Huff!! Så utrolig slitsomt med rolig baby i magen...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Som jeg har skrevet en del om tidligere, så har jeg en svært så bedagelig liten frøken inni magen, som er svææært variabel hva aktivitet angår... Hun har sine aktive dager, m masse romsteringer og tai-chi bevegelser, og dette gjør jo selvfølgelig meg super-happy, og jeg nyyter å gå gravid (på tross av svær mage, bekkenvondt, halsbrann osv..). Men så kommer disse rolige dagene m jevne mellomrom, og disse dagene er grusomme. Går konstant rundt m hånden på magen for å kjenne etter liv, men siden hun er rolig, er d selvfølgelig ingenting å kjenne.. Kan kanskje kjenne et par små dult på morgenen, før d er muuusestille hele dagen, og da snakker vi maaange timer, før hun kvikner liiitt til sent på kvelden og gir meg noen få bevegelser til.

 

Så d blir litt for mange bekymringer på rolige dager, og dette er veldig belastende- jeg blir rett og slett sliten psykisk av d. Humøret er på bunn, og jeg klarer nesten ikke tenke på annet enn om lille jenta har d bra der inne... Sist helg ble mer el mindre ødelagt pga dette, vi var på besøk hos noen venner i en annen by, men hun var så rolig så rolig hele helgen at jeg ikke klarte å kose meg skikkelig m besøket- så kjipt, for jeg vil jo ikke ha d sånn!!

 

Dette er også en dårlig helg, dagen igår ble mer el mindre ødelagt pga lite liv, hadde laget god middag til min kjære og vi skulle kose oss, men istedet ble d tårer og bekymring. Er nå 37 uker på vei, og hun har jo vært sånn "av og på" hele tiden, så prøver jo å trøste meg m at dette er hennes mønster osv.. Men ikke alltid like lett! Føler ikke at jeg kan drive å fly avgårde til føden hele tiden heller.. Så d er ikke så gøy dette her, blir altfor mange negative tanker på de rolige dagene, i tillegg til at jeg sliter m å sove da, pga tanker om hun fortsatt lever osv..

 

Så gleder meg enormt til å få henne ut, få henne i armene mine, så jeg kan SE at hun har d bra, puster osv.. Og da blir vi også TO om oppgaven, for d føles litt ensomt å være alene m ansvaret om jeg kjenner nok liv osv (min kjære er jo så søt og sier alltid at "hun har d bra, du har jo tross alt kjent henne litt idag, osv..) Men ikke alltid like sikker jeg da.. Huff, ikke lett dette!! Gleder meg ikke til de neste 3 ukene m venting hvis d fortsetter slik nei..=(

[Bobla74]

Har det nesten helt likt :-( Vært på 2 ekstra kontroller/UL på grunn av dette. Litt av problemet her er at jeg ikke kjenner spark i det hele tatt, har stort sett ikke kjent det. Kjenner kun når det turnes i magen .-)

 

Sist jeg var på UL så legen "Oj, dette var litt av et spark, det kjente du vel godt" Nope, kjente ikke noe jeg...

 

Her om dagen så jeg plutselig en fot som sparket godt ut fra magen (godt synlig utenpå) Kjente ikke noe... På første ekstra kontroll jeg var på sa legen at jeg nok var av dem som ville kjenne mindre spark enn gjennomsnittet. Hadde med plassering av morkake ++ å gjøre. Jeg var så godt beskyttet innvendig mente hun :-) Ikke at jeg har lagt på meg spes mye...

 

Så er nok litt mindre bekymret nå når det blir rolige stunder, men litt slitsomt er det.

[Stine667]

Kanskje det hjelper og spise litt sjokolade? Da kvikner de vel litt til.. Ellers kan man prøve og spise litt saftis eller lignende, for hun bør jo reagere litt på at det er kaldt?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Tjaaa...Sjelden d hjelper egentlig, har prøvd d meste, trust me=) Virker som om hun er litt sta på akkurat d punktet, for jeg kan dytte på magen og spise så mye søtt som jeg bare orker uten at d trenger å gi noen respons...

[Herkules]

Vet litt om hvordan du har det, men her er det stortsett lite liv hele tiden. Det må nesten være mer stressende å ha på og av, for da vet du jo at du KAN kjenne noe.

Jeg derimot føler at jeg bare kjenner det dårlig men at det sikkert skjer noe inni der:9

 

 

I går var det store bevegelser i magen og jeg lurte på om det var babyen eller magen/kynnere .

 

skal man reagere på endret mønster også altså mer action?

[Bobla74]

Har prøvd dette jeg og uten hell... Ettersom jeg ikke kjenner sparkene, bare turning og dansing. Basert på undersøkelsene er det tydeligvis en veldig aktiv krabat som sparker mye uten at jeg merker det :-(

[happy!!:-)]

Vettu, sånn har jeg det mye også! Noen små dult om morgenen, og deretter helt stille fram til min leggetid. Føler jeg får "vekket" han litt med myke lakrisstenger. Verken is eller kalde drikker hjelper.

 

Har 15 dager til termin jeg. Lykke til til alle!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Godt å se at d ikke bare er meg som har d sånn! Føles av og til som om "alle" har kjempeaktive akrobater inni der, som knekker ribbein og bokser ivei.. Lillejenta har heldigvis kvikna skikkelig til nå ikveld, og romsterer rundt og hikker- såå deilig!! Nå kan jeg nyte kvelden uten masse bekymringer=)

 

Jeg har forresten morkaka foran, og har heller aldri kjent noe voldsomt m spark, mer sånne seige bevegelser..

 

Tror ikke økt aktivitet er negativt, kan ikke tenke meg hvorfor d skulle være et tegn på at noe var galt ihvertfall!

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Min lille baby sparker visst også endel uten at jeg kjenner d, for på alle UL jeg har vært har de sagt "å,der sparket hun, kjente du d..?", og jeg kunne vel ikke akkurat skryte på meg d nei...Kjipe greier ass=(

[Gjest]

Akkurat som om jeg skulle skrevet det selv...har også en veeeldig rolig frøken i magen. Å det merkes på humøret!

De dagene hun er i veldig aktiv er så mye lettere.

Som deg går jeg hele dagen å kjenner etter liv når det er rolig.

Har vært noen ganger til ctg-registrering, og har hatt èn ekstra UL pga dette. Da sa legen til meg flere ganger at "nå kjenner du vell noe??" men neida... ingenting. Samme når jeg har tatt ctg, da hører vi lyd som om hun beveger på seg, men jeg kjenner ingenting.

Ofte må jeg legge hendene på magen for å kjenne bevegelse, sjelden jeg kjenner noe uten.

Jeg har forresten også morkaken på fremsiden + at babyen sitter i seteleie. Så jeg kjenner heller ikke spark, bare "kveiling" i magen.

 

Jeg har også følt at jeg ikke vil "renne ned dørene" på føden.

Men sist jeg var inne (da tok de UL), sa jordmoren til meg at jeg måtte komme med en gang jeg følte for det, at jeg må senke terskelen for å ringe enda mer.

Skulle aldri la det gå mer enn 5-6 timer mellom hver gang jeg kjenner liv. Men hun sa også at jeg må bruke mer tid på å kjenne etter liv, å lære meg til bevegelsesmønstret (gjerne skrive opp når hun rører på seg), og hvordan bevegelsene kjennes ut. (Hun sa forresten også at hikking ikke teller som en bevegelse)

Så hver gang jeg har spist, lar jeg det gå en halvtime så legger jeg meg ned å kjenner skikkelig etter. JM sa det er den beste tiden. Dulter litt i magen, å drikker kaldt vann. (Men det funker aldri på denne frøkna..., ikke brus eller sjokolade heller.)

 

Gleder meg også til å få henne ut!!

Blir sikkert ikke mindre bekymret da, men jeg innbiller meg det blir lettere å følge med. Nå føler jeg det samme som deg, at jeg er så alene om ansvaret... Alt blir min feil hvis noe går galt...

 

Uff, ble fryktelig langt dette...men vet så godt hvordan du har det.

Er ikke noe morsomt. Jeg er så missunelig på de som har babyer som er helt turbo! Jeg skulle ønske jeg hadde kjent liv HELE tiden

[mama73 m/tre søte små]

Hei!

 

Jeg hører ikke til her inne lenger da jeg fødte en perfekt gutt for tre uker siden, men ville bare fortelle deg at jeg har hatt det på akkurat samme måte som deg under hele svangerskapet! Historien du forteller kunne vært min!

 

Jeg laget en tråd her inne for noen uker siden som du kan lese hvis du vil.

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/138623449

 

Ville bare si at alt har gått bra, og at lille gutt er foreløpig rolig utenfor magen også, og jeg gjenkjenner mønsteret hans fra tiden inni magen, men noen veldig aktive dager, og andre mer rolige, men det er de rolige som er mest dominerende, og det er jo deilig nå!. Føles veldig bra å endelig ha han ute og være to om ansvaret!

 

Syntes også det virket som om "alle" hadde aktive krabater i magen, og var nesten sikker på at det skulle være noe galt med min lille gutt, men han er frisk som en fisk, og legger masse på seg, så det er ingen sammenheng der i hvert fall!!

 

Dette kommer til å gå så bra, og husk at alle fostre er forskjellige, akkurat som oss voksne;)

 

Lykke til med ditt lille nurk, snart har du henne i armene dine, og jeg lover deg at det blitr fantastisk:-D

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hei hei HappyFreak=)

 

Ja, vi to har d ganske likt virker d som.. Masse bekymringer og humørsvingninger pga lite liv, eller "av og på"- liv- sliiitsomt!!

Igår kveld fikk jeg nok, hadde jo kjent litt liv iløpet av dagen, men mye mindre liv enn før i uka (på både fredag, lørd og sønd), så tok meg en tur på sykehuset. Der fikk jeg en ctg, men følte meg ikke helt overbevist etter den, selv om resultatet var bra (stoler ikke heeelt på den ctg-testen..). Så fikk "mast" meg til en UL, for å sjekke navlesnor osv... Den var helt i orden heldigvis, og hun gjorde pusteøvelser og koste seg. Så utrolig betryggende å få vite=)

 

Men hun ble målt til å være litt liten, og spes hodet var endel under gj.snittet.. Men legen slet endel m å få målingene riktig, og hun sa d selv også, at hun muligens hadde underestimert hodestr. Ikke så gøy akkurat d da, men i.o.m at hodestr hennes har vært helt gj.snittlig på alle de andre tre UL tidligere (senest i uke 34), så tror jeg vel helst at alt er i orden, og at hun ikke fikk målt d skikkelig bare. Fikk ny time til "oppfølging sånn for sikkerhetsskyld" som hun sa, om 10 dager, så da får vi se! Men er veldig glad for at jeg dro, for nå vet jeg at hun kan være såpass rolig tre dager på rad, og likevel ha d helt fint inni der=)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Så utrolig godt å høre, mama73 *med guttebaby*, og gratulerer så mye m gutten=) Jm sa d samme til meg, at ingen fostre er like, så må vel bare godta at sånn "av og på" er vår lille jente, d er naturlig og normalt for henne! Og supert å høre at gutten din har forblitt rolig utenfor magen også da, d er vel ganske deilig kan jeg tenke meg=)

[Herkules]

de har vært så snille med meg også på slike bekymringsturer, hadde en sist sv. skap og en denne.

de tar alltid ul etter ctg hos oss. da

 

 

Jeg kan jo også betrygge med at den så bedagelige gutten jeg hadde i magen sist kom ut meget velskapt og nydelig og var en helt perfekt liten kar som også tok det rolig ute i den stor verden.

Nå er han 2 år og langt fra rolig, han har høyt aktivitetsnivå og er svært oppegående.

 

Jeg gleder meg også til den lille kommer ut og jeg kan love deg at bekymringene som mor etter fødsel er lettere å håndtere enn de bekymringene vi har som gravide.

 

Ansvaret blir på en måte større etter fødsel, men mye mer konkret og som flere sier. Man er fler om å vurdere situasjonen.

[M79+♂08♥+♂12♥]

Godt å lese disse innleggene. Og godt at vi er flere. Jeg har det selv ganske likt, bare at lille gutten min er rolig hver dag. Alltid. Men som dere andre opplever jeg bittelitt liv om morgenen, for så å ikke kjenne noe som helst før på kvelden. Og dette er uavhengig av hva jeg gjør på og hva jeg spiser og drikker. Føler rett og slett gutten min bare er veldig rolig av seg.. Noe som til tider har gjort meg veldig urolig.. Føler meg litt roligere nå enn tidligere, da jeg på en måte føler jeg har "skjønt" hans mønster. Har også vært på 3D ul 2 ganger, hvor alt sto supert til.

Men det er jammen ikke bare bare med disse rolige gullene.. Men kommer nok til å sette pris på det om dem er slik etter dem blir født også;-) Jeg er forresten 30+3.

[Gjest]

Ja, det er godt å vite at det er flere.

Noen ganger føles det som om "alle" har babyer som er turbo i magen...

 

Mama73, gratulerer så mye med baby!

Kan tenke meg til at det er både bedre og lettere og takle en rolig baby når den er på utsiden av magen, ja