Forferdelig vond følelse:(

[**Venter på spire**]

Har en stund visst at et par i nærmeste familie har prøvd å få barn..og i dag kom beskjeden.VI er gravide!!Føltes som et hardt slag i magen.så vannvittig vondt.klarte bare så vidt å få fram et gratulerer.hadde mest lyst til å bare reise. Da jeg endelig kom meg ut i bilen knakk jeg helt sammen.huff....vet jo at dette er noe vi må regne med..men er veldig vondt allikevell. Klarer ikke å glede meg i det hele tatt,vondt å si det da jeg skal bli tante igjen:(

Noen som har noen råd om hvordan forholde seg nå som dem er gravide??jeg vet at jeg ikke klarer og orker å innvolere meg så mye.Dem vet om vår situasjon,så tror ikke dem forventer det heller.Men de tenker sikkert at det er vondt at jeg ikke bryr meg dem og..hmmm....

**gråte**

[Gjest]

Kjenner til følelsen og føler med deg

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Vet veldig godt hvordan du har det nå,uff det er så vondt. Du må gjøre det som er best for deg.. Og de vil forstå .o) du kan snakke med dem og si at du sliter og derfor ikke klarer å kanskje ha den kontakten som dere pleier. lykke til

[Gjest]

Dette vet jeg alt om! Er i samme situasjon selv... Og selv om vi nå er godkjente for adopsjon, sliter jeg med tanken. Uvisse venteider og lang kø, gjør at jeg rett og slett ikke ser på adopsjonen som "virkelig" enda.

Er ikke så mye jeg kan si som jeg tror får deg til å føle det bedre, men min erfaring sier iallefall at det er bedre når den lille er utenfor magen!

 

Da min søster ble gravid sist, slet jeg med å ha kontakt. Men jeg mannet meg opp å dro på sykehuset, og mange av de vonde følelsene forsvant med det besøket. Har et veldig godt forhold til både mor og barn nå!:-)

 

Nå er det min svoger og kone som er gravide. Og... Jeg liker det ikke. svigermor er i hundre, og jeg sitter her med 12 tilbakesettinger og 3 aborter og føler meg som et null. Hun har heller ikke vist noe engasjement ifht. adopsjonen, det er vel derfor dette er så sårt....

 

Jeg håper du klarer å forsone deg med tanken på å bli tante fort, og at du klarer å glede deg over det.. I mellomtiden er vi mange her som VET hvordan det føles, og som ikke dømmer deg!:-)

 

God klem!

[Søskenhåp adopterer]

Heldig vis ikke vært i situasjon hvor min nærmeste familie har vært "konkurrent" når det gjelder graviditet, men husker godt hvordan det føltes når venninner/bekjente ble gravide og det trilla ut både 2 og 3 rett etter hverandre som ingen ting. Nå er det en på jobben som venter nr 2, og det er LITT sårt det og merker jeg men nå er vi så heldige å ha ett barn og da er det mye bedre enn da vi var uten barn. Det er bare veldig sårt dette, og vanskelig å gi noen råd annet enn at du skal IKKE ha dårlig samvittighet for at du ikke gleder deg 100% med dem akkurat. En føler det en føler og det er lov. Og ja jeg skjønner deg som føler deg som et null som du sier fordi du ikke "har fått til" dette med barn. Følte det sånn sjøl.

[Snooopi]

Jeg er sikker på at de vet hvordan du har det! -De har det sikkert ikke så lett med å fortelle det til dere heller... Det blir lettere etterhvert... tror jeg... Selv ble jeg tante 2 ganger på 1 uke i august. Det var tøft å få beskjeden om graviditetene, spesielt fra mannens søster som har 3 tenåringer fra før.. Men jeg merker at det "går bra" - Beskeden var nok det værste.

 

Lykke til -med alt:-)