alle ''med-slitere''

[*Ønskergjerne*]

som jeg så i presentasjonsrunden jeg lagde,er det flere i samme båt...

å flere som har prøvd i både 1-2 å 3 år (og mer også)...

hvordan holder dere motet oppe?

dere skal ha all ros for å være åpne om det , å d er godt også å få ting ut , spes om man føler seg litt alene om det..

 

jeg; har en utrolig snill samboer,men han tar det ikke så seriøst som meg,det at d ikke har skjedd noe ennå.. håper bare d går av seg selv innen rimelig tid , men hvis ikke blir d utredning...

vet ikke så mye ang hva de gjør da, har vært på vanlig GU å der ''så'' alt bra ut... så krysser fingrene , om at vi skal få noe etterhvert...

legen min nevnte at hvis ikke d var skjedd noe innen 2-3 mnd skulle hun hjelpe m flere prøver,sjekke sæd,å sette meg på pergo...

 

vet noen litt om pergo?vet altfor lite om det...

 

jeg tenker mye på det at d ikke skjer no,vet godt at TR , den kommer den - som vanlig...

jeg har ikke gått på p-piller på 2 år snart... skjønner at d kan ta tid,men har jo regelmessig syklus... rare greier...

 

vet ikke om jeg kanskje skulle gått ned i vekt?

er ikke feit , er vel litt over normalen tror jeg... la på meg 20 kg av p pillene,etter jeg slutta gikk jeg ned 10 igjen da.. før var jeg ekstremt tynn da..

 

spiser litt uregelmessig da,men får i meg d jeg skal ha,om ikke mer...

 

hvordan går det med dere andre her inne?

noen som har prøvd lenge , som går på pergo , å venter spent på at ikke TR skal komme??

eller kanskje d har klaffet for noen-som kan gi meg en solskinnshistorie??

jeg har fri jeg, kjeder meg masse,så ble litt mye dette her.. hehe...

men fint vær,skal vel ut etterhvert å få meg no frisk luft:)

(har vært ute jeg allerede altså)

 

så er d noen som vil konversere med meg , å skrive så er jeg her jeg;)

 

[Dodlimammatil2]

Hei, jeg kan gi deg en solskinnshistorie :-) vi prøvde i 32 pp som du ser av nicket, og legene fant ikke noe galt, dvs jeg er overvektig så alle sa jeg måtte slanke meg. Jeg sto i kø for operasjon da jeg fikk pergotime mens jeg ventet sånn for å ha prøvd det liksom. Da klaffet det gitt, med tvillinger. Er nå 21 uker på vei, og begynner så smått og tro at dette faktisk kan ende bra tror vi slitere er enda mer pessimistiske enn andre, så ting tar tid å forstå. Heldigvis er det mange ting vi kan få hjelp til, også om de finner noe galt. Masse lykke til, håper det klaffer for dere :-)

[*Ønskergjerne*]

åååå

det vat godt for meg å høre:)

å gratulerer så mye:) dobbelt opp også,så spennende:)

får bare smøre meg m tålmodighet å se hva som skjer:)

takk for at du delte dette med meg;) fint å høre sånn historier ja:):)

[Gjest]

Hei wantbaby09

 

Hvordan holde motet oppe? Ja, det er et godt spørsmål gitt. Går du inn på profilen min ser du hva vi har vært gjennom. Men uansett nedturer og div problemer går vi på med friskt mot gang på gang. Vi ga opp forsøke på å få selv i 2005, noe som ga oss verdens skjønneste gutt fra Thailand. Da vi hadde opplevd så mange nedturer med aborter og endel sykehusinnleggelser, var hele adopsjonsprosessen som varte i 2 1/2 år en eneste stor opptur! Nå storkoser vi oss, og ønsker å gi han søsken. Startet på adopsjon igjen i sommer, men ble gravid rett etterpå. Det gikk galt i uke 14, og da var pågangsmotet der igjen. Legene vil finne ut hvorfor jeg mister, og vi vil la dem bruke oss som forsøkskaniner frem til sommeren. Så håper vi at noen nedfryste egg kan gi oss en lillesøster eller lillebror (eller begge deler ) )

 

Det med at mannen er litt mindre engasjert kjenner jeg igjen. Han vil selvfølgelig det samme som meg, bare at han ikke har behov for å snakke om det hele tiden ;-) Så jeg bruker dette forumet for å få ut litt og dele litt erfaringer.

 

Så jeg kan hverken gi deg en solskinnhistorie om egenfødte enda, og har ikke greie på så hverken mat eller overvekt. Men en venninne av meg fikk 3 veldig tett, la på seg endel da hun mistet sønnen på ett år, og ønsket seg etterhvert et barn til. Det kom da hun flere år senere gikk ned 18 kg. Legen sa at det hadde hatt mye å si at hun veide litt mindre.

 

Håper det løsner for dere snart, og at dere slipper alle turer ut og inn for å undersøkes og behandles. Men må dere det, så hold motet oppe. Leste nettopp et fint dikt som en annen sliter har skrevet. Står på profilen til ~*Mysill*~

 

Klem fra meg )

[*Ønskergjerne*]

jeg kan ikke forestille meg hvordan d må ha vært å gjennomgå så mye..

trist men på samme måte bra dere har adoptert..

håper det sitter en spire hos deg snart,d fortjener du virkelig!!!

 

klem