Dere som har født naturlig/planla å føde naturlig

[Anonym bruker]

Jeg har født uten noe smertelindring før men det var en styrtfødsel på noen knappe minutter så føler ikke at jeg har begrep på hva en normal fødsel innebœrer..

 

spørmålet mitt er: dere som planla en naturlig fødsel,ombestemte du deg underveis?Og til dere som fødte naturlig angrer dere og planlegger neste fødsel med smertelindring?

 

Vil gjerne føde naturlig men redd for at jeg ikke takler smertene.

Takk for alle svar!

[Anonym bruker]

Jeg fødte naturlig "mot min vilje". I det legen ENDELIG kom for og sitte epiduralen måtte han løpe til et akutt tilfelle og kom aldri tilbake. HÅPER og satser på epidural neste gang for jeg har mareritt enda for og si det sånn..

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg planla og prøve og føde uten smertestillene. og det gikk i grunn flott, men så fødte jeg på 45 min uten noe særlig smerter så jeg er vel ikke den rette til å si noe

 

 

kanskje du burde gå inn med en instilling om at du skal prøve, og om du ikke greier det så er det helt greit?

[Anonym bruker]

jeg fødte normalt... kan ikke si jeg planla det akkurat, det bare blei sånn, for meg var aldri kunstige smertelindringer et alternativ.. ikke fordi jeg skulle være så tøff som mulig, men tanken slo meg bare aldri..

 

angrer ikke på at jeg fødte naturlig.. og ville ikke brukt smertelindring neste gang..

 

å tro meg, du takler smertene

selv om det kanskje kan bli litt kjefting og smelling mens det står på som værst. ( fra din side altså)

[Gjest]

Hadde riktig nok litt lystgass helt mot slutten da jeg fødte nr 1 og 2, planla i grunn ingenting, ikke da jeg skulle ha nr 3 heller, da hadde jeg ingen lindring i form av medisiner eller aktupunktur. Følte heller ikke at jeg trengte noe under veis, ver mer opptatt av det som skulle skje og spent på å treffe den lille :-)

Tror det lureste er å legge minst mulig planer i grunn, og heller ta fødselen slik den blir underveis. :-)

Klarer man det uten så er det flott, men må man ha litt lindring så er også det helt ok :-)

 

Lykke til i hvertfall.

[*mamma t mathea - *fødeklar*]

jeg hadde epidural med min første fødsel, syns ikke denne hjalp noe særlig så jeg skal føde uten noe smertelindrende denne gangen.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter! Dere er så flotte med å svare her!

[Itsrejk]

Jeg fødte min førstefødte uten smertelindring. Han var en stor gutt (fem kilo). Men jeg hadde ikke planlagt å føde uten smertelindring, for legene mente jeg trengte epidural fordi blodtrykket mitt var så høyt. Jeg var innlagt på sykehuset den siste uka (drøyt) før fødselen pga veldig høyt blodtrykk og truende svangerskapsforgiftning. Epidural senker blodtrykket litt, fortalte de meg, og mente at jeg derfor burde få dette under fødselen når den kom igang. Jeg ble satt igang med modningsgélé over flere dager. Når fødselen endelig kom igang gikk den ganske fort: Seks timer fra første ri til ungen var ute. Riene gikk i ett, det var vanskelig å måle noen pauser mellom den. Ventet veldig på epiduralen, men den kom aldri. Jeg var nemlig heldig nok til å føde samtidig som det hadde vært en svær bilulykke i nærheten av byen, med mange hardt skadde mennesker som ble bragt inn til sykehuset samtidig som jeg fødte. Dermed var alt av anestesipersonale opptatt.

 

Da det til slutt kom en anestesilege til meg for å sette epiduralen ble jeg fortalt at jeg hadde åtte cm åpning, og at det dermed ikke var noe poeng å sette epidural. Her tror jeg noen må ha glemt å sjekke journalen, for det ville jo absolutt ha vært et poeng med tanke på blodtrykket mitt. Selv var jeg ikke i stand til å ta noen avgjørelse rundt dette på det tidspunktet. Jeg var vel bare sånn halvveis bevisst, følte jeg.

 

Lystgass fikk jeg heller ikke, for jeg kom aldri inn på noen skikkelig fødestue - bare en "ventestue", som jeg tror var et rom som tidligere var brukt som fødestue, men nå var utdatert. Det var så mange fødsler den natta at alle fødestuene var opptatt.

 

Jeg presset en time, og fikk til slutt ut den lille, meget store, gutten min. Fødselen foregikk altså uten smertelindring - men uten at dette var planen min.

 

Nå foran neste fødsel tenker jeg at jeg ikke vil låse meg til hverken det ene eller det andre. Hvis jeg kjenner at jeg ikke takler å føde uten smertestillende kommer jeg til å be om det, og jeg vil ikke føle dette som noe nederlag. Hver fødsel er unik, og jeg tror det er vanskelig å planlegge nøyaktig hvordan man vil ha det på forhånd. Lett å bli skuffet hvis man ikke klarer å holde seg til planen. Så min filosofi denne gangen blir: Ta det som det kommer!

[Gjest]

Har født alle mine fire barn uten noen form for smertelindring og synes det har vært kjempefint. Det har ikke vært noe mål for meg i utgangspunktet,men er nok en av de heldige som har hatt helt greie, vanlige fødsler. Har hatt som utgangspunkt før hver fødsel, at det viktigste har vært å ikke ha for store"planer" for hvordan ting skal være,men heller ta ting som det kommer...ta imot råd og anbefalinger underveis av jordmødre rundt deg...og si til seg selv at det viktigste er at man sitter igjen med en god opplevelse til slutt....smertelindring eller ikke.

Skulle jeg født igjen ville jeg nok også denne gang i utgangspunktet født uten smertelindring fordi jeg vet at det klarer, jeg om alt forløper som det har gjort de forrige gangene.

Lykke til!

[Bæ bæ lille lam:)™]

Jeg planla å føde helt naturlig og kun bruke badekar som lindring,men det var en uoppdaget seteleie,så jeg måtte på vanlig fødestue og ha epidural.Og jeg skal love deg at jeg ble glad for det..Men om jeg blir gravid flere ganger,så vil jeg først prøve uten smertelindring om jeg får føde selv.

[Pappalille]

Jeg er førstegangs selv og har bestemt meg for at fødselen og det med smertelindring får jeg bare ta som det kommer, men jeg lurer litt på noe; hvordan føles en epidural? Altså, ikke det å sette den, men blir man nummen, lam i beina.. Slike ting? Og kan det påvirke barnet på noen måte? Blir det sløvt av epidural?

 

Unnskyld at jeg kaprer tråden din ;-)

[Anonym bruker]

pappalille: er helt iorden og dele tråden:)men måtte legge til at jeg ikke er førstegangsfødene..

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg angret underveis!

 

Det blir ikke noen ny fødsel, for det der nekter jeg å gå gjennom en gang til.

[Anonym bruker]

Jeg har født naturlig, fikk lystgass da, vet ikke om det regnes. Angrer ikke på at jeg valgte å føde uten andre former for smertelindring, og vil nok bli å gjøre det igjen om jeg får flere barn. Har forøvrig 2 barn som jeg har født med kun lystgass.

[Anonym bruker]

Hei pappalille! Jeg hadde epidural.Hadde ingen dårlige bivirkninger på meg. Slapp bare all smerte frem til pressriene. Herlig:) Satt faktisk og lo og skravlet med sambo de timene i åpningsfasen. Kjente litt press,det var det eneste.

[SokkeLaila]

Jeg fødte uten smertelindring, men planla det ikke sånn egentlig..

 

Jeg var ikke innstilt på å bruke smertelindring før jeg

var på det punktet at jeg trodde jeg skulle dø

(noen hadde forberedt meg på at jeg kom til å komme til det

punktet en eller annen gang..) eller om JM anbefalte meg det..

 

Vannet gikk 27 timer før hun kom ut og rier/murringer hadde jeg i ca

24 timer. Jeg hadde derfor 'all verdens tid' i løpet av denne fødselen

til å hente krefter mellom riene og kom aldri til det punktet hvor jeg

tenkte at 'Nå dør jeg! Nå dør jeg!' JM anbefalte heller aldri noe

fordi fødselen gikk veldig bra.

 

Jeg følte meg litt snytt da -for jeg hadde ærlig talt lyst til å prøve lystgass!

Man har jo hørt så mange artige historier med den!

 

Angrer ikke på noe og håper veldig at om jeg skal i fødsel igjen,

så vil fødsel nr to ligne den med førstemann.

[Leandermamma]

Jeg hadde store planer om å få epidural når jeg kom inn på føden, men anestesilegen var opptatt og kunne ikke komme ned på føden den kvelden, så jeg måtte føde "naturlig".

Fødselen var rask og grei og jordmor sa at hadde jeg fått epidural, ville fødselen tatt mye lenger tid. Har ingen planer om å få epidural med nr 2, men siden ingen fødsler er like, skal jeg ikke utelukke at jeg ber om det. ;-)

[Anonym bruker]

Jeg har i utg.punktet ikke planlagt noen ting på forhånd med mine tre fødseler. Under første fødsel, hadde jeg imidlertid et håp om å få epidural fordi jm jeg gikk til kontroll hos, sa at mer enn 50% av førstegangsfødende på Ullevål "valgte" det. MEN så hadde jeg en dårlig jm under fødsel, så jeg fikk ikke epidural. Fødte derfor første uten smertestillende. Ble også klippet i mellomkjøttet uten bedøvelse. Det var ikke spesielt behagelig. Siden jeg overlevde denne fødselen som faktisk varte i totalt 20 timer, uten smertestillende, tenkte jeg ved andre fødsel at ingenting kunne bli verre enn den første.

 

Så både fødsel nr 2 og 3 gikk superlett unna. Fikk riktignok lystgass begge gangene. Det gjorde likevel veldig vondt siden begge gikk unna på rundt 3 timer, men var selvfølgelig ikke i nærheten av fødsel nr 1.

 

Skulle jeg født på ny, ville jeg igjen valgt lystgass om mulig. Det har en korttidsvirkende smertelindring som kun tar toppen av riene, men virker litt avslappende mellom riene, så du rekker å hente deg inn igjen før neste ri. Jeg hadde ikke ønsket epidural, og er glad for at jeg har født alle tre uten det. Derimot ser jeg ikke helt poenget med å føde helt uten smertestillende dersom en enkel metode faktisk kan gjøre at fødselen blir mer positiv. Takket være lystgassen sitter jeg igjen med minnet om to fine fødsler til slutt.

[Anonym bruker]

Jeg fødte på naturlig avdeling, dvs et sted det ikke var tilgang en gang på smertestillende. Tenkte ikke så mye på dette under fødselen, det gikk greit selv om det var vondt. Men dessverre var det dårlig kjemi med jordmoren, og der jeg fødte var det ikke noen annen tilgjengelig.

Og siden jeg ble så nervøs og spente meg, hjalp ikke dette fødselen, og jeg ble til slutt sendt til vanlig fødeavdeling og barnet ble tatt med vakuum. Sydde en god del.

 

Dersom vi blir gravide igjen, skal jeg føde på vanlig avdeling og spørre om smertestillende dersom jeg føler at det trengs. Spesielt vil jeg nok prøve lystgass, hvis de har det.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ingen andre planer enn å ta det som det kom... eller jeg viste jeg ville prøve vannbad så det gjorde jeg først!

men det viste seg at det skulle ta tid og lite fremgang selvom riene var tette og effektive. Jenta satt fast, så jeg fikk etterhvert ep. for at eg skulle klare å slappe av og sove litt.

Det ble også snakk om ks på natta men legen fikk tøyd åpning, så jeg er vel sjeleglad for at jeg hadde smertestillende.

Har angst for at jeg skal miste kontroll over hele situasjonen så greit å ha smertene under kontroll.

 

Kommer til å ta det som det kommer neste gang også!

 

Lykke til:)

[Bunnies by night]

Jeg planla naturlig fødsel og skulle føde på ABC. Men dessverre gikk vannet uten rier så jeg måtte på overvåkning på vanlig fødeavdeling. Jeg fødte uten smertelindring, gikk helt greit og kommer til å føde uten(forhåpentligvis) neste gang også, men da håper jeg på å kunne føde på ABC hvor jeg kan plaske rundt i badekar - få akkupunktur(er jo en form for smertelindring, men ikke medisinsk), pluss at jordmødrene er innstilt og vant til fødende som ikke benytter seg av smertestillende.

 

Jeg hadde en innstilling til fødselen der jeg var bevisst på at jeg kunne takle en fødsel uten smertestillende, men at alle fødsler er ulike, slik at det ikke var et nederlag dersom jeg av ulike grunner ville være nødt til å ta i mot smertestillende:)