Utrolig frustrert!!Trenger svar!!

[Anonym bruker]

hei..

Jeg er gravid,9.uker på vei.jeg har 2 barn fra før,og det har den nye samboeren min også.Men dattera på 2 år har alvorlige problemer.Hun kan si ja og nei,og klarer knapt å gå enda,veldi store problemer med ballansen,og utseende messig kan alle liksom se at noe er galt.Jeg har personlig fått mange kommentarer.

Mens samboeren min nevner aldri noenting.han sier at hun er helt risk,og bare litt sent utviklet.han vil ikke snakke om henne nesten.og når han snakker om barna er det bare sønnen han snakker/og nevner.

Hvorfor er han sånn?Hvorfor vil han ikke si noenting?

Jeg er så redd at det er arveligt.og at dette barnet også kan få det som hun dattera har.

Vi har fått tilbudt undersøkelse om genetisk feil neste uke.Noen som har vert på sånn før?

[Anonym bruker]

Menn, og fedre spesielt, har gjerne vanskelig for å inrømme at noe er galt med barna deres. Enten det er fordi de på sin måte elsker barna så mye at tanken på at noe er galt, gjør dem så sårbar, eller fordi de kanskje føler seg utilstrekkelig som menn og fedre hvis deres barn er 'skadet'. Min egen far kunne ikke hverken se på eller være i samme rom som min eldste søster. Hun druknet i fostervannet, og ble antatt død innen 24 timer. Hun er nå 45 år. Kun de siste årene han levde brukte han noe tid sammen med henne, men da var han kommet i en alder og situasjon der han trengte å vise sin farsrolle... at han dugde. Snakk med ham. Spør ham hva han føler for datteren din og sånt. Det kan hende han rett og slett ikke vet hvordan han skal takle situasjonen. Menn er en stolt folkerase...