Trist, lei og oppgitt :(

[Anonym bruker]

Jeg og mamman min har aldri gått noe spesielt overens ho har sine meninger og jeg har mine. husker godt jula i fjor var dær nesten en uke men avreise dagen brøt helvette løst og æ pakka og gikk og satt på flyplassen i 6 timer før flyet hjem skulle gå, men ikke det som er poenget..

 

I går snakket jeg med henne på tlf for og høre om mulighetene for å komme og bo dær en periode og da hørte jeg min stefar i bakgrunnen nei han var usikker var i tvil og mamma er jo med en gang eni Ho sa du er teit som går og blir gravid når du har en datter du kjemper for (dattra mi bor hos pappan sin noe vi selv ble enige om da ho var 5mnd pga jeg var veldig syk pga en rettsak mot en gammel stefar som utsatte meg for seksuelle overgrep i mange år ) Jeg sa da til mamma at det var jo ikke planlagt og bli gravid og ho sa du skulle ha tatt abort og da brøt jeg sammen, og hær sitter æ og føler meg dolket i ryggen men sa til mamma at abort var uaktuelt og det var forsent uansett. men en ting jeg er en voksen person blir 29 nå i november og trenger ikke en mor som sitter og dolker deg i ryggen. kan ikke bo hær æ gjør for mange personer som vil ødelegge for meg, så spurte kansje di kunne hjelpe meg og finne en leilighet dær jeg kunne bo, ho sa ingen ting men på svarene ho og stefar hadde sagt litt før i samtalen følt æ at det var uaktelt..

 

tårene trilla og trilla i mange mange timer sittter også nå og tørker tårer hele tiden og sov ekstremt dårlig i natt pga en mor/stefar som driter i meg..

 

snakket senere på kvelden eller rettere sagt i natt med en venninne fra porsgrunn som lætta dagen min ganske kraftig og sa du kan komme og bo oss meg i en periode så skal jeg hjelpe deg og finne en leilighet til deg og den lille

 

godt og vite at man har venner som stiller opp når din egen familie driter i deg..

 

utrolig sårende følelse og vite at kansje ho ikke vil ha noe med denne lille skatten og gjøre men æ skal klare meg med eller uten henne har klart meg selv siden æ var 16 da flyttet æ hjemmen fra

[SuperSizeMe]

Huff! Blir lei meg på dine vegner! Forferdelig at en mor kan være slik. Bra at du har venner som stiller opp i alle fall! Håper det ordner seg for deg og den lille!

[student23]

Stakkar deg!!!

Du skal se at alt ordner seg nok, men kjipt med en slik mor allikevel!!! Du finner deg nok en leilighet der du vil bo. Du kan jo søke litt selv også på finn.no eller noe.

 

Masse lykke til videre med alt i sammen!! Tenker på deg!

[Anonym bruker]

har selv en mor som gir f...! hu ringer aldri for å spørre hvordan det går.. med meg, babyen, og "oss"..jeg vurderer å stenge mamma helt ute, for hu sliter meg i stykker, og/men hu skal absolutt ha meg og min samboer "hjemme" på juledagene..men jeg vil ikke ødelegge julen og alt det fine som er igjen av den, ved å være med hu og mine skilte foreldre..hu drikker og er helt på skråplanet trossa at hu har ei lita lillesøster som akkurat har begynt på skolen!! jeg tror ikke på å TVIHOLDE PÅ FORELDRENE sine tross at de er mor og far og de eneste vi har.. jeg har funnet trøst i svigermor og svigerfar på hver sin kant har funnet seg nye livspartnere og de brys seg mer enn mamma og forholdsvis min pappa gjøridag.. vet ikke om du har svigers å støtte deg på.. men det er like godt å brytre kjeden.. for min del!! SIER IKKE AT DET ER TIPS TIL DEG Å GJØRE.. men det funker sånn ok for meg.. men er VELDIG VONDT Å FØLE AT MAMMA IKKE ER DER... man drømmer om at andre rundt seg har det så flott med foreldrene sine... og man skulle ønske det var sånn for sin egen del også, men verden er ikke så enkelt lavd..... tydeligvis..lykke til med alt!!! og gratulerer så masse med nr 2#.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Jeg føler inderlig med deg. Ingen fortjener slik behandling, og det er tydelig at din mor ikke har mye til styrke/vilje annet enn å følge sin mann. Hun har tydeligvis gjort en god del feile valg i sitt liv (etter hva du har opplevd fra Stefar).. Hun klarer vel ikke å forstå at andre kanskje har bein i nesa og ikke trenger å legge seg flat ved første motstand.