Hadde fødselsangst hele svangerskapet, slik gikk det for oss, hardt men en lykkelig slutt!

[Anonym bruker]

Jeg har vært livredd for fødsel så lenge jeg kan huske, da jeg ble gravid kom angsten for fullt. Jeg bestemte meg tidlig på at jeg ikke skulle be om evt ks før nærmere termin og prøve å jobbe med angsten på egnehånd. Det ble heldigvis litt bedre helt mot slutten men fikk fremdeles fullstendig panikk når jeg tenkte på fødselen. Jeg var inne til samtaler med lege og jordmor og skrev et milevis langt ønskebrev.Jeg valgte igangsatt fødsel slik at jeg kunne få epidural (kunne ikke fått det hvis jeg hadde tatt medisinene jeg gikk på den dagen fødselen startet) Jeg ble lagt inn og fikk første modninspille kl 10.00, hadde allerede 1 cm åpning og var moden. Fikk første rie kl 15,30 og ny modingspille kl 16. Da kom riene for fullt, kjempevonde med en gang og nesten ingen pause mellom. Jeg kjente angsten bre seg over hele kroppen og hyperventilierte masse. Jeg fikk etterhvert fødestue selv om jeg bare hadde 1 cm. Lystgassen ble min redning foreløpig og jeg følte jeg taklet smertene litt bedre. Riene mine var helt grusomme, hadde ingen pause imellom og fikk ikke hentet meg inn. Da kl var blitt ca 24 hadde jeg vel bare 3 cm, hadde hatt dette i flere timer og fikk ikke åpning til tross for at riene mine var som de man som regel hadde i den siste fasen av fødselen. Jeg tyglet og bad om keisersnitt for jeg var så sliten. Legen kom ned og mente de måtte ta vannet og sette epidural først. Som sagt så gjordt. Epiduralen virket desverre ikke, var satt feil. Mannen sa den virket i ca 10 min, men det husker ikke jeg. Riene ble enda mer intense og jeg trodde jeg skulle revne i to, etter enda flere timer hadde jeg fremdles ikke fått åpning. Jeg var så utslitt jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre, og jordmor ringte på legen igjen. Legen kom og jeg nektet å la henne gå ut før de hadde sagt jeg skulle få ks. Heldigvis gikk hun med på å snakke med overlegen siden jeg ikke klarte mer. Legen kom tilbake etter det som føltes som en evighet og sa det var klarsignal. Da hadde jeg vel ikke åpnet meg noe mer på 4-5 timer. Jeg ble trillet opp på oprasjonstua og mannen min fikk ikke være med. Det føltes som en hel evighet før spinalen ble satt i ryggen og jeg kom til "himmelen" jeg duppet litt av var så sliten men plutselig hørte jeg verdens vakreste babyskrik, og min perfekte lille sønn var kommet til verden!!!! Kl var 04.37 Tårene trillet og jeg kjente en fantastisk følelse i hele kroppen, tror det heter morskjærlighet:-) Han ble tatt ut til pappaen og jeg ble sydd sammen og trillt opp på oppvåkningen. etter et par timer kom verdens mest stolt pappa opp me sønnen vår. Jeg fikk han på brystet å bare lå å beundret han:-) Helt utrolig perfekt liten gutt.

 

Nå sitter jeg her 3 mnd senere og ser tilbake på hele svangerskapet og fødselen. Det rare er at selv om jeg hadde en hard fødsel så har jeg mindre angst nå enne jeg hadde før fødselen. Selv om det var jævelig så forsvinner man liksom helt inn i seg selv mens det pågår. Jeg taklet mye bedre både smertene og det jeg var mest fredd for, å miste kontrollen mye mere enn det jeg hadde trodd. Det eneste negative jeg sitter igjen med er tilliten til legen og jeg er forbannet over at de lot meg holde på i 13 timer når jeg kun åpnet meg 2 cm. Den samme legen jeg hadde hatt samtaler med var legen som var på vakt. Allikevel ble jeg presset til det ytterste. De visste hvor redd jeg var og hvor stort det var for meg å i det hele tatt prøve en vaginal fødsel og allikevel ble jeg ikke hørt. De skulle tatt keisersnittet myyyye før! Jeg er rimelig forbannet og veldig redd for at en evt ny fødsel skal forløpe på samme måte, har ingen tillit til legene og føden på at det de forteller meg kan jeg stole på. Hadde fått mange lovord før fødselen men ser nå at det bare var for å lure meg til å føde vanlig. Men alt i alt så gikk det jo bra og jeg har fått den vakreste lille gutten i verden:-) Lykke til alle dere som venter, og gjør som dere selv føler for, ikke la dere presse til fødsel med masse lovord.

[mooch]

Så bra at det gikk bra til slutt. Kjenner godt til følelsen av å overhodet ikke kunne stole på legene. Meg tok de ikke KS på. Holdt på i over 40 timer. Denne gangen har jeg fått innvilget KS, men har ikke helt bestemt meg. Mulig jeg prøver å føde vanlig hvis jeg får skriftlig garanti på forhånd om en god del ting. Blant annet at hvis jeg ikke åpner med ca 1 cm/t (som er det man vissnok bør) så skal jeg ha KS uten spørsmål. Og hvis noe virker det minste galt, så skal jeg ha KS. Vi får se. Har enda noen uker på meg til å bestemme meg.

 

Hvis du orker (jeg orket ikke) så er det sikkert kjempe lurt å skrive et klagebrev til sykehuset ift hva du opplevde. Hvis de får mange nok så kan det hende de lærer.

 

 

[Anonym bruker]

Nei LEGER er overhodet IKKE til å stole på .....

Overtaler de deg til såkalt " prøvefødsel " med lav terskel for keisersnitt .....- så kan du være 100 % sikker på at de prøver bare å lure deg til vanlig fødsel så godt de bare kan . DET er jobben deres nemlig .De vil forsøke å presse deg til det ytterste og i det lengste likevell for å unngå KS UANSETT . Så ikke hør på slike dumme forslag ...Stoler man på dem - er man fryktelig lettlurt , tillitsfull og NAIV - og kjenner ikke til hvordan SYSTEMET jobber for å holde lavest mulig budsjett på økonomi og resursbruk pr. pasient ....det sier sitt .....

Når du ligger der hjelpesløs - er det fan meg trasig og traumatisk å ikke bli hørt eller tatt på alvor når en skriker etter KS ette x antall timer helt utslitt .Å oppleve at en enighet / avtale med legen overhodet ikke eksisterer lenger straks fødselen er i gang ....fy flate for en grusom situasjon ! Skulle vært ulovlig å behandle pasienter slik .Ikke rart folk blir " traumatisert " etter slik behandling hvor de opplever å bli tatt 0 hensyn til ang . egne vurderinger / behov for sin EGEN FØDSEL OG sin egen KROPP .

De eneste legene en KAN stole på - er de man betaler for selv 100 % -

alltså de som jobber for privatklinikker og er der for å yte service som allerede er betalt for direkte av pasienten selv .DA har man full råderett - for hvilken medisinsk behandling man vil ha . Fattigfolk - har ofte ikke annet valg enn offentlig sykehus ....så de må bare finne seg i lureri og et " minimum " av kunn livbergende helsehjelp . Å gi folk en GOD fødselsopplevelse og å unngå unødvendige timer med lidelse -er sisteprioritet i disse økonomi krisene sykehusene sliter med .Eks hun som ble presset til å ligge 40 timer i fødsel og KS ble aldri utført ...tross lovnader om lav terskel for KS etter pasientens ønske ...Jeg syns det er overtramp og overgrep - rett og slett .Om jeg opplevde noe slikt - ville jeg absolutt følt det slik .Og synd å bli " livredd " leger for resten av livet - pga slik behandling - når man trenger dem som mest .Burde man kunne stole på dem . IKKE RART - folk er redd for å havne på sykehus .Med en slik ovenfra og ned holdning mellom Lege og pasientene ....Huff . Glad jeg har råd til å betale ks mitt selv i utlandet på privatklinikk . GLAD jeg ikke er TVINGT til å benytte et helsevesen som behandler pasientene slik som i Norge under fødsler ... Utrolig lav respekt de viser gravide kvinner - er tydelig at typiske " kvinneavdelinger " skal bli " økonomi -spare - posten " !!!.En er IKKE UMYNDIG - selv om en er gravid vet dere . Man er fortsatt myndig og bestemmer selv . Men høres mer ut som om legene ser på pasienter som helt umyndiggjordt over egen kropp - straks de kommer over dørstokken til sykehuset . Trasig at det må være så elendig og gammeldags holdninger og system i moderne tid 2008 / 09 ! og at det ikke finns vilje til mer bevilgning av penger til fødeavd . i landet Og at sykehusene ikke har RÅD til å gi bedre behandling . Økonomisparingshensynene bestemmer og tar avgjørelser på bekostning av pasientenes ve og vell ...Mye unødvendig venting og lidelser kunne lett unngås - om der fantes vilje til å satse penger på riktige steder .Men nå er jo allt innen helsesektorene i økonomi- kriser stadig vekk - så hva annet kan en forvente ? Leser jo hver dag om underskudd , sparing og økonomisk KRISE tilstander for de norske sykehusene . Er bare å slutte å bli gravide jenter !!! Jeg tør i hvertfall ikke bli gravid med et slikt helsetilbud - så slipper vi være en slik brysom utgiftspost under fødslen ..... for sykehusene .sykehus er ment kunn for de aller sykeste av befolkningen - de som trenger livbergende akutthjelp - vet dere .

Ikke oss " friske " fødende kvinner .Så gjør samfunnet en tjeneste . Fødestreik i landet jenter .Så sparer vi helsevesnet for masse brysomme utgifter - og nye verdensborgere !