Huff!! Andre som må sitte med sine små til de sovner??

[ditte&malusken&lillebror]

Eller som er like dum som meg som har vendt dem til å sove i voksen sengen så man faktisk må ligge i sengen med de til de sovner???

 

Er jo så deilig å sove sammen med datteren min, men merker jo at det ikke er noe lurt... Også tar det til tider vanvittig lang tid før hun sovner og da blir jeg sprø av å ligge der og bare tenke på at nå forsvinner hele kvelden min mens jeg ligger her..

 

 

[Leandermamma]

En av oss sitter ved sengen hans til han sovner hver bidige kveld og hver eneste gang han våkner i løpet av kvelden.... Når han våkner etter vi har lagt oss, legger en av oss seg inn i sengen inne på rommet hans, slik at vi ikke mister så fryktelig mye søvn. Sover ikke spesielt godt sammen med han, men det er bedre det enn å bruke halve natten på en pinnestol ved siden av sengen hans.

Prøver å trøste meg med at en vakker dag sover han hele natten uten å våkne :-)

[Solskinnsjenta]

For det første; du er ikke dum som har latt jenta di sove i din seng, eller som har gitt henne tryggheten i at du har vært der for henne i innsovningsfasen!

Noen barn har mer behov for nærhet og trygghet enn andre, enn viss periode.

Uansett hva som skjer, kan du være trygg på at du ikke vil måtte ligge hos din 15 år gamle datter for å få henne til å sovne

 

Mannen min sitter gjerne inne hos tvillingene en 1/2 times tid, har dataen på fanget, og synger litt hvis det er nødvendig. Ikke noe problem for oss! Jeg tar min tørn innimellom også, altså

 

Men hvis du føler at dette er et problem (noe DU må definere, ikke alle rundt deg!), kan du lese Elizabeth Pantleys "The no cry sleep solution".

Den tar særlig for seg barn som trenger stimuli for å sovne, type bæring 15 sanger, at mampap ligger ved siden av osv.

 

Lykke til!

[ditte&malusken&lillebror]

Takk for svar begge to:) Godt å høre at det ikke er bare meg som holder på sånn:) Synes egentlig at det er greit som vi har det nå, men så skal hun bli storesøster i januar og tanken på hvordan det blir da stresser meg litt. Vi får se hva jeg skal finne på.. Ville helst hatt henne inn i sin egen seng på sitt eget rom innen den tid, men hun er så fryktelig viljesterk blitt, at jeg vet ikke om jeg orker å ta kampen...

[Yrha]

Ja, gutten vår vil ha oss der til han sovner, og det er bare koselig synes vi! Han ligger i en vanlig seng fordi han har angst for sprinkelsenga (har alltid hatt det, så vi tvinger han ikke til å bruke den), og en av oss er der i alt fra 5 min - 30 min. Han er veldig rolig og glad når han sovner med oss ved sin side, så det er en kosestund ja

 

Hvis du syns det er slitsomt, så kan du jo prøve å sitte lenger og lenger fra senga over en lang periode, så hun skjønner sakte men sikkert at du er i nærheten og at det ikke er farlig å ligge litt alene. Masse mer tips i 'No-cry sleep solution' også.

Ellers er det bare å nyte de koselige stundene, for de varer ikke for alltid. En halvtime av kvelden din kan du vel avse for en periode, vil jeg tro.

 

Men for all del ikke prøv noe skrike-metode! Det vil gjøre dere ulykkelige og det er en unødvendig påkjenning på et problem som ikke er kjempestor (i mine øyne ihvertfall)

 

 

[愛 siusiu 龍]

JA, hehe... gjør det med begge mine småtroll på 1 og 2........ ca 20 minuttr, noen ganger lengre....

tungvindt

[Anonym bruker]

Vi hadde det akkurat slik lenge, men fant ut at det ikke kunne fortsette evig og tok kampen. For oss var dette riktig, men ikke dermed sikkert det er det for dere. Nå sovner gutten vår i sin egen seng og vi har litt tid til overs om kveldene. Tenker at det til syvende og sist også gagner han. Men det tok tid og en del grining for å komme dit vi er idag, men hadde gjort det samme igjen.

[Gjest ronja røverdatter]

Du er i alle fall ikke dum, og ikke har du gjort noe dumt heller. Tenk så godt det må være og være liten og ha det trygt og godt når man skal legge seg.

 

Men dersom du (dere) ønsker å gjøre en forandring på dette, så begynn forsiktig som en annen er inne på her. Hvis du ligger med barnet, så kan du f.eks begynne med å ligge ligg lenger unna, men likevel stryke på ryggen, eller sitte litt lenger unna senga, kanskje gå ut av rommet litt for så å komme tilbake. Si f.eks at du må gå på do eller hva som helst, og kom tilbake, kanskje etter et halvt minutt først og så sakte,men sikkert lenger tid osv.

 

Vi har vel gjort alle de ting man ikke skal gjøre med vårt barn - ikke i følge en del eksperter på saker og ting. Men vi har sluttet med alt etterhvert som det har passet seg og gjort alt med små steg, fra å blande melkeflaska med mer og mer vann for hver dag til å være lenger unna å og lenger tid borte.

[Molla-67]

For det første så er du ikke dum og for det andre har du gitt datteren din masse kos, kjærlighet, nærkontakt og trygghet.

I følge "eskpertene" er visst dette det dummeste man kan gjøre for barna sine og det høres ut som at har man først startet med det må man omtrent fortsette i all evig tid. I tillegg får man høre om den viktige kveldstiden/voksentiden opp i mente... som for de fleste blir brukt til litt rydding og mest TV titting...

 

Det er ikke det å legge seg med barnet som er "dumt" men det som er vanskelig er balansegangen for hvor lenge man skal holde på....

 

Da han var baby sovnet jeg som regel med han i sengen når jeg ammet om natten. De gangene jeg var våken prøvde jeg å legge han i vuggen som stod rett ved sengen men han har alltid sovet veldig lett og han våknet alltid. Så for i det hele tatt å få sove litt tok jeg han selvfølgelig opp i sengen. Mannen min syntes det ikke var en god ide å la han sove i sengen vår men jeg vendte det døve øret til for han sov jo som en stein hele natten... grrrrr.... :-)))

 

Dette fortsatte jo selvfølgelig og jeg simpelthen elsket det... etterhvert måtte jo mannen min også innrømme at det var jo egentlig veldig koselig å ha han i midten... :-))).... diverse venninner bare himlet med øynene og farmor mente vi skjemte han bort. Men så har jeg noen kloke venninner også og fikk rådet at jeg skulle gjøre som jeg følte var best og heller kose meg med han i sengen og sa også det som jeg selv følte... at jeg ga han masse kos og trygghet.

 

Da han fylte ett år begynte vi å legge han i sin egen seng som står tett inntil dobbeltsengen vår. Vi la oss fremdeles sammen med han.. vi i vår seng og han i sin seng. Han protesterte litt til å begynne med men godtok det etter to-tre kvelder. Og det uten en masse hyling... helt stikk i strid mot hva alle bedreviterne sa.... :-)))... i og med at sengen står inntil vår kommer han kravlende over i sengen vår om natten og kryper under dyna mi.. HERLIG !!!!!!!

 

Nå har han riktignok hatt et par uker hvor han sover som en "makrell" og er skikkelig urolig om natten i halvsøvne... var helt fortvila en periode, men så viser det seg at det er jeksler på gang... Nå sover han som vanlig og sover litt urolig på morgenkvisten. Får litt vann og sovner igjen. Gjett om jeg er glad jeg ikke må stå opp av den gode varme sengen min og gå inn på rommet hans... :-))).. i tillegg får jeg han til å sovne før han våkner på ordentlig og resultatet er at han sover til 0730 nesten hver dag.... HERLIG !!!!!!! Det betyr nemlig at jeg kan slappe av litt foran TV'en hver kveld og være litt lenger oppe siden han sover så lenge. Tidligere når han våknet ved 6-tiden var det ikke snakk om å være oppe til 23 - 2330 tiden....

 

Før han begynte å gå brukte vi kjempelang tid for å få han til å sovne, men etter han begynte å gå sovnet han mye fortere. Nå bruker vi kanskje 15-20 minutter på leggingen max 30 min og det er jo ikke allverden synes jeg.

 

Det hører med til historien at jeg etter at vi begynte å legge han i egen seng savnet å ha ved siden av meg når jeg la meg... selv om det var litt deilig å ha litt bedre plass savnet jeg han og jeg falt tilbake til gamle rutiner.... han sover fremdeles lett som han alltid har gjort og våkner lett hvis jeg prøver å legge han i egen seng når jeg legger meg. For nå føler jeg at jeg har latt det gå litt for langt.... han tar større plass og ligger ikke så stille lenger og det går jo utover nattesøvnen min. Men om jeg angrer ???? Aldri i livet. Synes det er fantastisk og et privilegium at jeg har anledning til å legge meg med han og synes det er fantastisk kos jeg også. Mange ganger når han sovner snur han seg og slenger armen om halsen min.... sukk hjerte brist ikke... :-)))

 

Denne tiden går så fort og man må bare nyte det mens man kan.

Hvis det er noe jeg kommer til å se tilbake på med glede er kosestundene i sengen hvor vi leser bok og synger natta-sanger.

 

Nå skal vi flytte om en måneds tid og når vi har kommet i orden skal vi begynne med å endre leggerutinene. Egen seng og eget rom.... da er han 2 år og kanskje på tide ? Uansett, er han velkommen til å komme til oss om natten hvis han våkner... forhåpentligvis vil han etterhvert sove lenger og lenger og spesielt når han begynner i barnehagen over nyttår. Vi får smøre oss med tålmodighet for her i huset skal ingen hyle til de er blå i trynet.... uansett, har vi også et mål for når vi skal klare det for han skal nemlig bli storebror i mai så her har vi god tid.... :-)))

 

Hvt ikke hvor gammel barnet ditt er men min erfaring er at søvnbehovet steg etter at han begynte å gå og satser på at når han begynner i barnehagen vil han sove mer ettersom aktivitetsnivået hans vil nok stige betraktelig. Så kos deg med datteren din og legg heller en slagplan for hvor lenge du vil holde på og ta det litt forsiktig i starten. LYKKE TIL !!!!

 

 

 

[Mammapudding]

Leah sover i vår seng, og jeg ligger der med henne til hun har sovnet. Det tar ikke så lang tid før hun sover såpass at jeg kan gå ut. Foreløpig må det bare være som det er, vi bor midlertidig hos svigerfar mens vi pusser opp huset og må uansett dele rom men Leah..får henne ikke til å sove i sprinkelsenga, hun sovner men våkner 1000 ganger og det gidder jeg ikke:)

 

Jeg pleier å først lese litt, så slår jeg av lyset og pakker dyna godt rundt henne, passer på at smokk og kosen er på plass og så synger jeg mens jeg stryker henne over hodet..etterpå ligger jeg bare tett inntil henne mens hun prøver å finne søvnen..det tar rundt 5-10 min..hun knør litt og snur og vender seg litt og kommer tettere inntil meg..men jeg snur henne og legger henne ordentlig et par ganger kanskje og så sover hun:)

 

Når huset er ferdig oppusset, så skal hun på eget rom og da får hun ny seng, sprinkelsenga er jo bare å glemme. Håper det skal gå bra, har bestemt meg for at jeg ikke skal gi meg, så prøver å mote meg opp allerede..hehe:)

[ditte&malusken&lillebror]

Takk igjen for svar alle sammen. Deilig å høre andres tanker rundt dette. Blir litt stresset av at jeg må gjøre det "riktige" å ikke skjemme henne bort. Men trives jo egentlig veldig godt sånn som vi har det selv:)

 

Hadde ikke det vært for broremannen som kommer i januar hadde jeg sikkert ikke tenkt på det i det hele tatt, men det kaver meg litt.. En annen ting er jo at det bare er meg og jenten min som ligger i dobbeltsengen nå. Mannen ble sparket ut for lenge siden siden han snorker og vrir seg sånn i søvne. Greit for meg alene, men han vekker jenten vår så masse at jeg ikke orket ha han der inne lenger.. hehe, huff.

 

Vi får ta det hele litt på sikt, så ordner det seg nok:)

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Nei, jeg har vært konsekvent med legging i egen seng fra begynnelsen av... både på godt og vondt.. Nå sovner hun ikke om jeg så hadde villet ha henne i min seng.. Har vært veldig bevisst på dette pga min venninne som nå fortsatt må ligge sammen med sin 4år gamle sønn til han sovner, og han våkner ofte om kvelden og da må hun legge seg - hvis hun har besøk så er det takk og farvel.. Jeg synes det blir for dumt jeg, og det blir litt "å holde tilbake på babystadiet" for gutten sin del.. (dette gikk mer på dems situasjon enn HI sin da, men er grunnen til at jeg har ungått samsoving)

[Anonym bruker]

Vi sluttet å samsove da han var 7 mnd, men vi ligger ved siden av han i hans egen seng til han sovner. Han er 14 mnd, og sover godt natten gjennom.

Skal ikke ha noe skrikekur her i huset for noe sånt nei!

 

Hvis jenta di kan komme over i egen junior-seng, så kan dere kanskje fortsette denne leggerutinen selv om det kommer ny baby..? Da får hun den trygge leggerutinen, men en roligere natt i egen seng..?

 

Lykke til, og følg hjertet på dette!