Trenger noen gode råd fra dere....

[Tiriltitten]

Hei, jeg trenger litt hjelp. Kort fortalt, så er jeg såkalla alenemor . Har ikke vært kjærest med barnefaren, men bare et forhold som førte til et nydelig lite barn. Jeg har foreldreansvaret, men har laget avtale om 40/60 omsorg (60 til meg). Vi har ennå ikke prøvd ordningen, da hun bare er 10 mnd. Barnefar er veldig omsorgsfull og har hatt barnet en del, det vil si noen timer om kveldene ca 3 dager i uken. Jeg har hatt følelser for han og frem til for et halvt år siden ønsket at vi skal bli en familie, men det ville ikke han. Han er på vei inn i et nytt forhold nå med en dame som har en gutt. Vi har et forholdsvis godt sammarbeid, men blir vi uenige i noe, kommer vi begge i forsvarsposisjon og vi ender med stor krangel. I og med at jeg ikke kjenner han godt nok + at vi ikke har noen bakgrunn sammen, gjør til at vi ikke er samkjørte på noen måte. Jeg vet ikke hvor jeg har hann. Nå vil han at vi skal dele foreldreretten slik at vi begge har like mye og si for barnet vårt. Jeg vet at det kanskje er til beste for barnet, men er også litt skeptisk i forhold til de store spørsmåla, som foreks hvor hun skal gå i barnehage, etc. jeg finner ikke gode argument for det ene eller det andre. Jeg bor i oslo og ønsker å flytte litt utenfor byen for å ha råd til en leilighet, men tviler på at jeg kan gjøre det viss vi har delt ansvar og han får bestemme på lik linje. Hva bør jeg gjøre?? Gi fra meg hovedansvaret?

[gulda]

I disse likestillingstider vil du nok få høre at det er det eneste rette at dere har lik omsorg. Og kanksje det er det beste..

 

Men jeg synes dere skal sette dere ned og prøve å bli enige om å legge til side deres egne behov og fokusere på prinsessa deres! ikke lett, da dere begge sikkert savner henne masse når hun ikke er der, og vil bruke mest mulig tid for henne.

 

Jeg kan ikke si hva som er best for jenta deres, om det er at den ene eller andre som har mest ansvar, eller om det er delt likt. Men jeg tror kanskje det er godt for henne å ha stabilitet i livet sitt? Hvis dere begge klarer å se tingene fra den andres ståsted (da må dere nok snakke ut om hva dere føler.. ;o) ), og så prøve å se hva som gagner lillejenta, så tror jeg at dere kan komme langt.

 

Dette var bare noen tanker, for jeg har ingen erfaring på området. Håper dere finner ut av en grei løsning!

 

Og så føler jeg med deg, altså! Skjønner det er en tøff situasjon. Tror jeg selv hadde blitt kjempeegositisk hvis det hadde vært meg, så synes du er kjempeflink som ikke er det! (Du fremstår iallefall ikke som om du er det.. ) ;o)

 

Masse lykke til!