Jeg tror jeg har begynnende MS

[Anonym bruker]

I dag har jeg ingen følelse i skallen og deler av ansiktet. Spesielt nesen og pannen. Hatt voldsom hodepine et par dager, kvalm og elendig. Jeg tror ikke jeg greier å vente til legetimen min, som ikke er før i oktober. Jeg begynner å bli skikkelig redd.

Er lammelse i huden et typisk MS problem? Veldig takknemlig for svar fra dere med erfaringer.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hm, nå svarte jeg på min egen tråd uten å sjekke alle nye svar. Ser at noen nevner ansiktslammelser.

Jeg er kanskje for ung til overgangsalderen, men jeg skal be om å sjekkes nøye for hormonelle forandringer samtidlig. Jeg MÅ komme til bunns med plagene, for både mann og barn fortjener en oppegående og frisk kone og mor.

 

Jeg er så sliten at jeg har lyst til å gråte, men så har jeg ikke krefter til å gråte.

 

HI

[Anonym bruker]

Jo,jeg er veldig sikker på at jeg kan be legen min om både MR og spinalprøve. Han er verdens mest samarbeidsvillige lege, og selvsagt opptatt av å finne ut hva som feiler pasientene sine. Må jo uansett ha henvisning fra han-

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har en lege som er tilgjengelig etter kontortid på telefonen, og han anbefalte meg å dra til legevakta for en ordentlig sjekk etter at jeg sa jeg har null følelse i ansiktet. Han var redd blødning i hjernen, og det var ikke noe koselig å høre at han foreslo det som en evt årsak til lammelsene i ansiktet mitt.

 

Har derfor vært i mange timer på legevakten, og ble sendt til CT for bilder av hodet. De fant ingenting galt, og jeg sitter her og føler meg overkjørt av diagnosen jeg kom hjem med: Depresjon.

Jeg fikk vite at alt jeg beskrev, stemmer med depresjon. Jeg begynte å gråte, og da sa han at jeg ikke har noe å skjemmes over. Jeg skammer meg over å ha fått depresjon som diagnose, og føler at jeg er en svak og udugelig person. Han la hånden på armen min, og tørket tårene mine (trodde ikke medisinsk personale kunne finne på akkurat det...), og fortalte meg at det er en sykdom, og at den trenger behandling akkurat som andre sykdommer. Jeg gråt som et barn (skjemmes bare jeg tenker på det nå), og snufset og fortalte han alt som ligger på hjertet mitt. Jeg gråt og gråt, og fikk resept på antidepressive tabletter, sovemedisiner og noe for kvalmen.

 

Føler meg som en liten dritt. En ubetydelig dritt, som har fått en depresjonsdiagnose for første gang, offisielt iallefall. Jeg vet ikke om jeg helt kan stole på at en mann på legevakten kan stille en sånn diagnose så fort.

Når jeg sa at jeg føler meg ubetydlig og dum, sa han at han så i øynene mine at det eneste jeg er skyldig i, er å være altfor snill, god og kjærlig mot omgivelsene mine. Han sa jeg dømmer meg selv for hardt, og at jeg ikke har noe å skamme meg over.

 

Så dette er altså min "MS"???

Jeg føler at jeg har tusen spørsmål, og få svar. Men jeg skal ta disse tablettene i 6 uker, og hvis jeg ikke ser en bedring, da er det ikke depresjon. Det er iallefall det jeg har lovet meg selv å tenke.

 

Depresjon er en alvorlig sykdom, sa han. Som _må_ behandles.

Så det var det. Jeg er bare deppa.

En deppa liten dritt.......Og nå skal jeg finne senga mi.

 

HI

[Anonym bruker]

Åh, så "heldig" du er. Du har fått en lidelse som kan behandles, og du kommer til å bli frisk! Selvfølgelig er du ikke en "deppa, liten dritt", du har jo vært griseuheldig, og blitt syk. Men oppe i det uheldige, har du også vært heldig, du blir behandlet med medisin og kommer til å bli frisk!

God bedring!

;o)-hilsen anonym 26.09 kl. 08:02

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Godt å høre at det ikke var MS, for du kan behandles for lidelsen din:-) Nå må du fokusere på deg selv og familien og jobbe mye med synet ditt på deg selv, for en "deppa, liten dritt" er du absolutt ikke. Du er en flott kvinne som er så heldig å ha en herlig familie, som trenger deg og er glad i deg. Du kommer til å bli frisk, tenk så deilig det blir!

 

Ønsker deg all lykke videre:-) Og god bedring:-)

[Anonym bruker]

Kjenner du deg igjen her:

 

http://meforum.diskusjonsforum.no/meforum-about1285.html

 

Klikk deg videre selv.

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg veldig godt igjen! Jeg tror fremdeles at jeg har noe annet, men selvsagt kan man bli deprimert av mindre. Har hatt blod i avføringen, og i dag var avføringen grønnlig (unnskyld at jeg blir litt personlig). Jeg har vondt i brystet, og blodtrykket mitt var 175/95 på legevakten. Strever meg ihjel for å komme meg opp hver morgen, men må opp siden jeg har skolebarn i tillegg til den minste.

Mamma sier hun vil komme og hjelpe meg. Ringte henne i dag. Hun må ta fly for å komme hit, og jeg er lettet over å ha fått forståelse fra noen i familien.

 

Takk til alle som bryr seg nok til å svare meg. Jeg har det virkelig vondt. Kroppen og sjela føles mørbanket.

 

HI

[Anonym bruker]

Fikk tilbake lammelsene i ansiktet i går, og dro derfor til legen min. I dag har jeg fått haste-MR. Håper de finner ut noe, for dette er så slitsomt at jeg har ikke ord!

Han sa han skal sjekke om jeg har MS, pluss en del andre ting. Jeg er kvalm, har lysglimt i øynene og føler meg generelt på bunnen.

HI