Dåp eller navnefest?

[<3tobarnsmor<3]

Hva har dere valgt og hvorfor ?

 

Er litt usikker på hva vi skal gjøre, så er fint å få høre hva andre foreldre rundt om i landet gjør

 

 

[mamma&urokråka]

Vi valgte dåp. Var veldig usikker, og angret egentlig etter vi hadde sent ut invitasjonene, men det ble veldig koselig likevel. Vi gjorde det mest fordi det er vanlig i familien vår. Alle på begge sider er døpt...

[Trulte76]

Dåp

 

for min del- pga tradisjon

for ungens del pga jeg kan like godt få en personlig kristen unge.

Hørte om noen som måtte døpe seg som konfirmant for han ville konfirmeres kristlig. Og det var det værste han hadde gjort. Å måtte døpe seg da.

 

Ene jenta mi har begynt i barnekor (kristen barnekor) går i 2.kl

Hun kom etter skolen en dag og spurte om hun fikk synge i kor.

Hadde hun ikke vært døpt så hadde jeg selv syntes det hadde blitt veldig feil at hun skal synge om jesus likssom

 

Så jeg synes det er bedre jeg døper de som babyer, så får de heller veldge selv om de fortsatt vil stå i statkirka eller melde seg ut

 

Lettere å melde seg ut enn å døpe seg når man skal konfirmeres.

 

Men jeg selv trur overhodet ikke på gud og jesus da..Men nekter ikke mine unger å tru på han da..

[anne*]

Vi holdt navnefest for jenta vår. Det var veldig fint og stor stas:-)

 

Vi kunne aldri døpt barnet vårt for vi er ikke relgiøse. Hadde blitt helt feil å love i kirka å oppdra barnet vårt i den kristne tro. Jeg har såpass respekt for kirka og de som tror at det ville blitt helt feil av oss å stå der og lyve.

 

 

 

[LilleBanan blir storebror]

signerer på innlegget til anne*

 

Tradisjon ikke er god nok grunn til å døpe barnet syntes vi.

Navnefest er jo kjempe fint, der er det fokus på mennesket og ikke på noen religion.

[*bubbs*]

Privat navnfest fordi jeg ikke kan love å oppdra barnet mitt i den kristne troen. Hun får tro hva hun vil og velge selv å døpe seg om hun får lyst til det når hun blir eldre.

[C&M&H]

Vi skal ha navnefest om 14 dager arrangert av HEF. Ingen av oss er medlemmer av statskirka og jeg er ikke kristen. I min famlie er det også "tradisjon" med navnefest....

 

Syns ikke min unge trenger å vaskes ren fra arvesynden.

 

Og vil han konfirmere seg i kirka når det blir aktuelt syns jeg han bør stå såpass ved det valget at han ikke syns det er flaut å døpe seg. En dåp kan ordens på "bakrommet", en trenger ikke å møte opp i en vanlig gudstjeneste å gjøre det forran menigheten om en ikke vil.

[<3tobarnsmor<3]

Takk for svar. Tror det blir navnefest på jenta vår også. Men dere som har valgt navnefest, hvordan planlegger dere det da? Spiser dere god mat å bare koser dere da eller ? hehe dumt spørsmål

 

 

[CB-BabyBoy]

Man nekter da ikke barnet sitt å tro dersom man velger navnfest! Man gir barnet et reellt valg av livssyn. Lillegutt skal få lære om alle religioner og så skal han selv få velge om han vil følge en spesifikk av de.

 

Når det er sagt så valgte vi navnfest gjennom HEF. Og det var selvsagt med stor feiring etterpå. Husker at enkelte av oldeforeldrene trodde det var mindre høytidelig og at ble overrasket over at vi skulle ha selskap etterpå. Men de ble jo like overrasket over at jeg faktisk skulle ha brudekjole når vi ble viet av HEF hehe.

 

Vi inviterte da familie og venner til feiring etter seremonien med koldtbord og masse kaker. Hadde laget et lite bord hvor album med bilder fra fødselen lå ute sammen med en bok hvor alle gjestene kunne skrive en hilsen.

 

 

[<3tobarnsmor<3]

Hva er HEF for noe da? aldri hørt om:)

Hva gikk sermonien ut på ?

 

 

[BergensBerta*gullgutt*]

tipper det er human etiske forbund...

 

vi har valgt dåp. Er ikke personlig kristen, men er jo dette med tradisjon.. Kan love å oppforstre barnet etter mangen av de kristne grunnverdiene ,men ikke til å tro,,,

Jeg selv var like mye for å ha navnefest, men sambo ville absolutt ha dåp... alle har det liksom, så ble gruppe press;)

[Laybik]

Vi skal døpe babyen vår.

For oss har det aldri vært snakk om noe annet, dåp er en selvfølge for begge to. Vi er døpt, og alle på bege sider blir døpt, vi er også medlem av statskirken.

Om samboeren min tror vet jeg ikke, men jeg har fremdeles barnetroen min.

 

Jeg synes navnefest er herming etter dåp.

[Gjest]

Da tror jeg ikke du har deltatt i en Navnfest før, da det ikke kan sammenlignes med dåp. Det er en fin høytidlig seremoni med barnet i fokus, ikke Gud og Jesus. Vi valgte Navnefest da ingen av oss har en kristen tro, hvorfor i all verden skal vi da døpe, blir jo å spotte kirken og det den står for.

[Gjest]

Vi har valgt navnefest - dersom vi i det hele tatt får somla oss til å lage noe selskap mellom slagene

 

Jeg er ikke døpt, og jeg synes som det ble nevnt lenger opp her at det er helt feil både å stå i kirka og love bort å oppdra barnet mitt i den kristne tro når jeg vet at det overhode ikke kommer til å bli tilfelle, og det å skulle "registrere" henne inn i et trossamfunn før hun er gammel nok til å velge religion selv. Selvsagt skal hun få lov å døpe seg om hun ønsker det siden, men det er hennes valg - ikke vårt. Og JEG vil ikke stå i en kirke og lyve for presten og menigheten om hvordan jeg skal oppdra henne, såpass skamvett har jeg da.

 

Grunnen til at man døper babyer i utgangspunktet er vel at det i følge kristendommen går ille med de som dør før de er døpt (de havner vel på mindre heldige steder ettersom himmelen ikke tar i mot dem), så man må "skynte seg" å døpe i tilfelle de stryker med sånn at sjelen deres allikevel kan berges i etterlivet. Og når både jeg og pappa'n sitter her og aldeles ikke tror på hverken den ene eller andre formen for kristent etterliv, ser jeg da aldeles ingen grunn til å skulle "redde" datteren min fra fortapelsen dersom det skulle gå henne ille før hun rekker å døpe seg selv. Det blir litt som han som overhode ikke var overtroisk, men hadde hengt en hestesko over døra si likevel fordi han hadde hørt at det funket uansett om du ikke trodde på det..

 

Så her blir det nok navnefest. Eller bare kake- og vise-fram-babyen-fest. Alt etter som...

[mamma&urokråka]

Jeg følte det sånn som deg, Roheryn, og gjør vel egentlig enda, SELV om vi har døpt.. Eller, altså, jeg føler det vel ikke så sterkt hverken eller. Jeg sa ifra til presten at JEG syntes det var helt tullete at sønnen var liksom skulle være syndig, han som var så liten. Og presten sa seg enig (presten er svigerinnen til en veldig god venn), så hun er veldig grei og var klar over hvordan vi så på det. Vi lovte derfor ingenting i kirken.. Det eneste noen andre enn presten sa var navnet hans..

 

Vet ikke hvorfor hun droppet å spørre, kanskje fordi det ikke er vanlig i hennes menighet, eller kanskje fordi hun ikke følte for det. I alle fall syntes jeg det var en fin gudstjeneste.

 

Nå skal ikke jeg prøve å forsvare det at jeg døpte ungen min uten å være kristen, for jeg syns vel egentlig selv også at det er litt drøyt. MEN siden jeg egentlig ikke har klart å ta noe standpunkt enda, sånn personlig, og alle i familien har blirr døpt, konfirmert og giftet seg i kirken, syntes jeg det var en helt ok ting å gjøre, siden jeg selv egentlig ikke har noen mening fra eller til, annet enn at jeg ikke ville love å oppdra han kristent, og var fast bestemt på at jeg IKKE gjorde det fordi jeg mente han måtte blir syndfri...