utskraping på søndag

[Gullimagen (og en på fanget)]

Jeg fikk ny undersøkelse på sykehuset i går, siden jeg var så bekymret etter ultralyden på fredag. Dr Hggelund ga meg absolutt ingen svar, gjorde meg bare redd, så jeg måtte oppsøke legevakten, som gikk med på å ringe til sykehuset og gi meg time der. Og det var dødt, slik jeg regnet med. Fikk utskraping og beskjed om at jeg ville blø i noen dager. Men jeg blør ikke... Er det også greit? Altså, det kommer litt på papiret nå og da, men det er så lite...

 

Jeg er så lei meg! Det føles som at det hele bare har vært en drøm. Jeg har innbilt meg at jeg hadde gull i magen, jeg har bare fantasert. Livet har stoppet opp. Jeg får ikke baby i april likevel. Det er alt livet har handlet om den siste tiden, og nå er det helt borte..

[mammaigjen!!]

Ja, rart et en kan bli så fort innstillt på dette barnet som skal komme! Var på ultralyd på fredag at blødningen jeg hadde var nok en SA. Litt vanskelig å nullstille seg igjen, og tenke fremover, men det skal gå bra! Det er godt å lese at andre erfarer/har erfart det samme.

Jeg har ikke vært på utskraping fordi legen sa det beste var at naturen skulle gå sin gang. Viss legen har sagt til deg at det skal komme en blødning så gjør det nok det. Viss det ikke kommer noe de neste dagene vill jeg tatt kontakt med legen igjen sånn for sikkerhets skyld.

Vi får ta tida til hjelp. Dette skal vi klare! Plutselig sitter vi her igjen og klager over kvalme og tretthet ;o)

[mammaigjen!!]

sånn, skulle bare få med nicket:o)

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Hei!

Har også mistet i ma to ganger(uke 10 og uke 11). Første gangen ordnet kroppen opp selv, det var ikke ålreit.... nå sist ba jeg om å få utskrapning. Hadde skikkelig med rier da kroppen ordnet opp selv, og det var ikke ålreit å måtte dra ned lille spiren i do:-( Utskrapningen gikk greit, og det ble mindre traumatisk enn sist. Det jeg ville si er at jeg blødde nesten ikke etter utskrapningen jeg heller, så det er helt normalt det også. Følte meg bare heldig som kunne komme meg videre og fortsette jakten på en ny spire. Var i tvil om jeg orket en gang til, men er helt sikker nå på at jeg vil ha baby:-) Så her er vi i gang med ny pp. Håper det går bedre med deg, og lykke til videre om du prøver på ny:-)

[NewB]

Jeg var inne til utskrapning på fredag, andre MA på et halvt år. Dårlig start på forsøket på å få barn, og har hatt noen runder med meg selv på hva nå. Hvor lenge har dere ventet før dere prøvde igjen little.miss.sunshine? Legen anbefalte at vi ventet litt og det er nok det lureste, men ikke nødvendigvis det jeg har mest lyst til. Føler på samme måte som dere andre, man begynner å forholde seg til det som skal skje, og vips blir alle planene og ønskene bare tatt bort.

 

I forhold til blødning etter utskrapning blødde jeg bare samme dag, etter det har det vært litt lyserød væske.

 

Lykke til videre!

[Gullimagen (og en på fanget)]

Jeg spurte en sykepleier om det med blødning, og hun sa at det var like normalt å blø som ikke å blø. Så da skal jeg ikke plage meg selv med det i tillegg til alt som allerede er snudd på hodet.

 

Jeg spurte legen på sykehuset om vi burde vente litt med å prøve igjen, og hun sa at det ikke var nødvendig. Vi kunne prøve så snart vi ville, så lenge vi ventet 14 dager pga infeksjonsfare. Men hun sa at eggløsningen vanligvis ikke kommer før mensen har kommet, så at jeg måtte være litt tålmodig. Eggløsning eller ikke, her skal ta elskes mye i tiden som kommer! Så håper jeg at jeg fåt gull i magen igjen fortere enn fortest. For ingenting annet teller nå, det er alt jeg vil! Og neste gang skal det gå bra! Det må det.

 

Lykke til dere som allerede er igang med nye kaninrunder!

[Little.miss.sunshine&Adrian]

Løve:

 

Hei:-) Før utskrapningen var jeg bestemt på at jeg ville vente noen måneder, få ting litt på avstand. Den første ma var uten utskrapning og den opplevelsen var ikke ålreit. Så, jeg regnet med at jeg ville trenge litt tid. Men etter utskrapningen så følte jeg det helt annerledes. Det gikk liksom så fort denne gangen fra jeg fikk vite at fosteret var dødt på onsdag, til at jeg var ferdig med utskraning på torsdag.Det ble ikke så traumatisk som sist. Jeg følte meg klar til ny prøving, og vi bestemte oss for å vente til etter første mens. Jeg er nå i min 2. pp, og begynner å vente noe forferdelig! Vi vil begge veldig gjerne ha et barn til, jeg må bare instille meg på at veien dit kan bli vanskelig å gå.Jeg leste mye om hvilken hjelp andre her inne hadde fått, og tok en prat med legen min om det var noe vi kunne gjøre for å ungå en ny ma. Hun bestilte time til meg på sykehuset, så jeg skal dit i dag faktisk. Jeg håper å få resept på Crinone, noe som jeg ser har hjulpet mange. Her skal ingenting være uprøvd:-) Det er tøft det her når man ønsker det så mye, og man går nesten til uke 12, for så å finne ut at det er over. Men, det skal nok klaffe for oss til slutt, og tenk hvor glad vi blir for det barnet!! Masse lykke til, håper vi kan følge hverandre litt. Det er ålreit å ha noen å dele tanker og erfaringer med.