Anonym bruker Skrevet 24. september 2008 #1 Skrevet 24. september 2008 nå holder jeg ikke ut dette lenger.jeg er hjemmeverende med min lille sønn på en mnd. jeg burde være gla og lykkelig.men er ikke det. jeg er alt annet enn lykkelig. jeg sitter hjemme og ser på klærne som min samboer har lagt fra seg på stolen. pappesken etter pizzaen hans. alt bare flyter over. det er ikke bare hans ting..men jeg orker ikke mer. her er så mye rot. og i dag tidlig fant jeg ut at han har en spesiell venn på skolen. en jente. de øver matte sammen og idag rakk ikke hun bussen. før har han tilbudt seg å kjøre henne. er jeg gal som blir sjalu og usikker på verden. jeg vil ikke ha en annen jente alene i bilen sammen med han. ille nok at de er bestiser til vanlig.. jeg har sagt det til han og han sier bare at han vil jeg skal stole på han. men herregud da mann. jeg har da sett meg i speilet. og jeg er full av strekkmerker. har en pupp hengende ute til lufttørking etter pumping fordi jeg ikke får til å å mate barnet mitt som normale jenter gjør. huset renner over at skitt og lort.. jeg vet bare ikke hvordan jeg skal holde ut mer. jeg har ingen venner . ting går bare til helvete ... noen som vil være vennen min??
Anonym bruker Skrevet 24. september 2008 #2 Skrevet 24. september 2008 Stakkars deg, dette var ikke lett! Noen dager er bare slitsomme, og ting går opp og ned. Kanskje du får lite søvn og er veldig sliten for tiden? De tingene har sterk innvirkning på det psykiske.
Anonym bruker Skrevet 25. september 2008 #3 Skrevet 25. september 2008 Jeg vil være vennen din! Alt blir bedre etter vært.. For å få en opptur trenger man en ned tur...Har man nådd bunnen så er det bare en vei å gå..opp!!!!! Jeg har selv en gutt på en måned og livet kan være et helvete... Jeg har også hybelmonster (ikke kaniner) rundt om i stua og en klesvask som tar all gulvplass på badet...En type som ikke vil ha sex...Og jeg får knapt tid til dusj og har ikke sett meg selv i speilet på en måneds tid...(noe som kansje er bra siden jeg gikk opp 23 kilo i svangerskapet)... Ergo...Jeg tror det bare skal være litt hormoner ute i omløp etter en fødtsel... Din kjære vil deg sikkert alt godt å kommer ikke til å såre deg...Husk han har valgt deg som mor til hans barn..Det er deg han vil ha vettu!!!! Jeg tror også at med litt søvn så blir alt litt bedre..det hjalp meg hær om dagen...Kansje er det allerede bedre i dag?
Fiola Biola Skrevet 25. september 2008 #4 Skrevet 25. september 2008 Høres vanskelig ut. Kanskje du skulle snakke med fastlegen din eller noen på helsestasjonen? For hvis du er deprimert, så finnes det jo hjelp å få.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå