Føde alene? BF er psykisk syk

[Anonym bruker]

Lang historie i kort format: BF er psykisk syk, det svinger veldig mye, i gode perioder har han kunne vært et god støttespiller under fødsel, men nå nærmer fødsel seg, og desverre er han inne i en dårlig periode. Jeg traff han i dag, og ser at jeg nok må gå for en plan B under fødsel.... men problemet er at jeg ikke har noen plan B.....

 

Det er mitt første barn, jeg er over 30 år og tror ikke jeg vil få panikk av å føde alene (ikke det at alder har noe med det å gjøre altså:-) På den annen side kjenner jeg tårene presse på når jeg tenker på at det kan bli ensomt, vondt og ingen å dele minnene med....

 

Hvis jeg skulle tatt med meg noen, er mamma utelukket (hun kan bidra etter fødselen, men under fødselen føler jeg at det for min del ikke blir riktig å ha henne der). Så da gjenstår jeg med venninner. Jeg har 3 stykker jeg føler kan spørre om dette, -men samtidig så vegrer jeg meg litt for å spørre. Jeg vet ikke hvordan jeg vil være under fødsel, og at det bare blir "feil" å ha en av dem der.

 

Huff, mange tanker her. Føler at det er så sårt at overalt står det om forberedelser til fødsel, -dette bør far gjøre bla. bla.. Gjør at jeg ikke vil lese om fødsel, blir bare deppa, nesten som om man er mindreverdig fordi det ikke er det perfekte: mor + far + barn....

 

Så hva gjør dere jenter? Flere som er i lignende situasjon som meg?

 

[Doxy *mama*]

Selv er jeg "bare" 21, men mener alder ikke er et viktig element Har termin 13.des.

Jeg er litt der, jeg også, men jeg var på en måte klar over det fra den tida jeg og bf splittet opp (midt i svangerskapet). Jeg vet at om bf hadde vært med meg på fødselen, så ville han ikke taklet dette bra, og jeg ville blitt stressa og sint (utviklet svangerskapsdepresjon pga ham), så det beste for både meg og baby er at han holder avstand. Nå har han i tillegg flyttet sin vei, og jeg aner ikke hvor han holder hus...

 

En ting jeg har tenkt litt på er at jeg kanskje blir den eneste på føden denne tida... Er et lite sykehus, og mange velger di litt større, + at få har termin i samme måned som meg. Så det å være alene ville ikke vært spessielt koselig.

 

Jeg spurte min bestevenninne (litt på tull) om hun ville være med. Turte ikke si det på dønn alvor, for ante jo ikke hva hun syntes... Men til min overraskelse var svaret: Ja, det ha jeg skikkelig lyst til! Hun ble nesten mer gira over fødselen enn meg, hehehe

Siden denne venninna mi bor i en annen by, så ville jeg ha flere alternativer... Så jeg spurte en venninne som var med meg på sv.kurset. Hun sa også at ja, gjerne ville hun det (selv om hun har litt fødselsangst). Så da visste jeg at 2 var bankers.

Den jeg kviet meg mset for å spørre var faktisk mamma.... dette blir hennes første barnebarn, men hun bor på en annen kant av landet, og jeg visste ikke om hun ville være fleksibel nok. Men hun sa faktisk at hun gjerne ville om hun fikk organisert dette med billetter (siden man ikke vet nøyaktig når den kommer) og at uansett så ville hun jo være der etter at den er født og hjelpe meg

Så tenk det, hun hadde regnet det som en selvfølge å stille opp

Da ble jeg glad!

 

Så nå har jeg 3 som vet de er velkomne og jeg vet at de ønsker å være en del av min babys herkomst.

Som mamma sa til meg: "jeg spurte aldri om hjelp, men jeg kunne virkelig trengt det".

Ikke vær redd for å spørre om hjelp! Mangte vil føle seg beæret over dette. Selv om det er iktig å gi en invitasjon uten å legge press på vedkomne. Det er tross alt svært få som passer inn i samfunnets glansbilde på den perfekte familie.

 

Lykke til, og få et positivt syn på fødselen. Tenk på det "trofeet" du skal få lov å reise hjem med!

 

*varme tanker*

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar:-) Jeg skal la tanken på å ta med venninne modnes litt, så får jeg krysse fingre for at babyen ikke kommer før termin:-)

[smilan]

Jeg tar med søster og muligens mamma...

Du må ha med deg noen. Ei veninne av meg anbefaler ikke å føde alene etter ho gjorde det...

Det forsterket alle smerter og ubehag, etterpå tenker hun på fødsel med skrekk og gru..

 

Lykke til :-)