kunne du tilgitt mannen din dersom han hadde vært utro

[Anonym bruker]

over lang tid? hvorfor/hvorfor ikke? kom med gode nyanserte begrunnelser.

 

vil noen legge denne linken på skravlesiden for meg?

[Gjest]

Uten altfor store problemer dersom det dreide seg om en engangshendelse. Stor fordel om han forteller det til meg selv, (hadde klikka i vinkel om jeg hadde fått høre det fra noen andre) og selvfølgelig en forutsetning at han er lei seg, og vil fortsette å være sammen med meg.

 

Dersom det dreier seg om en langvarig affære bak min rygg, og med langvarig mener jeg mer enn en gang, ville saken stilt seg annerledes. Alle kan drite seg ut en gang, men å fortsette å være utro etter at tåken har lettet oppi hodet er veldig, veldig ondt gjort... da har man tid til å vurdere årsak og konsekvens og man tar et bevisst valg om å lure partneren sin... gjerne lyve litt også, bare for å gjøre det hele ekstra ille. Jeg syns ikke det spiller noen rolle hvor lenge det har foregått, men så klart, jo lenger jo verre. I et sånt tilfelle blir det veldig situasjonsavhengig, og jeg ville måttet vurdert nøye hva jeg følte for dette mennesket før og etter utroskapen. Mye ville stått og falt på hvordan han taklet det hele etter at det ble avslørt.

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Nei, det hadde jeg ikke .Det er det største sviket og jeg hadde blitt kvalm med tanken på å ha sex med han igjen etter han hadde hatt sex med en annen kvinne. Jeg kjenner meg selv såpass at jeg vet at jeg hadde vært mistenksom hele tiden og rett og slett bare blitt ødelagt av å bli hos han. Jeg føler avskyet allerede nå av å tenke meg" en gråtene angrene mann som sier at det vil aldri skje igjen, Jeg visste ikke hva jeg gjorde, det skjedde så fort osv........"

 

 

Så NEI jeg hadde ikke kunne tilgitt og levd videre.

[wirre;o)]

enig med tribal

[msola]

også enig med Tribal..

[Moi 32]

JA, dersom:

1: Det var en tilfeldig/"ukjent" person.

2: Han selv fortalte meg det kort tid etterpå.

3: KUN ÉN GANG!

4: Oppriktig unnskyldning, med oppriktig skyldfølelse og ønske om å fortsette vårt forhold.

5: At han godkjenner en del restriksjoner(ikke på byen/fest alene f.eks) en periode til jeg følte jeg kunne stole på han igjen.

 

Dersom ikke alle nevnte punkter ble oppfylt så NEI!

[Monamor<3Liveliten]

jeg hadde ikke klart i fortsette å leve med han om det hadde skjedd...greit det at det ikke betydde noe osv...men jeg har såpass dårlig selvtillitt og blir fort sjalu, så jeg tror det hadde tatt knekken på meg om jeg hadde fått vite at han hadde vært med en annen dame..pluss at jeg aldri hadde stolt på ham igjen...da hadde det ikke blitt flere turer ut på byen uten meg..og sånn skal det jo ikke være..

 

og husk, første gangen er alltid den verste...blir de tilgitt da, er ikke andre gangen så vanskelig...dette er fra egen erfaring. faren til jenta mi var utro 9 ganger med samme jente...jeg var gravid og turte ikke gå fra han, så da fikk han vel blod på tann. jeg lå på sjukehuset i uke 20 med store blødninger og fare for sa, hjemme drakk han seg full og tok med ei anna dame hjem..noe han nekter for den dag i dag, men var flere som så at de to gikk hjem sammen. han nekta for hun første også helt til hun innrømmet det, så tror ikke på han hvis han sier det ikke har skjedd lenger...da jeg var på fødestua med veslejenta vår, så han vel sitt snitt til å være utro igjen, og hadde besøk av hun han var utro med 9 ganger...da Live var 3 uker gammel gikk jeg fra han....

 

og jeg har lært -ALDRI tilgi utroskap. han blir ikke bedre!!!

[Anonym bruker]

Du Monamor har jo virkelig opplevd verste tilfelle av utroskap, og da skjønner jeg godt holdningen din! Og er enig i det! Men en del mennesker begår en oppriktig FEIL i livet sitt, det hender det også. Mange vil nok ta det for tungt til å klare å leve med det. Jeg vet av erfaring at det hender man begår én feil man angrer bittert på, og at jeg er i stand til å leve med det(har ved to forskjellige anledninger opplevd begge sider av saken..). Men utroskap er virkelig det verste man kan gjøre mot et forhold altså, det smerter noe helt vanvittig..

[Anonym bruker]

Nei, jeg tror nok ikke jeg kunne greid å glemme det og gå videre.... Jeg er i utgangspunktet desverre en veldig sjalu person, og sliter veldig med dårlig selvtillit. Gubben var uheldig og fortalte meg hva han syntes om en av mine beste venniner for ca 1,5 år siden...og bare DET gjør fortsatt vondt. Blir lei meg når jeg tenker på det. Han har jo aldri gjort noe som helst med henne, men det sier meg at et utroskap ville vært utilgivelig fra min side... Men hadde jeg kunne greid å legge ting bak meg så ville jeg gjort det om han viste meg at det var meg han ville være med og at det ikke skulle skje igjen. Men tillitten ville jo vært ganske totalskadet...

[baima]

Hei

 

Tror ikkje eg ville kunne tilgitt det nei, uansett kor mykje eg hadde ønska det så hadde eg aldri kunne glømt det og fått store problemer med å stole på han igjen, så nei, her hadde det nok vert spikern i kista for vårt ekteskap.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg kunne aldri levd sammen med noen som misbrukte min tillit på den måten. Er til dels enig med de som sier at hvis det skjer EN gang med en UKJENT og han selv kommer angrende innen KORT tid, kan det vurderes.

 

Hvorfor? Om han har hatt et langvarig forhold med noen synes jeg ikke det er noe annet alternativ igrunn.. Her er det på hodet ut, tingene sendes i posten (knust). Tar ikke imot misbruk av tillit, løgner og ydmykelse velvillig. Om mannen angrer og vil bevise det, så kan han gjøre det UTEN at jeg må bo sammen med en jeg ikke stoler det minste på. Det å leve sammen med en som har gjort så stor skade på sjelen din er faktisk direkte skadelig.

Samarbeidet om barn(a) gjør likevel at vi møtes, så han har mange muligheter til å vise hvor han hører til. (Men jeg tror nok at en gang utro alltid utro)

Holder han seg "trofast" og beviser ved å være ansvarsfull osv mot ungen(e) kan man heller vurdere å prøve på nytt etter ET ÅR ELLER TO.

 

[Gjest]

Ikke en sjans.... Da hadde det vært på hue ut... Once a cheater,always a cheater...

[Anonym bruker]

Nei. For da hadde han gjort narr av det livet vi har levd /lever sammen og tråkket over ei grense som ingen av oss aksepterer. Så hadde han gjort det, hadde jeg blitt rimelig sjokkert...

[Anonym bruker]

jeg har godtatt utroskap.. typen min var utro når jeg var 3mnd på vei med en jente, de hadde ikke sex men de rotet og slikt, han hadde mast på å ha sex men hun sa nei iogmed at han var sammen med meg. hun hadde også spurt om jeg var gravid å da sa han nei, men det var fordi han ikke ville alle skulle vite det enda(unge foreldre). jeg fikk ikke vite dette før barnet var 1mnd eller noe rundt der og ble fryktelig lei meg, men hadde en anelse.. han var oppriktig lei seg og hadde ikke tørd å noe fordi han viste at jege gentlig ikke gotar utroskap, men når man selv havner i det er det ikke lett å ikke godta når du elsker personen. han gjorde en feil å har bevist at det ikke vil skje igjen, det er 1år siden jeg fikk vite det og 1 1/7mnd siden det skjedde.. vi begge er ung å han hadde aldri hatt noe forhold før meg å i tilegg ble jo jeg gravid, han sier selv at han var ung og dum, han hadde ingen ærfaring å hadde aldri vært oppi en lignende situasjon så han ble rett å slett dradd med, og han ble rett å slett litt kåt i det øyeblikket, som andre unge har man mye sex å vi var vel ingen unntak, men etter jeg ble gravid ble det mindre av det siden jeg ikke var så opplagt, så da ble han fortere kåt å det ble han da. men han sier nå at han har lært og vet no hvordan han skal takle ting siden han har ærfaring og han sie rogså i etterkant at han skulle øsnke han hadde et annet forhold bak seg slik at han hadde hat ærfaring så dette ikke hadde skjedd.. jeg har godtatt det men har sakt en gang til da går jeg fra han, å det mener jeg oppriktig det kommer jeg faktisk til å gjøre! det har selvfølgelig tæret på oss å det har blitt en del krangling om det siden jeg dra det opp når jeg skal si noe mot han(har sluttet med dette nå) og siden jeg hadde en liten en og ikke sa det til mer en 1 vennine så var det ikke så lett å få sorgen ut, jeg var hjemme med barnet så kunne ikke sitte å være lei meg så mye,.osv å siden jeg ikke ville fortelle det til mere en en vennine hadde jeg ikke så mange å snakke om det med heller, så det var ganske tungt for meg veldig lenge. men nå går det mye bedre=) jeg har innsett at jeg rett å slett bare må la være å tenke på hva jeg gjorde galt osv. for det var nemmelig ikke noe jeg gjorde galt. å bare for å si det med sexen jeg straffet han lenge med det.. når jeg fikk vite det fikk han omtrent ikke sex på velding lenge for jeg skulle se om det samme skjedde igjen, men det gjorde det altså ikke.. dette ble litt lant men.

[Anonym bruker]

meg som skrev over, men over lengre tid hadde eg aldri godtatt det!! å om han noensinne gjør det igjen blir det heller ikke godtatt, man kan gjøre en feil en gang, men man gjør ikke samme feil to ganger! for da er man klarover det og har tenkt over hva man gjorde første gangen men alikervell gjorde det igjen, det aksepterer jeg ikke!