Noen som begynner å få kalde føtter når det gjleder fødsel?

[fnat]

Har begynt å tenke mer å mer på fødsel å begynner å grue meg litt. Den forige fødselen min gikk helt fint men likevel begynner jeg å få kalde føtter. hm... Er vel kansje helt normalt?

[Anonym bruker]

Jeg begynner ikke å få kalde føtter, og håper ikke jeg får det heller. Har ingen barn fra før av, så jeg har aldri vært gjennom en fødsel, så jeg kan ikke forestille meg den smerten alle sier det er. Derfor har jeg ikke noe å grue meg til:-) (selv om jeg vet jeg ikke kommer til å ha det noe gått underveis) Har kun noe å glede meg til, at jeg får en baby etterpå. Så akkurat nå ser jeg bare lyst på det:-) Hender en sjelden gang at jeg blir litt bekymret, men ikke for å få vondt, er bare redd for at noe skal gå galt. Redd for å plutselig må ta akutt keisersnitt å sove når babyen kommer til verden, så jeg ikke får se den og holde den med en gang:-( Men satser på det beste:-)

[oktoberjentene;)]

Ja tankene slår ned i meg som lyn hver dag.. spesielt nå når det ikke er såå lenge igjen =( jeg også hadde en helt fin første fødsel, men de smertene gruer jeg med skikkelig til.. puh.... går helt sikkert bra denne gangen også, men gruer meg ja .....

[Anonym bruker]

Gruer meg noe helt vanvittig :-( Har ingen tidligere erfaring, men får vondt i hele kroppen bare noen sier ordet fødsel til meg!!

 

Prøver så godt jeg kan å la vær å tenke på det, har vært ganke flink til å fortrenge det. Har klart det ganske bra så langt... Vet lite og ingenting om selve fødselen, og vil ikke vite heller.

 

Heldigvis ligger hodet på plass alleredet så jeg vet at det ikke er fare for setefødsel :-)

 

Er nok på grensen til fødselsangst

[en liten og en stor!]

Hei! Synes du da det er best å ikke vite?

Personlig synes jeg det var en styrke før første fødsel å lese så mye som mulig, og snakke med jordmor. Det anbefales. Fortell om hvordan du føler det, slik at de kan hjelpe deg med det. Dersom du ikke vet noe, kan fødselen bli overveldende og unødvendig tøff, er mine tanker. Men, vi er selvfølgelig alle ulike.

Lykke til med forberedelsene iallefall, enten du gjør slik eller slik.

[gravidpånytt]

Venter nummer to nå, og skjønner hva du mener med å ikke vite hva man går til. Jeg hadde det slik sist. Man kan jo forberede seg, men likevel vil man ikke vite hvordan smertene er. Og da kan man heller ikke kvi seg så veldig.

Verre nå som jeg har vært gjennom det en gang før...

Sist ble jeg satt igang 14 dager over tiden, og det er dette jeg kvir meg til denne gang. For da ble riene så ufattelig vonde, og utrolig lite effektive. Endte med ks også. I dag har jeg vært til samtale med lege og vi ble enige om at dersom jeg gikk 14 dager over tiden, så skulle jeg få keisersnitt i stedet for å bli satt i gang. Så da slipper jeg å kvi meg til det som var verst for meg forrige gang.

 

Men for å summere opp min forrige fødsel? Det verste og det beste jeg har vært med på samtidig!

Ellers anbefaler jeg epidural og lystgass og andre fine ting. Det tar mye bort av smertene.

[Gjest]

Har ikke tenkt mye på det før nå. Er min første og har begynt og bli små nærvøs. Har fått daglige kynnere som vist er et hint om hvordan ting blir. Litt skummelt!!! Men gleden over å kunne holde henne i armene mine for første gang er større enn redselen.

[dumme mamma]

Ja, gruer meg litt, venter nr. 2 så vet litt mer om hva jeg går til...

 

Var ikke så nervøs sist, men vi kommer gjennom det denne gangen også

[07 +08:) +10:-)]

Jeg gleder meg denne gangen også har født èn gang, klart det var ikke smertefritt, men heldigvis er det forbigående:)