April: Sinna!

[ApriIbaby]

Nå er jeg sint. Jeg snakket med sjefen på mandag ang sykemeldingen min, og det ble tatt i mot som ventet. Akseptert, men ikke helt poplulært. Jeg skulle trolig få pctilgang hjemmefra så jeg kunne jobbe litt, men jeg måtte komme på noen møter- Dette dro jeg på og var ikke spesilelt villig til. Formen er ikke konge og jeg er jo tross alt 100% sykemeldt. Vel, uansett så var det et møte på onsdag (i dag ) som det var helt ekstremt viktig at jeg kom på ellers ville det skape major problems... Med min dårlige samvittighet fungerer denne type press godt og jeg sa ok. Jeg skulle få tilbakemelding i går på om det ble noe i dag eller ikke. Jeg understreket viktigheten av denne tilbakemeldingen da jeg var lite innstilt på 2 timer unødig bilkjøring ( tur/retur eksl. spypauser) Møte skulle være 9.30. Jeg fikk ingen tilbakemelding, og i dag morres prøvde jeg å ringe alle. Ingen svarte. Hel.... Nå for ca 10 min siden ringte sjefen meg tilbake og sa det ikke ble noe og at det ble klart i går. GRRRRRR....For en respekt. Jeg blir så sinna at jeg rister her. Så nå sitter jeg her da, ferdig dusja, med Lille levert i bhg og er klar til å gå på jobb. Er vel ingen vits i å prøve å legge seg igjen heller når jeg er så SINNA!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Fytti!! Men on the bright side; SÅ mye lettere å si nei neste gang håper jeg...? Hater sånne tilbakemeldinger selv, og folk får pent høre det om de våger seg på en, uten god unnskyldning.

[Lykkelig mamma...]

Enig med Yaddaline... Neste gang NØLER du ikke mer å si nei... Ingen av oss er uerstattelige i jobbene våre... Joda, det kan bli noe mer stress på dem som er igjen, men hvor mange ganger har ikke DU vært en av dem som har vært med og dratt lasset slik at det tros alt GÅR GREIT selv om man selvfølgelig hadde foretrukket at alle var på jobb og gjorde sin del selv...

 

Lykke til med både svangerskap og ledelse... Bit tenna sammen og knurr litt, det pleier å hjelpe... ;-)