Flytte til utlandet før fødsel?

[nannen]

Hei! Samboeren har fått tilbud om en expat stilling i Singapore. Ingenting er avgjort enda, men i løpet av et par uker må vi ha bestemt oss for om vi skal takke ja eller ikke... Er det noen som har tips, råd, meninger eller tanker om hva det er vi egentlig skal takke ja/nei til? I dag er jeg i full jobb, og ca 12 uker på vei. Takker vi ja antar jeg at vi flytter når jeg er 6-7 mnd på vei, og kontrakten hans vil være på 2-3 år. Jeg vet at det å få jobb etter endt permisjon vil bli vanskelig, men jeg kan godt tenke meg å studere litt til. Økonomien er jeg trygg på at skal være ok, så der mer alle de andre tingene jeg gjerne vil ha hjelpt til å få perspektiv på...

[Anonym bruker]

Min første tanke er, har du vært på besøk i Singapore og fått et inntrykk av plassen? Jeg er nettopp tilbake i USA hvor vi bor nå, etter besøk i Singapore for andre gang i år, har faktis vært mer der enn hjemme i Norge dette året. Jeg har alltid hatt lyst til å flytte dit, men, nå vet jeg bedre.... Der er kjempedyrt!!!! Vi jobber ikke for et selskap som kan betale det som det vil koste å bo der med en bra standard. Jeg er nå gravid og selvfølgelig så jeg på litt babyutstyr, uffameg, det er så dyrt at jeg holdt på å besvime av prisene der, så om dere tjener fra 2 mill Nok, så holder det kanskje.. En annen ting, å flytte rett før fødsel så må du være klar over at du får ingen fødselspenger ifra Norge, du nevner at du er i full jobb, så her taper du en masse penger. Det smarteste hadde vel her vært å vente til etter fødsel, ta din mammapermisjon med full betaling ifra Norge, jeg har bodd for lenge "ute" til å kunne benytte meg av dette. Lykke til, kanskje selskapet din mann skal jobbe for har andre norske som har vært i din situasjon?

[nannen]

Hei! Tusen takk for at du har tatt deg tid til å svare! Jeg setter veldig pris på rådene!! Jeg har dessverre ikke vært i Singapore selv, men samboeren har vært der flere ganger. Vi vet det er dyrt der, men også at det dyreste er å bo og transport. Dette vil for oss dekkes av arbeidsgiver. Vi har ingen million-lønn, men som sagt er jeg ikke spesielt bekymret for det økonomiske. Men det at jeg ikke skal ha rett til fødselspenger forvirrer meg litt... jeg har arbeidet 100 % stilling de siste 3,5 årene, og såvidt jeg kan forstå fra NAV, så skal jeg da ha rett på både fødselspenger og barnetrygd så lenge jeg er medlem av folketrygden? Jeg vet at jeg må betale for å være frivillig medlem, men har forstått det slik at jeg har alle rettigheter så lenge jeg gjør det?? Tar jeg helt feil? Tipset om å snakke med andre fra jobben er notert, og vi er i gang med å lete etter de rette...

[Anonym bruker]

Høres flott ut at arbeidsgiver skal betale for bolig og transport, men, jeg setter spørsmålstegn ved, hva type bolig er her snakk om?? Snakket nettopp med et tysk par som hadde gått på limpinnen der, den såkalte boligen var en leilighet i 12. etasje, og de kom fra enebolig i Tyskland med to små og de fikk alldeles sjokk, tror dama og barna er på vei hjem. Leiligheter er den vanligste boform i Singapor så spør arbeidsgiver her hva det er snakk om. Høres herlig ut å ikke bekymre seg for det økonomiske, men det er ikke bare bolig og bil som er dyrt i Singapore..... ta deg en reise ned der selv for å få et inntrykk av plassen, mannfolk ser helt anderledes på ting enn hva vi damer gjør..

Når det gjelder rett på barnetrygd og fødselspenger når man er frivillig medlem av folketrygden så må jeg si at jeg gjorde samme tabbe selv og hadde ingen som advarte meg. Det høres flott ut, MEN, har du spurt på NAV hvor stor sum det her er snakk om at du må betale for dette friviligge medlemsskapet?? Ha en stol i nærheten i tilfelle du besvimer av svaret, MASSE LYKKE TIL!!!

[hjertebank m/gutt07&jente09]

Jeg flyttet til USA to mnd før fødsel i fjor og jeg fikk full permisjonspenger i 54 uker. (flyttet hjem igjen etter endt permisjon)

Man har nemlig mulighet for å starte permisjonen inntil 12 uker før termin, og da er det ikke noe problem å flytte utenlands. Du må selvsagt søke om frivillig medlemsskap i folketrygden for å få pengene når man bor utenlands, og det gjelder jo også for å få dekket sykehus og barnetrygd. Barnetrygd har man kun rett på i 12 mnd ved utenlandsopphold.

Så det er mye papirer å ordne først, men det lar seg gjøre! Anbefaler seg å snakke med NAV og Nav utland før du sender inn søknader, greit å høre først hva de mener.

Mens vi bodde i USA fikk vi kun frivillig medlemsskap for 6 mnd om gangen, men da var vi dekket for fødsel, sykehusopphold og lege. Måtte søke på nytt etter de 6 mnd. Det som de ikke dekker er spedbarnskontroller og vaksiner, siden det er kommunen som dekker slikt her i Norge.

Når du ikke lenger får inntekt fra Norge, vil det jo koste en del å ha frivillig medlemsskap i folketrygden. Jeg har ingen aning hvor dyrt det er, siden vi har dekket gratis det året vi bodde i utlandet. Sjekk med NAV utland om dette.

 

Lykke til med evt utenlandsflytting!

[Anonym bruker]

Det høres jo flott ut, men da visste du nok på forhånd at du kun skulle være ute i 12 mndr. Da vi flyttet til USA første gang var det for 3 år og jeg var på trygdekontoret og meldte ifra, fikk da beskjed om at jeg ikke fikk barnetrygd osv.

MEN, kanskje hun som skrev første innlegget her har en mann som jobber for Statoil eller et annet selskap med norsk tilknyttning, da stiller saken seg helt anderledes. Såvidt jeg har forstått det så koster frivillig medlemsskap opptil 50 prosent av inntekten, men det var intr. å lese ditt innlegg, vi gjør oss alle våre erfaringer som noen ganger kan koste dyrt. Høres ut som om du ble godt motatt på NAV, vi har ikke alle samme erfaring, uhm...Håper du hadde et fint år i USA!

[nannen]

Takker igjen for alle innspill!

jeg har startet slosskampen med NAV for å finne ut av ting, men innser at dette ikke blir lett. Såvidt jeg kan forstå oppfyller vi alle kriterier for å få innvilget frivillig medlemskap i folketrygden, men det er ikke lett når Nav ikke kan bekrefte hva disse kriteriene egentlig er.. vi må bare lese all den informasjonen de har, og finne frem selv. Tror nok jeg får ta en dag fri fra jobben for å sette meg på kontoret der frem til jeg har klare og gode svar...! Også gjenstår det å se om arbeidsgiver er villige til å ta kostnaden... Noen som vet hvordan dette normalt fungerer?? Jobben hans har heldigvis ellers veldig klare retningslinjer, så jeg vet allerede typen bolig vi vil få og standarden. Vi har også god oversikt over lønnen han vil ende opp med og kostnadsnivået i landet... det som gjenstår er egentlig å få oversikt over hvor mye det egentlig er jeg vil miste av inntekter over denne perioden! Og da tenker jeg på alt fra trygd til tapt arbeidsinntekt... usj, så vrient det skal være å finne ut av sånt!

[Lille jente]

Snakk om å være pessimist her da, Anonym!!!!

Jeg syntes det høres kjempe spennende ut å flytte til Singapore.

Det første jeg syntes dere skal gjøre er å sette dere ned og regne igjennom hvordan dere klarer dere om du ikke har lønn. Går det rundt? Så ville jeg sett på det som en bonus om du fikk fødselspenger i tillegg.

 

Vi er litt i samme situasjon som dere. Vi flytter til Korea i januar, og for øyeblikket er vi i gang med prøverør. Så forhåpentligvis er vi gravid når vi flytter. Vi får også dekket hus og bil av jobben til min mann. Vi har god kontakt med et annet par som bor der vi skal flytte til. Og de sparer masse penger hver mnd, i tillegg har de 12000,- som de setter til sides, og bruker til å kose seg og reise rundt HVER mnd.

Vi gleder oss veldig til å flytte, og prøver å se mer på de positive tingene, i stede for de negative.

Ang. at det er så dyrt med barneutstyr i Singapore kan du jo løse ved å kjøpe tingene andre steder. Regner med at jobben til din mann dekker en del flytte kostnader.

 

Min mann bodde forresten i Singapore når han var liten, faren hans jobbet der. Så de var en familie på 4 som bodde i høyblokk. Blokk høres kanskje ikke så supert ut, men til gjengjeld er det stoooort basseng og lekeplass som barna kan boltre seg på. De bodde også på et område med vakter rundt bygget, så de følte seg ganske trygget. Og barna gikk på internasjonal skole, derfor snakker min mann flytende engelsk. Noe som har vært en super fordel for han i ettertid.

 

Norske selskaper som sender arbeidstakere til utlandet for å jobber har som regel en viss standard på leiligheter og biler. Jeg tror absolutt ikke dere kommer til å ha det vondt.

 

Så mitt tips er; Kjør på!

Dette er kanskje eneste muligheten dere har til å gjøre noe sånt som dette. Og tenk på din mann, han gjør sikkert et kraftig karriere sprang.

Når vi fikk spørsmål om vi ville flytte til Korea, snakket jeg litt med svigers for å få litt tips siden de hadde vært igjennom dette selv. Svigerfar sa; før de flyttet hadde de snudd hver krone, og ikke hatt det så økonomisk bra. Når de kom hjem igjen hadde de spart masse, + svigerfar gikk opp i lønn i norge også, dermed kunne de bygge det huset de alltid hadde ønsket.

 

Ikke la folk som er missunnelig rake ned på denne sjansen deres.

Hopp i det, og nyt det. Om dere ikke trives kan dere alltid komme hjem igjen.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Pessimist? Snarere rett og slett en realist! Om du leste innleggene mine så bor vi nå på 8. året i USA og har sett nordmenn komme og gå. Jeg har også reist mye, tør påstå, mer enn de fleste. Jeg setter meg derfor istand til å se tingene både fra den ene og den andre siden. Skulle ønske at jeg fikk noen fornuftige råd før vi flyttet, ikke bare, "heldige dere, grip sjansjen osv". Igjen, reiser man for et norsk selskap så er det "flottere" tilbud, det gjør ikke vi. Synes du virkelig det høres flott ut for barn å vokse opp med vakter rundt blokken bare alt ser flott ut og har svømmebasseng, nei, vet du hva, de fleste norske setter nok andre verdier høyere.

Vi har også fått mange tilbud om flytting til andre land oppover årene, bl.a. et tilbud om å flytte til Korea fikk vi for et par måneder siden. Men siden jeg nå endelig er gravid etter mange dyre prøverørsforsøk (ja, vi har betalt alt selv) så takket vi nei. Vi velger å bli her hvor vi bor nå med høy legeekspertise da vi så gjerne ønsker at dette skal gå bra.

Alt må prøves, men jeg ser at de som har det tøffest er gjerne småbarnsfamilier i utlandet. Hjemme har vi likestilling med deling på å hente barn i barnehagen, i utlandet er det ikke slik, mannen kan ikke bare gå hjem fordi klokka er 4.

Det er ikke så enkelt å bare si at "om du ikke liker det så er det bare å reise hjem" det koster firmaet en hel del å flytte familier rundt om i verden så den som takker ja har da bundet seg for jobben over en viss periode.

Missunelig, det er iallfall ikke jeg! Lykke til du som skal til Korea!! Og ikke minst, med ditt prøverørsforsøk!

[Lille jente]

Takker og bukker for lykkeønskninger....

Tenkte meg i grunn at du kom til å henge deg opp i dette med vaktene, grunnen til at jeg nevnte dette var for å poengtere at det er trygt for dem, og at de ikke trente å være redd for at uvedkommende skulle komme inn på området. Singapore er et trygt land, og jeg hadde ikke latt være i å reise om jeg hadde fått muligheten.

 

Jeg lever etter regelen: Det er bedre å angre på noe du har gjort, enn å angre på noe du ikke har gjort.

Greit, skal være enig i at det nok er tider når man har hjemlengsel, men tenk også på alle opplevelsene.

 

Kan nok være lurt å snakke med noen som har gjort dette selv også, derfor snakket vi med svigers om hvordan de syntes det var. De reiste ned når de hadde barn på 4 og 8 år. Og stortrives. De sier de hadde gjort det samme i dag.

 

Jo det er faktisk å bare reise hjem om du ikke trives. Det er prøvetider på jobber selv i utlandet. Greit nok at det koster mye for bedriften, men de vil heller ha de ansatte i jobb her hjemme da enn at de sykemelder seg av misstrivsel...

 

Håper dere går for Singapore og at det blir knall!!!!!

[Anonym bruker]

Hvis du baserer dine avgjørelser på hva et par gjorde for 30 år siden, ville jeg heller hørt på den anonyme som faktisk har reist og bodd en del rundt de siste par årene og har sett litt av hvert. Verden er ikke som den var for 30 år siden, og hvis du må ha vakter for å hindre folk i å komme inn på et område er det slett ikke sikkert det er så trygd utenfor. Jeg er forsåvidt også tilhenger av å ta sjanser og heller angre på noe en har gjort, men når det etterhvert er barn inne i bildet har hvertfall jeg et litt annet syn på ting, man har ikke bare seg selv som innsats lengre.

 

[Lille jente]

Jeg har da ikke sagt at jeg BASERER avgjørelsene på hva et par gjorde for 30 år siden, jeg sier bare at vi tok i mot tips fra dem. Det er da vel ikke dumt. Spiller vel ingen rolle om det var i går eller 30 år siden de var der....

Men jeg foretrekker å høre på noen jeg kjenner, enn noen som kaller seg Anonym på en chatte side..

 

Og for å understreke igjen så skrev jeg det med vaktene for å forklare hvor trygt de hadde det...Singapore er et veldig trygt land, og tenk no på at vaktene var der også for at ikke barna skulle stikke ut og gå seg bort...

 

Jaja, kjedelig for dere som vil sitte hjemme og slite sofaen...

Jeg tar med meg barna og lar de oppleve verden. Og tar med meg noen opplevelser selv også.

Så reiser jeg hjem når jeg er lei og lommeboken litt tykkere..

Men det er vel noen som mener at det også er feil.

 

[annveigt]

Jeg flytter til Busan i Sør-Korea i februar. Fødsel i slutten av april. Expat-opphold.Gleder meg!!

 

Har fått flott hjelp fra NAV utland ang. fødselspermisjon og søknad om fødselspenger. Og selvsagt proff tilrettelegging og veiledning fra arbeidsgiver.

 

Enig i at det ikke er grunn til å være pessimist. Det handler om innstilling og vilje til å klare å se at man kan leve fint uten at alt er akkurat som man er vant til fra før. Vi har bodd i Kina før og vet at Asia er krevende, men holder man ut, så har man så ufattelig mye livserfaring og opplevelser å hente frem senere.

 

Go for it!

[julie100]

Hei!

Kom over denne debatten og ble litt nysgjerring på hva dere bestemte dere for?

Jeg bor selv i Singapore og må få si at det er veldig trygt og rolig her, ikke opplev noe ubehagelig siden jeg flyttet hit. Jeg er ikke gravid og har heller ikke barn så kan ikke uttale meg om hvordan er det å være her med barn eller føde her. Det jeg kan si er at vi har vært på legevakten et par ganger siden vi flyttet hit og jeg ble veldig imponert. Vært på to forskjellige sykehus, og begge stedene var de meget profesjonelle og vi fikk hjelp med det samme. Ser mange av de norske her nede har flere barn og føder barn her så jeg tror ikke det skal være noe å bekymre seg for.