Det går opp å ned her

[smilan]

humøret og tanken på tilværelsen som alenemor... Gudsjelov kommer de sjeldnere og sjeldnere tanken på at jeg er glad i BF.

Det glir over saaakte

 

Hva gjør dere for å komme over det værste da?

[Doxy *mama*]

Spise Smågodt??? (A)

 

Heheheheh neida

[alene mamma88]

aaalt blir bedre med tiden, tro meg... litt og litt gjør det ikke like vondt lenger.. også hjelper det veldig å prøve å ikke ha så mye kontakt med han.. ute av syn, ute av sinn;) selvom jeg VET hvor vanskelig det kan være å la vær:/

[Gravid, ja;)]

Veldig enig der ja;-) selvom det er såpass ferskt for meg ennå da:(

Så sliter jo litt. Men skjønte det ville skje....

Eneste er jo at vi må ha kontakt pga planlegging ang barnet som snart kommer. Litt spes og ikke kose sånn vi alltid har gjort liksom.

Blir nesten bare komisk...

[smilan]

Glemte jo selv å svare på mitt eget spørsmål ser jeg..

For å komme over bf har jeg kuttet han fra alle registre hos meg, har skrevet tlfnr hans på en lapp ( å slettet det fra mobben)så det ikke skal være lett å sende meld. Jeg trener og har hjemmeeksamen..

Tirsdager er guds gave til meg og sikkert flere... Cæsar kl 19.30, bonderomanse kl 20, greys kl 21.40... med goodiss ja ;-)

 

Som alenemor og uten kontakt med far kan en gjøre som en vil :-)

[Anonym bruker]

Hvor fort det går over? Vel, for meg tok det tiden det tok å bygge meg et nytt liv. Jeg fikk en ny utdannelse, et nytt sted å bo og en ny mann. Det tok mer eller mindre 3 år for meg. 1. året var jeg syk av sorg. Mistet håret og stemmen. Så gikk det sakte men sikkert fremover. I dag, 4 år etter gjør det overhode IKKE vondt. Jeg ville IKKE hatt han tilbake om jeg fikk han kastet etter meg. Det gjør ikke vondt å se han med andre lenger og jeg ønsker han faktisk allt godt.