lite forståelse fra samboer..hjelp!

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer som ikke helt klarer å forstå seg på¨at ting er litt annerledes nå når jeg er gravid. Jeg har slitt mye med humørsvingninger..har prøvd å sette ord på hva som gjør at sinne, gråten osv plutselig kommer. Og hva som hjelper eller gjør ting værre. Men han klarer like vel ikke å forstå. Åsså var det dette med sex..nå om dagen har jeg sagt at det nesten må skje på mine premisser og at lysten ikke er like stor, men null forståelse der også.. Føler egentlig at alt blir kaos.. Han tror at jeg bruker det med at jeg er sliten eller trøtt, bare for å slippe unna husarbeid ol.

 

Uff kjett. Noen som har noen tips som får opp øynene hans?

Ønsker å være anonym på dette fordi jeg kjenner en del her inne. Håper på svar likevel.

 

¤smurfen¤

[Anonym bruker]

hei! huff ikke moro når det blir slik... dette var jeg redd for skulle skje med oss her hjemme også, så jeg fikk han til å gå inn på pappa forum og liknende sider, jeg sa at det er vanskelig for meg å beskrive hvordan jeg er og kan bli og ville at han skulle lese og spørre om det han lurte på..... det tok litt tid før han gjorde dette , men jeg merker jo nå ...sakte men sikkert at han forstår mer og mer....vet ikke helt hvordan jeg skal skrive ned svar slik at det blir forstått men håper at dette er et svar som er ok.... lykke til videre!!!! håper han får forståelse om at dere er to om alt,også graviditeten og energien som bare blir borte noen ganger. klemz

[Anonym bruker]

tusen takk for svar.. Jeg har spurt han om han kan lese litt og kanskje få litt forståelse, men svaret jeg får er: ja seinere.. Men kan jo være lurt å be han sjekke ut pappa forum, hadde ikke tenkt på det før. Ting hadde vært lettere om han viste litt interesse eller det lille ekstra liksom.

 

Takk for lykke ønskninger hjelper masse på humøret. tusen takk.

 

[Lisabeta]

Hei Smurfen!

Når en skal bli foreldre er det en modningsprosess en skal igjennom, noen ganger tar dette 9 måneder, andre ganger litt mer eller litt mindre. Når en er to som skal gjennom samme prosess er det sjelden en klarer å være samme sted til samme tid. Med oss jenter går det ofte litt fortere å modnes- av naturlige årsaker; kroppen forandrer seg og hormoner og instinkter slår til for fullt. Som du seier; du er sliten og kjenner hormonene herjer i kroppen. Dette fortjener du forståelse for, det er udiskutabelt.

Uten å kjenne til din situasjon; om graviditeten var planlagt, om dere begge ønsket barn, deres alder (og alle de andre tingene som spiller ulike roller ift situasjoner lignende din) så bør du slippe "tilleggsstress" med en kjæreste som ikke helt klarer å forstå din virkelighet. Mine forslag er basert på erfaring og kunnskap om systemet. Familievernkontorene har gode terapauter og klinikere som har jobbet med samme problematikk i en årrekke; en kan ringe direkte til ditt nærmeste kontor og bestille time uten henvisning. Kanskje du kan sende et brev til den du får time hos og beskrive litt din problematikk, så har dere et konkret utgangspunkt for samtale (med eller uten din partner). Du kan også kontakte jormor eller helsesøster i din kommune. Fastlegen din tar også imot til samtale, men dette koster penger og han har ofte litt lite tid. Ellers så finnes ei kjekk liten bok: "Verdens beste pappa ,hakkespettbok for småbarnsfedre" .

 

Lykke til!

 

[Ciljan sin Mamma.]

Heisann..

 

Henger meg på det Lisabeta sa. Som jeg skulle sagt det selv.

Den boka hun nevte( Verdens beste Pappa, hakkespettbok for førstegangsfedre) kjøpte vi for moro skyld ved forrrige svangerskap. Mannen min var riktignok veldig forståelsesfull, men det var en utrolig gøy bok å lese sammen faktisk. Vi lå på senga å lo hver kveld over situasjoner vi kjente oss igjen i.:-)

 

Men jeg vil bare si til deg noe min mann sa til meg som jeg syntes var så utrolig bra. Vi kvinner blir foreldre den dagen vi finner ut at vi er gravide, mens menn blir det ikke før etter ni måneder når babyen er der. Det kan være lett å glemme menn oppe i alt dette. De føler ikke dette like sterkt som det er jo bare sånn.

 

La han bli med til Jordmor når du skal dit. sammen kan dere snakke med henne om dette. de er flinke til dette med "pappaer". Tro meg!!

 

Lykke til videre og håper alt går bra.

PS: KJØP BOKA:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode tips. Har kjøpt boka

 

Har ikke tenkt slik på det at vi blir foreldre før gutta.. Han ønsker selv å være med på jordmortime så da kanskje han får litt mer forståelse da

Nok en gang, tusen takk for gode svar. Hjelper masse i denne følsomme tiden. dere er kjempe gode å ha

 

Ønsker dere alle lykke til med lillegull i magen.