BF stille opp???

[Anonym bruker]

Hva mener dere med at bf ikke stiller opp? Og hva vil det si at han stiller opp når man er gravid??

Jeg venter barn med en som ikke har spurt en eneste gang om hvordan det går-ikke nevnt magen med ett ord. (er 25 uker på vei). Vi har kontakt siden vi alt har en sønn sammen...

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg mener at det er ufatlig dårlig og at det sansynligvis vil gjenspeile den vidre interessen for barnet. men at det er lite mor får gjort med, og får han interesse for barnet når det kommer ut så har det ikke noe som helst for rettsvesene og si at han ikke stilte opp under graviditeten.

 

spis kameler til du spyr og prøv og tenk på barnet i magen på helsestasjoen og ul og ikke på at han ikke er der.

[alene mamma88]

det er desverre sånn at enn så mye vi skulle ønske at BF stiller opp så er det fint lite vi kan gjøre med det! jeg har en BF som har sagt helt fra begynnelsen av at han skulle stille opp både under graviditeten og etter.. hittil har han spurt 2 GANGER på melding hvordan det står til med meg og jeg er 23 uker på vei.. alle andre gangene vi har snakket sammen er det JEG som har tatt kontakt med han. det er ikke å stille opp i mine øyne. jeg har prøvd å snakke med han om det og spurt om det var det han mente med å stille opp?

 

synes det ikke er rettferdig at alle disse fedrene bare kan gi blaffen i oss under graviditeten og ikke være der og stille opp, for så å komme krypende med en gang barnet blir født.. enten så får de støtte oss både før og etter fødselen, ellers kan de holde seg unna for min del.. er ikke rettferdig at her skal vi gå og slite og ha det tøft også skal de bare komme når det hele er over... da er det mest sånn at jeg har lyst å bare si at han kan holde seg unna alt i alt.. men som nevn over her så har det desverre ingen ting å si at de ikke er til stede under graviditeten, de har fortsatt like mye rett til samvær med barnet:(

[Anonym bruker]

Når jeg leser all irritasjonen her inne over at bf ikke stiller opp etter å sagt han skal, så må jeg si at jeg på en måte er glad for at han som skal bli far til min unge har sagt at han ikke stiller opp. Det hadde vært fint å ha noen der å støtte seg til, men jeg slipper den irritasjonene i alle fall over at bf ikke gjør som en vil.

[Anonym bruker]

hadde sørne meg vært bedre det, om han har sakt at han Ikke ønsker å stille opp under svangerskapet. vet hva man har å forholde seg til da.

jeg er 29 uker på vei. og har blitt lovet støtte gjennom hele veien: ja,for selv om det ikke var planlagt så var vi 2 om det....har nok stått alene jeg. han var med på ul og 1 jordmor time.

nå har jeg sakt jeg ikke ønsker at vi skal ha kontakt og jeg har det bedre. går ikke å håper,venter og bruker ikke energi min på han.

 

[Anonym bruker]

Syntes også det blir litt fjernt at han ikke spør en eneste gang hvordan det går, men så skal ha samvær med den lille jenta når hun kommer...Tror han til å med forventer å være med på fødsel, men siden han ikke tar noe kontakt så har jeg spurt mamma!!

Hvordan gjør man det med samvær når babyen har kommet?? Vet ikke om jeg vil sende avgårde en liten baby til pappaen sin så tidlig.. Hva har dere tenkt til?

HI

[alene mamma88]

min BF tror også at han skal få være med på fødselen. vi hadde ikke snaket noe om det, siden vi generelt snakker svært lite med hverandre. det var moren hans som fortalte meg at han gledet seg til å være med på fødselen. synes det er frekt av han å bare ta det som en selvfølge at han skal få være med på det. visst han ikke begynner å støtte meg litt mer den siste tiden som er igjen så er det uaktuelt, og det har jeg sagt til han. fler ikke å ta med meg en "fremmed" på fødselen min. vil ha med en jeg kan stole på og som jeg føler meg vel med..

 

når babyen er liten skal hun jo ikke avskilles fra moren. du ammer jo henne og hun er helt avhengig av deg. jeg kommer til å bo 1 time unna BF. men jeg kommer til å si til han at han kan bare komme og besøke oss/henne så mye han vil. han jobber en del så vet at det dermed ikke kommer til å bli så ofte. men da har no ihvertfall jeg strekt ut en hånd til han og gitt han sjansen. jeg har ikke tenkt å la han få ha henne på overnatting eller helgebesøk før hun er i allefall 2 år. alt etter som hvor mye han har sett til henne. det er viktig at hun blir ordentlig kjent med pappaen sin før hun skal overnatte hos han. så då er det no litt opp til han også då hvor raskt han vil ha henne på alene besøk. fin måte å se hvor interessert han egentlig er i å ha kontakt med henne! siden han faktisk må jobbe litt for å få ha henne på besøk..

[Doxy *mama*]

Tenke jeg bare skulle nevne en VIKTIG ting.

 

lovene om samvær er veldig strenge. Og jenter/damer: hvis man på noen måte hindrer samværet far har rett til, så kan man selv MISTE omsorgen!

Dette er ikke tull, har sjekket ut alt pga at BF i mitt tilfelle ikke burde ha samvær minst de første 5 år ( han er ikke psykist og sosialt stabilt nok til det). Så jeg skal til Familiekontoret imorgen og snakke om rettigheter.

 

Det gjelder ulike lover avhengig av om man har vært gift, samboere osv

[alene mamma88]

ja det er jeg fullt klar over! :/ MEN så lenge jeg sier at han kan se henne så mye han vil og sånt så gir jeg jo han sjansen til det.. då er det opp til han om han vil bruke de sjansene.. jeg har ikke bil, og orker ikke dra med meg barnevogn og utstyr på toget hele tiden. så er litt avhengig av at han er villig til å komme på besøk til oss. så då er det opp til han. jeg har no sagt at han kan få komme så mye på besøk som han vil. så jeg har no ikke nektet han noe samvær!

 

har lest en del på de reglene jeg også.. og sånn som det virker på meg så er det så lenge vi ikke nekter de samvær men sier at de kan komme på besøk og bli kjent med barnet og sånt før de eventuelt kan ha de på alene besøk så går det fint. då er det opp til de om hvor vidt de vil anstrenge seg med det.. kan fort hende de mister interessen då..

[Anonym bruker]

Her kommer min lille historie.

 

Under graviditeten fikk jeg melding av BF en eneste gang der han lurte på hvordan det gikk med meg. Nå, etter barnet har komt, har han blitt glad i gutten. MEN. Vi har liksom en avtale om at han skal komme på besøk til oss hvær 14 dag. Gutten er nå 4 mnd. og jeg vet ikke hvor mange ganger han har sendt mld. å sagt at han ikke kan komme fordi han skal på møte, jobbe osv. (noe som ikke stemmer, fordi han juger å reiser på fest i stede. driter seg litt ut der å blir tagget i bilder på facebook.) At han avlyser møtene med sønnen in for å gå på fest er greit, hadd han sagt hva han skulle å ikke jugd meg opp i trynet. Da mister jeg all respekt. (noe jeg egentlig har gjort for lengst).

Han sier han ikke kan komme den lørdagen, men at han kommer en annen dag. UTEN å spørre om det passer.

I dag sa han at han ikke kunne komme neste lørdag, men at han kom mandag. Noe som ikke passer for oss. Da blir han sur fordi han ikke får se gutten.

Det jeg angrer på nå er at jeg har inkludert han i dette. Jeg angrer på at jeg har oppdatert han hele svangeskapet. Jeg angrer på at jeg sa i fra da barnet ble født. Jeg angrer på at jeg har pushet han til å komme for å møte sønnen sin.

Han gidder ikke sende en melding å spørre hvordan det går med gutten en gang.

Har han valget mellom sønnen sin og fest, så blir det fest. Så enkelt er det. Jeg er så drit lei av å ikke vite når han kommer å hva jeg har å forholde meg til.

I ukene sitter jeg her å håper han dør. At han kjører seg ihjel når han er på jobb. Synd å si det, men jeg er så møkka lei hele mannen. Eller jeg håper ikke han dør. Jeg håper han blir døv, stum og lam fra halsen og ned.

Jeg synst så synd på den stakkars gutten som har vert så uheldig å få en så dårlig far.

Jeg tenker mye på hvor skuffa gutten blir når han blir litt større og skal på besøk til pappa, men pappa ikke har tid alikevel og gutten må bli hjemme.

 

 

[Anonym bruker]

Huff- dette var trist. Skjønner godt at du blir skuffa. Jeg sier også fra etter hver kontroll-men kjenner jeg angrer når han svarer "ok".. han bryr seg jo ikke. Vi har en sønn sammen, og jeg vet at han kan si til folk"jeg slapp å ha guttungen i helga..." eller i den duren.. Noe som skuffer.

Har dere blitt enig om at han skal komme hver 14 dag??

[Anonym bruker]

Jepp. Avtalen vår er at BF skal komme til oss hvær 14 dag. Altså to lørdager i mnd. Da skal han komme tidlig lørdag og bli til gutten har lagt seg.

Men nå stter jeg her hvær fredagskveld før han skal komme å venter på mld. om at han ikke kan komme alikevel.

Jeg er mildt sagt dritt lei av at han ikke kan holde avtalen. Er det så forferdelig gale å bruke 2 forbanna dager i mnd. på sin egen sønn?

Jeg blir GAL av den mannen!

[Anonym bruker]

Er det en privat avtale?? Herregud-det er snakk om 2 dager i mnd. Det er jo ingenting!

Han betaler barnebidrag? BF her betaler ingenting, men jeg har ikke gått igjennom NAV enda, det gjør jeg når lille frøken kommer.

 

[Anonym bruker]

Jepp det er en privat avtale vi kom frem til. Jeg fikk gjennom den avtalen kom han som oftest og var her en time eller to en søndag i mnd. dagen etter han hadde vert på fest. Hva skjedde da? Joda, mannen la seg til å sovepå sofaen.

Det funka greit en periode hvor han kom de lørdagene han skulle. Men nå har det vert mye tull i det siste. Det var egentlig meningen han skulle være med gutten 3 helger på rad nå, men det enda med kun ei helg.Det ble visst litt i meste laget for han stakkars pappan!

Men som sagt er avtalen privat. Og jeg mottar bidrag på 3100,- kr mnd. Men jeg vet ikke om dette stemmer. Tviler egentlig siden ingen av oss skjønte en dritt av den kalkulatoren på NAV sine sider. Å han tjener ikke akkurat dårlig for å si det sånn. Men penger er ikke noe problem. Er det noe jeg trenger til gutten så får jeg penger av BF til det han trenger. Sånn er han veldig grei. Han har sagt at er det noe han trenger og jeg ikke har penger, så er det bare å ringe så får jeg penger. Derfor er jeg fornøyd med de 3100 kr. Han kjøpte feks ny Voksi Urban pose til lille gutt for 2000. Så jeg kan ikke klage på den biten!

[Anonym bruker]

Tja, du var vel med på å velge far til barnet, eller??

[Anonym bruker]

??? Og hva mener du med det??

[Anonym bruker]

Var ment til anonym 00:02 29.09.2008 som synes synd på gutten som er så uheldig å få en så dårlig far....

[Anonym bruker]

Okay, måtte bare spørre jeg! Ikke alltid man kan bestemme hvordan livet blir, eller hvordan pappaen til våre barn er. Pappaen her har sagt han vil stille MASSE opp osv-men har ikke hørt noe fra han. Fest og moro er jo mye mer moro... Men, sånn er dette livet visstnok!!

[Doxy *mama*]

Jeg synes det er urettfedig å slenge inn komentarer på at "du har selv valgt å fa barn med den fyren," og sånt som "dette skulle du tenke på før"...

 

Mange mennesker viser ikke sitt sanne jeg 100% hele tiden, og mange kan snu på femøringen om de bare får rette knapper trykket på. Og hvordan skal vi andre vite det? Man må ta litt sjangser i livet for å finne lykken, men da må man også skygge unna når ting går over i ulykke.Jeg synes vi er modige, som tørr å innse harde fakta.

 

For å ta meg selv som eksempel: Vi hadde et kjempefint forhold, BF var super, alle syntes han var værdens snilleste, og vi flyttet sammen og planla forlovelse ifremtiden. Så ble jeg gravid... Vi bestemte sammen at vi skulle bli foreldre, og var fremdeles lykkelig. Så snudde han...... og ble til en ugjenkjennelig egoistisk drittsekk som ikke behandlet meg og magen særlig bra...

Så til alles forskrekkelse (de ante jo ingenting) så brøt jeg med BF of han flyttet sin vei, og lot meg sitte igjen med svangerskapsdepresjoner, store regninger og en voksende mage..

Hvordan påstår du/dere at jeg skulle forutsett dette??

 

Jeg er stolt av valgene mine, og elsker babyen over alt på jord.

Uansett hva slags trøbbel jeg har med BF. For de problemene er verken min eller babyens feil...

[Anonym bruker]

Slike historier synes jeg er skikkelig trist og skjønner deg godt. Noen ganger kommer ting litt feil ut.. Så ingen historier er like. Ønske deg all lykke til og håper virkelig det går bra med deg og at du kanskje kan få mye støtte fra andre rundt deg.

 

For barnets del kan man jo ønske at bf endrer seg når barnet har kommet?

 

Har bare leste så mye "dritt" her om bf som er ganske uberettiget.. Alt er bf sin feil og han som må ta ansvar. Visst er man 2 om å tenke på prevensjon, men ofte er det vi jenter som "står" for dette. Skjønner godt de bf som blir fortvilet når man har sex noen ganger (uten å være et par)og det ender med graviditet. Barn er jo noe de fleste ønsker å få i et forhold i utgangspunktet. BF har ikke noe å si.. Jeg mener man som jente og får stå for de valgene man har gjort.

 

 

Visst finnes det mange drittsekker som burde stille mer opp (som i ditt tilfelle Doxy) Men visst finnes det jenter som burde tenke seg om også...

[Anonym bruker]

Jenter som "står for prevensjon?" Jeg gikk på pilla jeg-hadde sex med en jeg har vært samboer med i 6 år..

Syntes ikke dette er sidene for å være spydig, eller komme med ufine komentarer. Da har vi kranglesidene!!

Vi er i en ganske sårbar situasjon- som vi tydeligvis har valgt selv!!!

[Anonym bruker]

Og slikt synes jeg er trist og skjønner at er vanskelig...

Men jeg skjønner og bf som har hatt sex med noen 3 ganger, man "kjenner nesten ikke" hverandre osv. Jeg vet om jenter som har sluttet med prevensjon i "det skjulte" når forholdet har beg å skrante for å redde forholdet.. Jenter som ønsker å bli gravid, sier det bruker P piller uten å gjøre det, har sex uten å være i forhold og forventer at bf skal stille opp hele svangerskapet og glede seg like mye.

 

Dette var i utgangspunktet ment som svar til ett innlegg, ikke alle som skal bli alenemødre. Alle historier er ulike. Sier bare at jeg i noen tilfeller kan skjønne bf og. Er tøft for en del av dem og...

 

Om jeg sier at det finnes en del dårlige lærere betyr det ikke at alle er det... Så, jeg har full forståelse for mange her inne som deg f.eks.

 

Men det er heller ikke rettferdig å si at "fy faen bf tar ikke ansvar" når har man hatt sex med en person 3 ganger. Ser flere steder kommentarer om at bf burde tenkt på prevensjon da, greit nok, men det burde begge parter.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er litt drøyt når man har så mange fedre å velge i, helt enig med deg!! Hver situasjon er ulik!!