Måtte bare få det ut..........

[jente 08 <lyst på nr 2 :)]

vel nå til dags føler meg så sliten....føler at jeg blir så utslit.de siste nettene har vært ganske hektiske med jenta mi. jeg begynner fort å gråte.....føler meg veldig nedfor og deppa innimellom. føler at alt blir så vanskelig. da begynner alle mulige spørsmål å hoppe rundt i hjernen. om at det er dette jeg ville(også blir jeg sur på meg selv at jeg tenker sånn), at om jeg ville klare dette......

jeg orker liksom ikke å lage mat til meg selv mange ganger....fordi jeg er så utslit. faren hjelper jo til.....men har begynt å jobbe igjen.....så det er ikke som før. det er en jobb å gjøre.......det å være hjemme og passe på den lille døgnet rundt. jeg er så innemari glad i henne også....så etterpå tenker jeg at nei jeg må ikke tenke sånn....må heller tenke at så heldig jeg er som har henne.

 

det er sikkert andre også som føler det sånn? det blir bare veldig veldig slitsomt.....

[Erisa*]

Heisann!

Jeg hadde det slik som du beskriver den første tiden. Syns det var knalltøft når mannen min begynte å jobbe igjen, særlig når han var på kvelds- eller nattevakt.

 

Så har det blitt bedre og bedre. Jeg blir veldig sliten innimellom, men på det jevne har jeg det fint. Og jeg tenker at det er vel lov å være sliten, man blir jo helt matt av de voldsomme forandringene alene - og så kommer dårlig søvn på toppen av alt..

 

Håper det ikke tar så lang tid før du kan komme deg litt opp på topp igjen. Det er ikke kjekt å ha det slik, er ikke lett å kose seg med den lille når man er opptatt med å holde hodet over vannet...

 

klem

[jente 08 <lyst på nr 2 :)]

takk for svar......ja håper det blir bedre etterhvert. men tenker nok at det kan være perioder med litt opp og ned innimellom. ellers da hvor gammel er lille din?

[Mamma med spire]

Jeg hadde det også tungt for noen uker siden! Ungen sov nesten ikke om natten på 8 dager å var tung å ha med å gjøre på dagen også! Pappan hadde jobb, trening++ så jeg var mye alene!

 

Så ble det nok for meg.. Satt å gråt masse alene, klarte ikke å håndtere ungen å noe jeg skammer meg over å si er at det ble så mye til meg at jeg tok meg selv i å rope ungen opp i ansiktet:/ Da forsto jeg at det her går ikke! Jeg ringte pappan å gråt kjempemasse i tlfn. Han forstod at det ikke gikk så bra hjemme så han sa at han kom hjem fra jobb! Masse dager tidligere så skjønte han jo at jeg ikke hadde det så bra for jeg gjorde det jeg MÅTTE men ingenting annet å snakket ikke med noen!

Når pappan kom hjem så sa jeg at jeg følte at jeg ikke klarte å ta meg av ungen! for det var det jeg følte, men jeg var rett og slett utbrent!

Pappan tok seg fri fra jobb i 2 dager, å de 2 dagene måtte jeg bruke på å slappe av å gå meg en tur ut alene å ikke minst sove!!!!

Etter det gikk det bra!!

 

Det her ble litt langt, men det jeg vil si er at det er lov å bli utbrent å sliten fordé om du er mor! Du er så absolutt ikke alene! Å blir det for tungt så ikke vær redd for å si at du trenger hjelp, selvom jeg selv vet det ikke er lett! Far kan ta 3dager på rad med egenmld. om du er kjempesliten å trenger hjelp! Som min mor pleier å si "en sliten mor, er ingen god mor". Ta vare på deg selv:)

[su-su-susa-i-hodet m/rampegutt]

Hei Pawri!

Det er som å lese om meg selv.. Jeg hadde det forferdelig tungt like etter at mini var født. Gråt masse og for ingenting, helt utslitt- for mini skreik etter mat nesten hver time på natta, orket ikke lage mat til meg selv ( og det gjorde jo ikke saken noe bedre å ikke ha mat i magen), og jeg spurte også meg selv om det virkelig var dette jeg hadde lengtet etter. Selvfølgelig forguder jeg sønnen min over alt, men var som deg fryktelig fryktelig sliten. Følte meg veldig alene om dagen når mannen begynnte på jobb igjen.

 

Kan fortelle deg at det BLIR bedre! Det kan ta litt tid, og det er veldig tøft mens det står på, men hold ut! =)

Ennå kan jeg ha dager som er ekstra tunge( mini er 6,5 mnd), men da er det ekstra viktig å sørge for å få i seg nok mat og drikke, og gjerne en tur ut av huset. Bare glemme alt av husarbeid den dagen, og heller prøve å kose seg med den lille. Eller bare sove! Prøve å ta vare på seg selv =)

Har du noe familie i nærheten? Gode venninner? Som kanskje kan se etter jenta di mens du tar en laaang varm dusj/bad? Steller føttene eller hva som helst som får deg til å slappe av og føle deg bra!

 

Du er ikke alene

 

Varme klemmer fra meg

[inovember]

Kjære deg og alle andre

 

Ja det å bli mamma er ingen lek, vi som er førstegangs mamma hadde kanskje ikke tenkt at det kunne bli så tungt som det faktisk er. Full jobb og mere til 24-7.

 

Jeg hadde det akkurat som deg første tiden. Følte meg veldig alene da samboeren min begynte jobbe igjen og dro på trening sånn som det var før den lille kom. Tror nok ikke helt menn kan forstå hvordan det er å ha det hele og fulle ansvar for en liten en, og hvertfall ikke de første mnd. Jeg, som deg, gråt for alt og ingenting. Sliten rett og slett, og mangel på søvn var nok mye av årsaken. Man kom seg liksom aldri ovenpå. Men en ting vet jeg til neste gang, jeg må våge dra ut av huset litt mer og la mannen ha ansvar, i om så bare en halvtime en ettermiddag. Bare gå en tur, dra i butikken, på cafe. Bare det å komme seg litt ut og bort og få litt perspektiv.

 

Man får mer overskudd ettervert og man forstår mer og mer hva den lille vil og trenger, men det tar tid og unger er forskjellige, så ikke sammenligne deg med andre, noe som er lett å gjøre. Du kjenner ditt barn og du gjør en kjempefin jobb! Husk å spis, det er viktig! jeg kokte meg havresaft med blåbær hver kveld til dagen etter, ca 1 liter som jeg drakk fra jeg stod opp til jeg la meg. Hurtig og bra energi, og ikke minst bra for melkeprod!

 

Håper det ettervert blir lettere for deg, det er jeg sikker på at det gjør! Senk skuldrene, trekk pusten dypt, si til deg selv at du skal klare dette! Vi er mange som ar hatt det som deg.

God klem!

[jente 08 <lyst på nr 2 :)]

først av alt tusen tusen takk for tilbakemeldinger alle sammen. det var deilig å høre at jeg ikke er alene om dette her og at det er flere som har hatt det og har det som meg. Ja håper på at det skal bli bedre framover. nå har pappa noe fri framover....så det blir sikkert litt deilig.

 

mange ganger føler at jeg ingen forstår meg......da blir så nedfor og irritert at jeg føler at til og med pappa kan ikke vite hvordan jeg har det. han er jo der for meg....men da blir jeg liksom så nedfor at ingenting fungerer.....man må rett og slett bare få det ut. også tror jeg at hvis det kommer sånne dager da jeg er veldig veldig utslit....skal jeg heller prøve å slappe og spise ordentlig og ikke rydde alt i rotet hele tida.....da blir man ekstra sliten.......

jeg vet at det vil komme vanskelige dager.....men det er bare sånn det er.......