Fler enn meg som er "DRITT" lei av å høre at vi er for unge?(litt langt)

[Jolina<3]

Jeg er nå 20 år, og jeg føler meg klar som et egg!

Ikke så lenge siden jeg hadde en MA, da var det ikke planlagt. Men nå prøver vi og håper på det beste.

Men jeg får hele tiden høre at jeg er alt for ung, at jeg ikke er klar nok og ikke hvet hva det innebærer å ha et barn. Jeg får høre at jeg kaster bort ungdoms tiden min, og ødelegger fremtia mi... jaja.

For det første, så er det jo meg selv som vet om jeg er klar eller ikke, jeg har lenge ønsket meg en familie (derav min egen ikke er så mye å skryte av), og føler jeg har funnet rette mann. For det andre så er jeg ikke dum... så klart vet jeg hva det inneærer å ha et barn. Kan jo lese om slikt, man ser på det som skjer rundt seg av unge, eller eldre mødre, hvordan de takler situasjonen. (Selv måtte jeg passe lillebroren min fra han ble født, han er nå tre år.)Og de kan ikke bare komme her å si at det bare er oss unge mødre som sliter. For vi ser jo fler og fler så og si mødre i moden alder som også sliter...

Og for det tredje.. jeg er jo ingen undom lenger.. ungdom/tennåring regnes fra du er 13 til 19. Jeg har festet fra meg om det er det de mener, jeg har ingen behov får å dra å feste eller dra på byen med "gjengen". Har sluttet med det, mye koseligere å ha en kveld hjemme med samboeren. Vil mye heller være hjemme med den vakre babyen vi ønsker oss. Fremtiden er hva du selv gjør den til enten du har unge eller ikke, vet om fler som har tatt opp studier når de er godt over 30 årene, men unger, jobb og det som følger med.

Vi er jo unge og sterke, vi har lenge igjen av livet.

Får visst ut mye aggresjon her, men føler jeg trenger det .. hehe..

Uansett så vil jeg bare tilføye at jeg synes vi skal være stolte av det valget vi har tatt, og gi blanke F* i de som ser ned på oss bare fordi vi er unge og vil være mødre!!

[Star83]

Lykke til med prøvingen og håper det klaffer snart,du er jo i dine beste år for å få barn nå!!!

[Jolina<3]

Tusen takk

Godt å se noen støttende ord;)

[mosmo]

hei

jeg skjønner veldig godt hva du mener

jeg blir 21 om en mnd og jeg er gravid etter en sa...

og jeg får høre hele tiden at jeg er alt for ung og at det er en tabbe som jeg kommer å angre på

jeg blir skikkelig irritert de vet ikke hva de prater om

det har ikke noe med alder, det har med modenhet

så bare stå på

 

[MammanTilKjetil]

hæ? hvilke folk er det som sier til deg at du gjør en tabbe du kommer til å angre på? de burde ikke snakke før de har tengt seg om flere ganger! hvem har noengang angret på at de har fått et lite barn. hvem får barnet i armene sine etter fødselen og tenker: "oi shit, dette var litt av en tabbe" ingen angrer på å få barn. + når du som er 21 år velger å få barn er det et valg tatt av en voksen. ingen har rett til å si at det er feil.

 

Jeg er jo 17 år og gravid og jeg blir så sint og irritert når folk spør meg om jeg ikke angrer på at jeg ikke tok abort siden det nettopp ble slutt med BF. Hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg får jo en sønn! Om folk ikke kan se hvor stort det er, er jeg jammen glad for at jeg kan!

 

Personlig så synes jeg at det er de på min egen alder som kommer med de teiteste komentarene og spørsmålene enn de som har unger, eller de som har barnebarn for den saks skyld, uansett alder! ALDRI har jeg angret på at jeg velger å bli mor nå. angrer heller på hvem jeg valgte å kalle venner som ikke greier å føre en samtale uten å si noe dumt og/eller lite oppløftende. eneste jeg skulle ønske var at jeg var noen år eldre. hvert eneste barn er en glede, og de som ikke ser det bør heller ikke uttale seg.

 

[Helen+LindaSofie]

da vi ble gravid kom det som et sjokk for all.. vi va jo bare 18 og 19 år.

Vi va alt for ung. Mora t barnefar ble fra sæ å sa at d hadd hu ikke håpa for oss osv.. sårende!! no e d 4 uka igjen t termin å dæm fleste har endra syn på at vi ska ha barn.. Dæm har merka korr vi har vokst, å d e ingen som sir at vi e for ung lenger. Men en ting har ikke forandra sæ å d e koss æ ser på mora hannes.. Hu såra mæ vældi!!

[stinemor87]

Jeg er helt enig med deg... Hvorfor skal andre blande seg inn i "hva som er best for deg"??? Jeg er 21 og jeg vet at jeg er klar for å få baby. Det skjer nok ikke enda fordi samboeren min vil vente til han er ferdig med utdanningen og har fått seg en jobb. Jeg kan ikke vente helt til jeg er ferdig, kan ikke beskrive hvordan det føles, men jeg er så klar. Alle som vil bli mødre vet nok hvordan det er, det skjer bare på forskjellig tid i hver enkelts liv. Noen er klare når de er unge, noen når det nærmer seg 30. Det er så individuelt at jeg synes ikke folk skal komme å prakke sin mening på andre (oss). Jeg vet hva som kreves av meg og faren, både økonomisk og psykisk. At man virkelig inngår en forpliktelse, at man mister den friheten man har når man bare har seg selv å tenke på osv. Men tenk på den gleden man har som foreldre, å føle at man har ansvaret for et lite liv, å gi barnet den omsorgen det trenger og støtte og hjelpe barnet opp gjennom livet dens. Selvfølgelig med alle problemer som dukker opp, livet er ikke en dans på roser. Men det kan bli hva man gjør det til:)

 

Ble litt langt, men da fikk jeg også fått ut noen tanker fra mitt lille hode.. Virkelig lykke til videre til deg, og alle andre unge og blivende mødre:)

[Nonsense]

Jeg er 19 år og gravid i 6. uke. Nå har jeg ikke fortalt det til så mange ennå, men det jeg synes er vanskeligst å måtte fortelle (siden folk spør) er at dette var planlagt. Folk skjønner uhel, men det føles ikke ut som folk vil forstå seg på at jeg ville det selv i min unge alder.

[Jolina<3]

Oi, jeg blir faktisk litt små rørt og må innrømme at jeg nesten får tårer i øyne når jeg leser innlegga deres. blit likosm så glad og stolt over min generasjon. (selv virker jeg som ei gammel kjærring som er LITT for følsom hehe).

Da besteforeldrene våres var unge var det jo vanlig å få barn,på denne alderen. Og det er de som klager på at vi er så unge... men men Jeg vil bare ønske dere alle LYKKE TIL med mors rollen. Er så glad for at jeg ikke er alene om meninen min:)

Og til deg helen19, så vet jeg hvordan du har det... at besteforeldren til barnet sier slikt er veldig sårende.. vet ikke hvordan eg skal si det til mamma når jeg blir garvid igjen...:S sånn som hu tok det sist. Men håper hun skifter mening når hun får se det lille vidunderet ditt^^

[Hormonelle Frikadelle]

Å! Det er litt deilig å se at det er andre som har det som meg der ute. Er 21 år og gravid i 13 uke, og mange av reaksjonene jeg får når jeg forteller venner og bekjente at jeg er gravid, er kommentarer som "oi, hvordan reagerte foreldrene dine på dette? mine hadde DREPT meg hvis jeg var blitt gravid når jeg var så ung!" og lignende. Spør om hvordan i all verden jeg har tenkt å klare dette her, om jeg ikke vil ha en abort osv. Det er sjelden jeg får et oppriktig "gratulerer, så hyggelig" Jeg merker at dette sårer veldig. Og bestevenninnen min begynte faktisk å gråte når jeg fortalte det! For så var "vår tid" over, og det var så synd for HENNE! Og hun spør aldri hvordan det går med graviditeten, hvordan jeg har det med det osv. Og det er NÅ jeg trenger det som mest. Er jo litt hormonell også opp i alt dette... Jeg blir helt oppgitt...

 

Heldigvis vet jeg godt selv at jeg kommer til å klare dette godt, og samboeren min, familien min og svigerfamilien støtter oss 200 %. Men det hadde vært fint om flere av vennene mine kunne være litt mer oppbakkende..

[Gjest]

20 år er da ikke for ungt!

Er det de rundt deg som skal styre livet ditt eller?

 

Fin setning jeg har lært meg: Jeg skal spørre om ditt råd når jeg trenger det!

 

Du kan bare avbryte personen midt i leksa h*n prøver å lære deg.

 

Og gi klart utrykk for at det der er ikke nødvendig å ta opp en eneste gang til.

Hva er galt med det da? er jo et fint spørsmål som du kan stille til nesten alt det negative de legger frem, og irriterere enhver person til vanvidd!!

 

 

Men man får mye pepper for å bli gravid i enhver alder!! Jeg er 24 og fikk virkelig høre det fra mange rundt meg. Men nå som jeg er i 6 mnd har folk gått over til å bli positive og støttende.

Jeg er nemlig ikke gift med barnefaren, og her er det vissnok uhørt!! Spiller ingen rolle om vi er forlovet og skal ha bryllup neste høst. Mange mener vi er for unge. Mange mener alt mulig forskjellig om dette. Men de får ha meningene for seg selv.

Fant jo ut at de som var minst støttende var utrolig sjalu på meg og ønsket selv å være i min situasjon.

 

Når man er over 30 får man hets for å være for gammel. Hva er rett alder da? En kvinne kan få barn i alderen 15-50. Menn kan få barn fra de kan ejakulere til døden. dvs fra 12-120år.

 

Men hva med gutta da? En mann på 58 skal bli pappa for første gang. Hva hører man da? Man hører: Det var jammen på tide at han fikk seg en arving.

En gutt på 16 da? Jøss så tidlig ute han var, han kan jo sitte på pub`n og feste med ungen når h*n blir gammel nok.

 

Det er kun vi kvinner som hetser hverandre for alder, hårfarge, vekt+++

 

Vi kunne lært noe av gutta, nemlig soldaritet! Støtt hverandre! Og be de bedreviterne om å dra dit pepper`n gror!

 

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg skjønner bare ikke dette med at folk må klage på at vi er for unge. jeg har heldigvis aldri fått høre noe sånt. hele familien min var kjempegiret da jeg ble gravid første gang. 20 år gammel. familien til sambo også. og ikke bare det, jeg får stadig høre av min mor at jeg er en mye bedre mor enn min tante, som faktisk fikk barn da hun var 40.

nå er jeg 22, venter nr 2 og har enda ikke fått høre noe om at jeg er for ung.

[bobobaby+Lucas og Nathalie]

jeg glemte å si. jeg tenkte akkurat det samme som deg HI. jeg var lei av å feste. likte meg mye bedre hjemme i sofakroken. men etter at jeg hadde fått barn, da fikk jeg plutselig behov for å feste igjen. mange steder jeg ville reise til osv. men det finnes jo barnevakter. så jeg kunne jo likevel ta meg en fest i ny og ne. og det jeg tenker er at når lucas er 18, og kanskje flytter ut. så er jeg 39. om 17 år har vi betalt ned huslånet. jeg er jo fortsatt "ung" når jeg er 39. og da kan jeg begynne å reise masse om jeg vil.som ellers folk ikke gjør før de er pensjonister.

[Jolina<3]

Ja suget etter festing kommer vel kanskje etter ungen er født.. men har allerede vært mye ute å reist helt fra jeg var liten, siden foreldrene mine er veldig glad i å reise... Fler steder jeg skulle likt å ha vært. men vil jo også at ungen min skal opleve det samme som meg, så tar gjerne med på en tur når jeg har tid eller råd. To fluer i en smekk:P Men, jeg har ikke mer enn vgs opplæring... skulle jo gått på skole fått en skikkelig uttdannelse..det jeg får mest hets for, men jeg er så lei skolen:( Føler jeg må være klar og motivert, ellers så kommer jeg ikke til å klare fullføre noe skolegang. Og innen ungen har egynt i barnehage, så er jeg da enda ung, og kanskje mer motivert til å gå på skole å få uttdannelse. Har en jobb jeg trives med nå... så skjønner ikke hvorfor folk ikke bare kan godta at vi vil ha unge..

[*TurtelDue*]

Jeg er ikke gravid selv, jeg er 19 har utdannelse og jobb, og ønsker å starte en familie så sterkt. Jeg har vært sammen med samboeren min i 3 1/2 år, vi har bodd sammen i 2. Han er 25 år gammel har jobb og utdannelse. Vi har kjøpt leillighet, og alt er på en måte på plass, det eneste som står i veien er reaksjonen til mine nærmeste, jeg vet ikke hvordan de vil reagere hvis jeg nå blir gravid. Og det skremmer meg.

 

 

jeg har selv 4 venninner i alder av 19- 23 som er gravid og som har fått noen herlige små guttebasser. Da jeg fikk høre fra bestevenninnen min at hun var gravid, gratulerte jeg og smilte bredt ,og viste henne at jeg var der for henne. Nå,19 år gammel, er hun gravid med nr 2. Hun er virkelig en supermamma. Og jeg er veldig stolt henne!

[Jolina<3]

Du kommer nok også bli en super mamma, heldig og, siden du sikkert får masse råd og tips fra venninden din. Da har du også god grunn til å være stolt av deg selv!

[Victorials]

Jeg synes slett ikke det er noe slit å få barn i ung alder....

Jeg har ei jente på 1 år og 8 mnd, og er 18 uker på vei med min andre.... Vidergående fullførte jeg selv om jeg hadde snuppa mi, og så ikke det som noe problem.

Jeg var 16 da jeg ble gravid med nr.1 og syntes ikke jeg var for ung da, og ikke synes jeg det når jeg nå er 19 og skal ha nr.2...

Jeg synes ærlig talt ikke fremmede mennesker har noenting med å fortelle andre hva de skal gjøre med sitt liv. Det er svært individuelt når man er klar for barn... Noen er klar tidlig, andre ikke før senere.

 

Ønsker deg masse lykke til med prøvingen... Har selv vært igjennom 2 MA, og vet hvor vondt det er....

Håper du blir mamma snart

[15 år og gravid :-)]

hei, jeg er faktisk 15!

mye yngre enn deg, men jeg syns at jeg er VELDIG klar.

det var ikke planlagd, men det betyr ikke at jeg måtte ta abort.

bare fordi de andre sier jeg er for ung. klart det, er kjempe ung!

et barn som for et barn, ja det har jeg hørt rundt omkring.

jeg klarer meg helt greit, er så forelsket i den lille prinsen i magen min, at jeg har nesten glemt om barnefaren, ja barnefaren er jo borte nå. ferdig med han, han vil ikke ta ansvar for barnet lenger, han sa at han var glad i førsten men nå har han forandret meningen sin. men uansett, jeg syns ikke at et lite barn kan ødelegge livet mitt som folk sier. guys.. its a baby! det er andre som ikke han ha barn liksom, bedre før enn aldri!

[Gjest]

Kjenner jeg blir sur av folk så slenge kommentarar i hutt å pine!

Eg blei gravide når eg va 16, fekk datterå mi rett itte eg blei 17. Hu e d besta i heile verden, ¨å meg å barnefaren (forloveden min) har kjupt leilighet å alt fungere fint får åss. eg har gått på skole, å e nå i lære. Alt e heilt supert!

Nå e eg gravide igjenn, straks 15 uker, å me glede åss vilt t d! e nå akkuratt blitt 19 år, så dåtterå mi e 2 i juni, og eg får ein t i november!!

Besta så konne skjed! :-D Så isje hørr på alt dritten så bler slengt. d e ditt eget valg, å någe du isje komme t å angra på !! :-D

[Studinen88 m/ gutt i magen ♥]

Jeg må bare få skyte inn at det "å være for ung" ikke nødvendigvis har noe med alder å gjøre. Det har med modenhet å gjøre. Likevel er jeg imot barn som får barn. En ting er å ta ansvar for egne handlinger, og at personer under 18 også blir gode foreldre, er det liten tvil om. Likevel er det feil å planlegge en graviditet når man som par ikke har et trygt sted å bo, stabil økonomi osv, helt horribelt spør du meg. Da er man plutselig avhengig av de fremtidige besteforeldrene på begge sider for å få det til å gå rundt, og det er ikke slik det skal være. For de som er så uheldige at prevensjonen ryker, er imot abort på slike vilkår og har en støttende familie rundt seg så er jeg heller ikke i tvil om at barnet kommer til å få det trygt og godt. Likevel er ikke det de ideelle rammene for å få barn.

 

Jeg synes at de viktigste tingene som skal være på plass før man planlegger en graviditet, er at man kjenner sin partner godt. Dvs. at man har bodd sammen en god stund og vet hvordan han/hun reagerer i det daglige. Det å få barn kan tære mye på et forhold, og da er det godt at man kjenner hverandre godt ut og inn først, slik at man er trygge på hverandre. Det neste er at man må ha en stabil økonomi. Man trenger ikke all verdens for å få det til å gå rundt, og utdanning er heller ikke essensielt for å få barn. Likevel må man ha en jobb slik at inntektsnivået ligger på en viss høyde, og at man slipper å havne på sosialkontoret i en alder av 19 år. Så må man ha et trygt sted å bo. Utover dette er det ikke så mye som trengs.

 

Når man er under 18 blir man ikke sett på som voksen, og at våre besteforeldre fikk barn og giftet seg som 16-17åringer er ikke et relevant argument i våre dager. Vi er "unge" lenger i 2009 rett og slett. Det er ingen som tvinger 13-åringen til å slutte på skolen for å starte å jobbe i familiebedriften lenger, heller. Det er svært få av våre besteforeldre som i det hele tatt har gått på noen form for realskole (ungdomsskole). Det er jo et krav i vår tid. Heldigvis. Dessuten er man tenåring fra man er 13-19, men man er ung omtrent frem til 30-årsalder.

 

Det finnes mange ressurssterke unge kvinner og menn som ønsker seg barn tidlig i livet, og all honnør til dem for det. Det er flott at ikke alle venter til de er over 30 før de starter reproduksjonen, og det er en deilig tanke å vite at man nesten er garantert å få møte fremtidige barnebarn mens man har helse til det. Livet blir ikke "ødelagt" av å få barn, men det er en enorm omveltning av livssituasjonen. Man kan ikke sove til kl. 12 på lørdag og søndag lenger, og man kan ikke bare bestemme seg for å dra på kino en halvtime før filmen begynner. Spontaniteten i parforholdet blir lagt på is i ganske mange år fremover.

 

Dette innlegget ble grusomt langt, men jeg synes det er så trist når unge mennesker ikke egentlig vet hva det vil si å klare seg selv på egenhånd før de sitter der med ansvaret for et annet lite menneske. I bunn og grunn har ikke de vordende besteforeldrene noe å si så sant man har fylt 18, så derfra er det helt og holdent opp til hver og enkelt. Og igjen. Det har ingenting å si hvor god mor man blir ut fra alder. 18-åringer kan være bedre mødre enn 35-åringer og motsatt.