36 uker nå og fortsatt ikke

[Anonym bruker]

jeg føler bare for å få ut litt frustrasjon her hvor jeg tror jeg kan få forståelse og ikke bli dømt.

 

jeg er 36 uker nå, og har siden dag en ytret ønske om ks.

overlegen på sykehuset sa jeg fikk velge selv hva jeg ville pga alvorlig fødselsangst.

Når jeg da sa "jeg VIL ha ks" ble jeg hennvist til psykolog, psykiater, jordmor og gud hvet va for overtaling, informasjon om vanlig fødsel, og for å finne ut grunnen til hvorfor jeg ikke vil føde vaginalt, slik at jeg kan arbeide med dette og komme over angsten min.

 

Nå har jeg gått et helt svangeskap uten å glede meg over babyen i magen. Jeg hører alle andre gravide klage over at den siste tiden går så sakte, men for meg raser den avgårde og jeg orker ikke gjøre noe gøy, for da går tiden ennå raskere til en forestående fødsel.

tenker med skrekk å gru på prematur fødsel, for da har jeg vel iallefall ikke noe valg!

 

hva kan jeg si for å bli tatt på alvor? for sånn situasjonen er nå har jeg mest lyst til å legge meg ned å dø :-(

 

[Helen*Fødeklar*]

Hei=)

Jeg er like langt på vei som deg !

Jeg har også veldig fødsels angst.. Virker for meg som om du ikke blir helt tatt på alvor om at vaginal fødsel vil du bare ikke.. Når jeg sa jeg ikke ønsket og føde kom jordmor med mange forslap, blant annet Ks .. Men jeg bestemte jeg får å ha vaginal. Jeg har det også sånn at tiden bare raser fordi :S

Kanskje du skal sette deg ned med jordmor og si at du har lest masse, snakket med mange, men det er DIN fødsel og du bestemmer, du klarer ikke vaginal fødsel, og om du ikke får keisersnitt vil du bytte jordmor og snakke med noen andre...

[Anonym bruker]

Hei. Ville bare si at min "strategi" var at jeg ble henvist fra fastlege direkte til fødeavdelingen og en kirurg der. Han sa en masse dritt om keisersnitt og sa det var en måte å herpe kroppen min på osv osv, jeg var langt nede i kjelleren fordi jeg møtte så motstand. Men så gikk det en faen i meg, samt at jeg virkelig hadde angst for å føde, så jeg sa bare at dette var mitt valg, at han kunne ikke bestemme dette for meg (mann i tillegg) jeg brukte samme teknikk som han brukte mot meg og til sist sa jeg at jeg blir sittende her på ditt kontor til du har signert papirene (det var fredag ettermiddag, kanskje det hjalp..) Etter to timer ga han seg... Lykke til til deg, håper du får den fødselen som du ønsker, det er DIN kropp!

[Mamma til tre?]

Syntes i utgangspunktet at det er bra at man får tilbud om å snakke med noen angsten:) Men man må samtidig bli tatt på alvor. Har selv ganske mye dysleksi, så jeg har satt ned foten noen ganger for å bli hørt. Heldigvis blir man som oftes hørt til slutt, og heldigvis er det mange som forstår og vil hjelpe.

 

Jeg hadde et veldig godt møte med en jordmor på St. Olav, skulle ønske alle ble møt med samme respekten.

 

Bra for deg at du satte ned foten! Ønsker deg lykke til med KS:)

[Anonym bruker]

takker for oppmuntring og gode råd!

 

etter å ha satt ned foten, forklart dem (høyt og tydelig! =)) at for meg er tanken på en vaginal fødsel 100 ganger mer skremmende enn ks, forklart dem hvorfor jeg synes det og at dersom jeg ikke får ks på det lokale sykehuset bytter jeg sykehus, har jeg nå fått innvilget ks!

 

venter på at datoen skal komme i posten! =)

[Anonym bruker]

Flott! Da kan du senke skuldrene litt og begynne å tenke på den fine babyen som kommer. Jeg vil gi deg ett råd til og det er å sørge for at du får babyen til deg så fort som mulig etter den er født. Med meg gikk det 7 timer før jeg fikk den til meg (var nok noen misforståelser ute å gikk) og jeg tror det gjorde at jeg slet veldig med ammingen.

[Anonym bruker]

har skikkelig melkeproduksjon allerede heldigvis, så jeg håper det er et godt tegn.

sambo mener jeg snart utkonkurerer tine meieri

 

men nå har brikkene fallt på plass.. etter å ha fått klarsignal for ks har alle blitt veldig samarbeidsvillige, så jeg skal passe på å få det skrevet i journalen, samt ta det med i ønskebrevet mitt:)

 

takk for godt råd