Uvenn med mamma.. Hjelp!

[Anonym bruker]

Ja nå har det seg sånn at moren min har fått det for seg at jeg SKAL flytte hjem de første ukene/ par mnd etter babyen er født. Jeg har også samboer, og termin i Januar. Vi har nå bestemt oss for å kunne klare dette selv, selv om vi er unge.. Jeg fyller 20 noen uker etter termin, han er et år eldre enn meg. Har prøvd å sårt forklare mamma at dette kan vi greie selv, men hun legger ut om hvor viktig det er å ha et nettverk de første ukene, og om hvor mye hjelp etc jeg kommer til å trenge den første tiden, og bare påpekt at samboeren min, han kan jo IHVERTFALL ingenting. Jeg er førstegangsfødende, men hvordan i all verden skal man finne ut av ting og lære hvis man hele tiden må ha hjelp? Hver gang hun ringer ( bor fire timer unna) maser hun om dette, og hver tlf samtale blir kranglete. Hun mener jeg bør flytte hjem til henne og pappa for å venne meg til å bli mamma etc før jeg flytter tilbake hit.. Har da også en samboer, men hun mener at han kan jo bare være her hjemme og jobbe i ukedagene også komme på besøk hver helg. Det er som sagt fire timer unna med bil.. Jeg takler nesten ikke være hjemme en helg en gang uten at det blir krangler og diskusjoner pga henne, og forstår ikke hvordan dette skal gå. Flytter jeg hjem føler jeg at jeg svikter samboeren min, for barnet skal jo tross alt knytte seg til pappan sin også, ikke sant? Og blir jeg her, ja da blir mamma bekymret og nesten sint på meg.. Er så lei av å krangle med henne. Igår ringte hun til samboerens mor og pratet med henne, for å få henne til å "overtale" oss til å få meg på hennes side. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre? Er så lei av alt, like før jeg tar ungen med meg og flytter langt vekk fra alle sammen. Føler jeg har press fra alle kanter og ikke kan gjøre eller si noe uten at alle blir fornøyde.

[Anonym bruker]

Her kan jeg nok bare råde deg til å stå på ditt... Forklar at du vil være hjemme hos deg selv og komme inn i rutinene i ro og mak hjemme. At du vil at samboeren din skal kunne ta del av det daglige stellet, ikke kun på helgene.Hadde du orket å ha moren din hjemme hos deg så kunne du jo spurt om hun vil det, som et kompromiss... Ellers er jeg overbevist om at dere klarer dette fint selv. Småbarn sover ganske mye i førsten så pass bare på å hvil deg selv når barnet sover , for det blir jo litt stykkevis og delt sånn i førsten..

[Anonym bruker]

Ja jeg vet ikke. Kanskje, men hun jobber jo tre dager i uken da.. Ellers er pappa hjemme hver dag på formiddagene. Så hun ville sikkert ikke ha kommet hit, det er nok helt sikkert Samboeren min har lovet meg at dette skal gå helt fint, og at han skal hjelpe meg.. Når jeg står på mitt føler jeg på en måte at jeg sårer mamma, jeg vet hun vil mitt beste, men hun blir litt for slitsom iblant.

[Gjest]

hvorfor mener hun at du ikke kan være alene med ungen da?? jeg blir 21 i november. så jeg er ikke noe særlig eldre enn deg.. hadde min mor prøvd å herse med meg sånn så hadde jeg ikke tatt så veldig mye hensyns for å si det på den måten.

 

du og samboeren din er snart en familie. deres familie. ikke noen din mor kan kontrollere..

 

samboeren til min mor er en jeg ikke kan fordra. drikker mye. er rett og slett ustabil. sa til mamma at jeg melder meg ut av alt som han er inkludrt i. det vil si jul, bursdager osv osv osv.. når ungen kommer i januar så får hun besøke meg o.l.

 

poenget med at jeg sa det var at det er vi som tar avgjørelsene.. ikke bestemødrene.. dette er deres barn. å hvilke rett har hun til å sia at bf kan bare gjøre ditt og datt.. hadde det vært min samboer så hadde han flydd i flint. er deres tid. ikke hennes..

 

du har så rett så rett i at far og barn skal knytte bånd å bli kjent med hverandre..

 

ble mye dette, men jeg kjenner jeg ble irritert.. kanke fordra når folk tror de kan herse med andre

[Anonym bruker]

Nei akkurat. Søsteren min fikk en jente for tre år siden ( hun er fire år eldre enn meg) Og hun flytta hjem for en tre ukers tid etter fødsel.. Hun hadde også samboer på det tidspunktet. Og hun GREIN etter en uke fordi hun følte mamma tok over alt, alt stell med babyen og alt. Og dro derfra så snart hun kunne. Hun rådet meg til å klare meg selv uten mamma, noe jeg mener jeg skal. Det blir vel dessuten vanskligere å komme hjem hit hvis jeg er vant til hjelp rundt meg hele tiden også har jeg det plutslig ikke.. Hun mener jeg ikke skal være her uten "nettverk" dvs noen som kan hjelpe meg til enhver tid! Hvis jeg lurer på noe etc. Hun får det til å høres ut som jeg er 14 år og ikke kan en dritt om babyer. Også så hun igår " Ja hva skal du si da, når de på sykehuset spør hva slags nettverk du har rundt deg"? En samboer på jobb på hverdagene, og på dagene er jeg jo alene men. Søstra mi bor nå rett bort i nabolaget, og hvis det er krise så har man jo legevakt og helsestasjon alt det der ikke så langt unna.. Men det går ikke ann å pjorre det inn i hue på hun.

[Gjest]

dette klarer du kjempebra selv.. du og din familie :)

 

kjempebra at din søster bor i nærheten da.. tipper det er mer konstruktiv hjelp i henne enn i din mor.. off, hun virker uuutrolig kontrollerende.. si til henne at dette er din og din samboers avgjørelse.. eller rett og slett overhør henne når hun prøver å ta over hele situasjonen.. kan ikke tenke meg noe mer irriterende.

 

at hun liksom tror at hun kan bestemme over deg som snart er tyve å skal stifte din egen familie.. dama har problemer.. nei, fader heller..

[Anonym bruker]

hehe ja.. Dette er ganske irriterende og håpe hun slår fra seg den tanken før ungen er født! Den dagen helvete fryser til is og ting går rett vest, skal jeg flytte hjem igjen. Men inntil da blir jeg her, tror dette skal gå meget fint jeg.. ;D

[Gjest]

med din søster i nærheten og en samboer flere enn mange andre som faktisk er helt muttens alene. å de klarer seg jo. tiden for dere sammen er jo superviktig.

 

jeg vil jo ikke engang ha noe særlig besøk den første tiden.. da vil jeg være alene med barn og samboer.

 

bare le det bort visst din mor nevner det igjen. tenk å irriterende det må være for henne hihihi off nei, jeg er nok litt hormonell og alt det der, men hadde det vært meg så hadde jeg nok ledd av henne hehe.. sagt takk, men nei takk.