April: Ultralyd i dag.

[ApriIbaby]

Jeg skal på en tidig ultralyd i dag for å fastslå nærmere termin. Selv tror jeg 24 - 30 april er rett. Er usikker på hvor givende det blir, men er jo alltids spennende bare å så om det er liv, noe jeg i grunnen føler meg sikker på. Vet ikke hva de kan se så tidlig som i uke 11 jeg?

Kjønn skal vel kunne ses hvis man er heldig, men det har de uansett ikke lov å opplyse om....Nakkefold vet jeg ikke om man kan se nå? Noen som vet? Men det jeg tror sikkert de kan se er om det er mer enn en der inne *skrekk o' gru*. Jeg har tre (3!) besteforedre som er toeggede tvillinger og det skal etter sigende gjentas hver tredje generasjon.... Har man en toegget besteforelder skal visst sjansen for at kvinnelig barnebarn får toeggede tvillinger være 25 %. (3 x25 % =75%!!!!!!!) noe som sikkert bare er tull, men jeg kan ikke fri meg fra skrekken da jeg er så mye dårigere nå enn sist = 2???? *hjelp*

Blir skrekkslagen bare av tanken på det. Gubben ble hvit da jeg nevnte min skrekk i går kveld *S*. Nå ble jeg enda reddere av å oppsummere tankene mine her inne.*skjelver*

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Så spennende!! Ser du har fått et par svar ang nakkefold på skravle - jeg trodde også at det var uke 11-13 man kunne se sånt.

 

Og 2 stk da, hihi. Selv holder jeg en knapp på jente ;o)

 

Må huske å rapportere når du har vært der da! Er du fortsatt "hjemmeværende"?

[ApriIbaby]

Ja. Jeg er fortsatt hjemme. Er ok form på morran, men blir forferdelig kvalm utover dagen. I går var jeg en lite tur på butikken. Gikk forbi panteautomaten *jaik*. Endte med å spy i søplebøtta utenfor butikken **pinlig* Tror ingen så meg da:-/

Skal til fastlegen på mandag hvis ikke kvalmen er bedre. Synes i grunnen det er rart at den kommer nå?? Trodde den liksom skulle ha dukket opp før jeg. Var jo ikke kvalm sist? Skjønner ikke bæret.....Det var vel nå den skulle forsvinne???

Skal avlegge rapport, men timer er kl 13.30 i Oslo så det blir "ettermiddagsrapport"

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hehe, min erfaring med kvalme er at det ikke finnes hovedregler - i alle fall ikek på meg. Har hørt flere som ikke har blitt kvalme før ganske sent, og så har du jo heldiggrisene som spyr helt til morkaka kommer ut...

[ApriIbaby]

Ja, da var det gjort. For tidlig å si kjønn, for tidlig å se evt nakkefold og det var helt sikkret bare et foster :-) Alt så bra ut så langt. Hode, kropp, ben og armer og et dunkende hjerte. Utrolig. YYIIIIPPIII. Gynekologen sa at målene var litt upresise nå, men at hun trodde terminen var noe senere enn 24.4. HUn anslo upresist nå at den var ca 4.mai. Fosteret ble anslått til å være 8 uker og 5 dager gammelt. Altså at jeg var i uke 11.

Det værste med hele besøket var at jeg ble sykemeldt. Hun spurte hvordan jeg hadde det og jeg sa som sant var at det ikke var helt konge nå - jeg trodde uansett at fastlegen var den som skulle sykmelde meg, og ikke henne. Var derfor ikke redd for å si sannheten slik jeg har lett for hos legen - er så redd noen skal tro jeg forsøker å syte til meg en sykmelding. Hun sa jeg måtte ta det mer med ro og at jeg ikke kunne være helt på felgen i denne viktige perioden til fosteret. Hun sa jeg skulle sykmeldes i 1 MÅNED!!!!! Jeg holdt på å dette av stolen og sa pent "nei, takk det er ikke nødvendig". Hvor på hun spurte hva jeg mente var nødvendig. Jeg sa at jeg hadde vært hjemme 3 dager nå også nå kommer jo helgen, så da er det sikkert bra på mandag. Hun fnøs av meg og sykemeldte meg i 1 mnd med forbud mot å stikke innom jobb :-/ Jeg er helt forskrekket her jeg sitter og føler med som en judas og en sviker. Jeg vet det blir kaos på jobb, og jeg har nøkkerolle i en del prosjekter som kommer til å bli et hell.....men, men....uff...jeg hadde helt sikkert klart det. Hun ville ikke gå med på 14 dager eller 50 % heller.... Innerst inne vet jeg hun har rett. 50% er verdiløst for da blir det ennå mer stress - må jo gjøre jobben dobbelt så fort bare da. Det er bare så ille: Jeg vet hvordan sjefene mine ser på sykemeldte folk, og jeg har altfor mange ganger hørt hvordan de omtales...Har ikke lyst å være en av dem - jeg er jo en av de betrodde som alltid står på.....

Vemmelig dette her

 

 

Hilsen Judas nr. 1

 

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

1mnd er jo bare "midlertidig" - blir du bedre kan du jo bare bli friskmeldt igjen. Og tro meg - når du venner deg litt til tanken så er det utrolig mye mer avslappende å slippe å tenke på legebesøk den nærmeste mnd'en. Jeg har fått for 2 uker av gangen vanligvis, og selv om jeg er takknemlig for å i det hele tatt slippe å gå på jobb så er det litt stress også å holde på å ringe for å få akutt-time for videre sykemelding når man ser at formen ikke er det spøtt bedre...

 

Og jeg skjønner absolutt samvittighetskvalene - jeg har hatt akkurat det samme. Ble skm rett etter ferien min, hadde ørten prosjekter, salgsforberedelser og ikke minst julebestillinger som stod på vent, uopplært vikar som måtte hoppe inn i rollen + at pga ferie og skm så hadde jeg jo glemt akkurat hva det var jeg skulle gjøre nrå jeg ikke hadde pc'en og kontoret foran meg. Følte meg jo som en inkompetent idiot hver gang noen ringte fra jobb og lurte på hvor varer ble av feks... fytterakkern... Og jeg vet hvordan sjefen min ahr snakket om sykemeldte gravide før (selv om personen som som oftest blir nevnt er personer som har en lavere stjerne i boka enn meg)... Men ingen er uunnværlige og de har klart seg så utrolig bra uten meg! Jeg kommer mest sannsynlig ikke tilbake i min egne rolle på jobb før etter perm (fordi jobben min virkelig krever en 100% stilling, og så frisk tror jeg ikke jeg blir hvis jeg kan sammenlikne dette svangerskapet med forrige), så jeg har en mye mer avslappet holdning til hele jobb nå. Ikke noe ansvar annet enn å møte opp og oppføre meg (haha) når jeg begynner å jobbe igjen. Ja, jobben er viktig for en, men hvor stor er ikke sorgen dersom man først har det fælt fordi kroppen er i ulage med graviditeten, og så kanskje attpåtil mister? Ikke det at jeg tror så mange jobber seg på en sa/ma, men av og til må man bare ta litt hensyn uansett...

 

Du ække noen Judas ;o)

[ApriIbaby]

Takk for mange gode ord som kom veldig passende. Sliter fortsatt med samvittighet, men broren min fant på en genial løsning: Jeg kan ( for å ta av de værste krisene etter mitt eget fravær) jobbe litt hjemmerfra dersom jeg får oppkobling mot jobb. Da har jeg i hvertfall vært litt "på tilbudssiden" og viser velvilje i fht å ikke skape kaos. Da vil mitt fravær ikke påvirke i så stor grad og jeg trengs ikke å erstattes ( noe som jo er umulig - hihi) Så blir det opptil dem.

[polarn & pyrene]

Gratulerer så mye og kos deg fremover. Når det gjelder sykemeldingen så må du tenke på deg selv og barnet nå. Jobb er "bare" jobb. Jeg var som deg med første mann og ville ikke sykemeldes,men det gikk utover min egen helse. Så denne gangen ble jeg sykemeldt og var litt uvant i begynnelsen, men jeg klarte å slippe tanken helt på jobben.

 

Så tenkt på deg selv og barnet først nå og lykke til videre.

[Mammaen til Lillegutt+maijente]

Gratulerer med vel overstått ul:) Kanskje greit det bare var en der? Hehe.. Vi har og flerlinger i slekta bakover, og er vel også den utvalgte generasjonen, men ble kun sett ei reke på ul i uke 8. Og de ville vel da sett om det var flere??

 

Når det gjelder de følelsene rundt sykemelding kjenner jeg igjen hver følelse. Sitter sykemeldt selv, pga blødninger (de har forresten gitt seg siste 4 dagene! , kvalme og svimmelhet. Blir litt uansvarlig å ta vare på andres barn når jeg svimer rundt.. Har sykemeld tom fredag, så tenkte å prøve aktiv sykemeld etter det. Bare spennende å høre om legen er enig;)

 

 

Hilsen Judas 2