv-ernært og går full tid i barnehage. De siste 2 årene har han nesten ikke vært syk. Det eneste tegnet på at han er født for tidlig er at han har fått skader på begge stemmebåndene pga ductus-operasjon og en traumatisk intubering som nyfødt. Dette har ført til at han ganske hes stemme, men snakker helt normalt.

 

Vi ble på ingen måte advart mot å få flere barn etter at vi hadde fått sønnen vår. Jeg ble fortalt at jeg vill ha noe større sjanse for å utvikle sv.skapsforgiftning igjen ved event et nytt sv.skap siden hadde hatt det før. Vi tok dermed sjansen på å få et barn til. Fikk fantastisk oppfølging både hos jordmor og jevnlige UL på sykehuset, annenhver uke fra uke 20. Fødte en datter 2 uker på overtid denne gangen, 4340 gr og 52 cm. Hadde ingen tegn til sv.skapsforgiftning denne gangen.

 

Lykke til:-)