hvor mye må en tåle?

[Anonym bruker]

jeg jobber 100% i barnehage og trives veldig godt i jobben min, men i det siste føler jeg meg bare sliten og følelsen av at jeg ikke gjør oppgaene mine... jeg bare går rundt å vimer. Når jeg kommer hjem sover jeg somregel i 2 til 3 timer ... noen dager er jeg så sliten og stiv i kroppen at tårene bare renner og renner når jeg kommer hjem. samboeren min tar dette heldigvis bra, og at hus og matlaging blir så som så blir flott mottatt. men hvor mye skal en presse seg selv til??? er jo ikke sjuk men tanken på mange flere jobb dager som noen av de siste har vært får meg til å gråte...........hva skal jeg gjøre???

[Anonym bruker]

uff..får vondt av deg!kroppen din signaliserer at den jobber på spreng,tenk så mye som skjer i deg nå!

Det er nå du virkelig du skal ta vare på deg selv.Ville tatt meg en 3 dagers eller snakket med legen om evt sykemeldning.Bedre og hente seg inn noen dager ennå gå på en stygg smell og bli utbrent mentalt.

mange varme tanker og en go klem

[MaritoTom]

jeg jobber også fullt i bhg, føler med deg. Men for min del var det bare å sove å lade batteriene, ikke gjøre små ting engang, bare være rolig etter jobb. Jeg har en fantastisk gjeng på jobb, som lar meg slapp av hvis jeg trenger det, har forståelse hvis dager er litt tyngre enn andre. Snakk med de du jobber med, så kan kanskje mye legges til rette. Men husk at når kroppen gir deg signaler, må du ta de.

Godt å høre at samboeren har forståelse..er ikke alle som har det..

 

 

[silja379]

Heisann!

 

Ta signalene kroppen gir. Hvis du ikke har noe overskudd når du er ferdig på jobb og bare gråter. Ja, da er det bare en ting å gjøre. Bli hjemme. Sykemeld deg for ei uke eller to. Da får kroppen henta seg inn, og du får et liv etter jobben også.

 

Tenk på alt som skjer inne i kroppen din. Det vokser et helt lite menneske inne i magen din. Ikke rart vi blir slitne til tider! Husk å tenk mest på deg selv. Jobben kommer i annen rekke akkurat nå. Det er du og den lille som betyr noe nå!

 

Lykke til videre!

[Spireline]

Hei! Jeg jobber ikke i barnehage, men på skole. Det kan være like så slitsomt. For noen uker siden var jeg hos fastlegen, og måtte bare innrømme at nå orker jeg ikke mer. Jeg gikk rundt og følte at jeg hadde en hard klump i magen, at jeg ble sliten av ikke noe. OG som deg sov jeg også i flere timer etter jobb. Dette ble uaktuelt for meg, og jeg ble 100% sykemeldt i 2 uker. Nå er jeg tilbake i jobb i 60%, altså 3 dager i uken. Så får vi se hvor lenge det varer. Greit nok at vi ikke er syke, men vi skal da ta vare på oss selv og de små som er i magen. Ta vare på deg selv, ro ned på jobb, og ikke ha dårlig samvittighet for det ;-)

[LineBA]

Hei,

 

Overskriften din gjorde meg nysgjerrig. Skjønner godt at du spør, for vi er flinke til å stille veldig store krav til oss selv - kanskje spesielt fordi vi er yrkesaktive kvinner? Selv jobber jeg på et lite regionteater, og arbeidsdagen er ekstremt hektisk og preget av konstant underbemanning og dugnadsånd. Det er verdens beste arbeidsplass med verdens beste kolleger som gjør alt de kan for å ta vare på meg, så min verste fiende er nok min egen samvittighet. Men den er jammen ikke noe å kimse av! Vi vil jo så gjerne strekke til, og nettopp som du sa, vi er jo ikke syke, bare gravide! Samtidig må en vel bare se i øyene at kroppen(e) krever sitt, hormonene raser og humøret svinger deretter.

Jeg har vært i aktiv sykemelding en periode - det har hjulpet meg å komme gjennom hverdagen når jeg kan ta det litt med ro om morgenen eller gå tidlig hvis jeg føler for det. Regner med at jeg fortsetter med en 20% sykemelding sånn at jeg kan få den lille tiden for meg selv om morgenen - den gjør underverker.

Fikk beskjed av gravøren min i går at det er på tide jeg innser at jeg er gravid og tar hensyn til det. Klar melding! Og han har så rett, min kjære. Det bare er litt vanskelig nå når kvalmen er borte og magen ikke er håndfast enda - det er så lett å tro at alt skal være som det pleier!

Vi får fortsette å jobbe sammen med å ta vare på oss selv og la kroppen vår fortelle hva den vil - og lære å lytte til den og skyve samvittigheten vekk. Det hjelper veldig godt å få støtte på disse sidene:-)

Øv deg på å la klesvasken ligge, glem middagslagingen og husvasken og sett deg i sofaen med et godt varmt pledd rundt deg og nyt en kopp varm te eller noe annet godt. Det blir tidsnok travelt igjen!

[Anonym bruker]

TUSEN TAKK FOR GOD STØTTE OG FLOTTE SVAR!!!!

klem

[lillefrøkenforvirra]

å nei føler skikkelig med deg.

 

jeg jobber også 100% i barnehage. i tilegg er det en båt barnehage. hvor vi er på båt hver dag og reiser ut til en øy, så det er enda mer gåing, bæring og stress for å har oversikt over barna! jeg var ny i jobben i aug, å driiiit dålrig. å har stort sett vært i dårlig form men presset meg til jobb hver dag!!!! samme som deg med at jeg bare sov når jeg kom hjem, det så ikke ut i leiligheten til slutt å matlaging ble et helvete.

 

jeg er alenemamma for treåringen min. det var det værste. var jo ikke hennes valg at mamma valgte beholde barnet!

 

alt presset endte tilslutt med en sykemld i uke 14 til uke 16. jeg hadde hodepine HVER DAG i fem uker! først nå to dager før sykemld er over begynner kroppen komme tilbake. jeg har energi til å leke med jenta mi, lage mat og lage husarbeid. til og med sykle en gang har jeg greid!

jeg er også den jenta som ikke ser på et svangerskap som en sykdom, med fy fader å tungt det virkelig er når det setter i gang!

 

jeg gruer meg til å dra tilbake på jobb. er redd for hva folk skal si, føler jeg svikter de, å vet at å sitte hjemme kommer til å ende med overvekt i svangerskapet (noe jeg opplevde forrige gang)

 

men til syvende å sist er det helsa å barnet jeg allerede har jeg MÅÅ tenke på! så da må desverre jobb komme i andre rekke! greit svangerskap ikke er en sykdom, men noen ganger er realiteten slik at man er dårlig, ting er tungt psykisk og fysisk, så da må man ta en pause. slappe av å kasnkje etter noen dager, eller uke er man i form igjen!

 

tenk på deg selv:)

 

ps, så fint du har en mann som passer på deg!!!

[★minijente★]

jeg jobber og fult i bhg, har begynt å få ganske vondt i bekkenet men legen vil ikke sykemelde meg. bare sender meg til fysio, men det er ikke lett å være i bhg når d gjør vondt hver gang eg bøyer meg til ungene..

eg var utslitt etter jobb før, sov hele dagen etter jobb og klarte ikke å gjøre noe som helst etter jobb. nå har eg en god periode der eg er helt greit våken så det kommer seg kanskje for deg og..

men eg føler me deg..

[tante tutt]

En lege som ikke vil sykmelde deg når du ber om det under svangerskapet har jeg knapt hørt om før. Her ville jeg sjekket med en annen lege, om mulig. Jeg hadde bekkenløsning under mitt første svangerskap, og utslaget/smertene hadde sammenheng med hvor mye jeg presset meg (alt ble bedre da jeg fikk delvis sykmelding og tok det mer med ro). I en barnehage er det sikkert ikke lett å ta det rolig. Hvis du har smerter hver gang du bøyer deg, ville jeg undersøkt mulighetene for en delvis sykmelding samme om legen din så langt har sagt at du ikke trenger det.

[lykkelig gravid trønder t 23/3]

Du skal helt klart får gradert sykemelding i mine øyne. Jeg var hos legen min denna uka og fikk 40 % sykemelding. Jeg jobber i butikk og det er masse løft og siden vi bare er to på jobb samtidig lar det seg bare ikkje gjøre at jeg ikke skal løfte tunge ting. Så nå har jeg begynt å fått vondt bak i ryggen og i bekkenet. Dette er mitt andre svangerskap og sist gang gikk jeg lenge før jeg gikk til legen, ikke lurt. Så denne gangen hadde jeg bestemt meg for å lytte til kroppen. Man må huske at man skal være i "god" form til fødselen og ikkje minst til babyen kommer. Jeg har aldri sykemeldt meg i hele mitt liv bortsett når jeg var gravid sist! Man må huske på at man må ta vare på babyen og selv selv i denne perioden. Legen min var faktisk skreptisk til at jeg skulle ha sykemelding, men jeg sto på mitt. Legene har fått beskjed om å være skeptisk så de gjør bare jobben sin, men det e bære å stå på sitt. Du kjenner kroppen din BEST!

[Anonym bruker]

hei alle som har svart på innlegget mitt.

det har nå gått en stund siden jeg la det inn, og jeg jobber fortsatt 100%

eg vil bare si at et er ikke legen som ikke gir meg sykemelding , men sjefen på jobb som klikker hvis det skjer. de mener at de har tilrettelaget jobbinga, men de har aldri spurt meg hva jeg trenger,

får høre at jeg er jo ikke den eneste som har vært gravid på jobb, og tilrettelegging er noe de kan (liksom)

I morgen skal jeg til legen igjen , og nå tar jeg imot sykemeldinga, har gått ned i vekt og formen er ikke akkuratt bedre. sjefen får bare klikke...

et godt eks på sjefens pers.plitikk:en på jobben ble halvt sykemeldt, og beskjeden var: du må jobbe fult ut uka for vi får jo ikke vikrar nå.....

[tante tutt]

Lykke til. Det er godt du prioriterer deg selv og barnet nå - særlig siden du har en sjef som åpenbart ikke har tenkt å ta særlig hensyn.