hva skal jeg si til kollegaer`?

[lillebie på`n igjen]

jeg har valgt å være åpen om mine prøverør forsøk til teamet på jobben. Jentene har jeg god kontakt med, og vi snakker om hverandresforsøk på å lage barn over lunsj osv. sist så var det jo greit, jeg ble overstimulert og borte fra jobb i nesten 2 mnd, slik at når jeg kom tilbake på jobb kunne jeg klare å fortelle at det ikke gikk bra, menat vi ser frem til et nytt forsøk..

 

 

men denne gangen VET JEG DET GÅR :-) (må jo være optimistisk :-)

men jeg må jo ta forbehold om at det ikke går også.....og det som er så sabla dumt ,er at de vet jo når det er noe på gang,for jeg reiser jo til danmark og blir borte noen dager, og jeg er så redd for alle spørsmålene.... jeg vil ikke at noen på jobben skal få vite om jeg blir gravid eller ikke på rugedag 15 liksom....er i aller tidligste laget liksom.... noen som harn noen råd om hvordan jeg skal takle dette... ikkegøy å få neg test, og komme på jobb dagen etterpå hvor alle jentene ser på deg at du er deppa og kommer med sprøsmål....huff! eller på en annen side, ser på meg at jeg har blitt gravid og sprer det på.

 

 

 

og jammen mens jeg skriver dette innlegget så popper det en jente på jobben bak ryggen min og sier : næh hva er det for en side du skriver på da???"

 

FLOTT!!

[Emma*den lykkelige venter]

Jeg har rett og slett sagt på jobben at:

 

"ja, jeg er i forsøk, men hvor jeg er i prosessen og testdag vil jeg ha for meg selv!!

Dette er vanskelig og tungt, jeg velger å være åpen, men noe er privat og jeg må få lov til å ha for meg selv. Håper du respekterer det?!

Til sammenligning spør jo ikke jeg deg når du har sex for å bli gravid og hvilken dag du skal teste"

 

Hardt, brutal og veldig ærlig. Og jeg blir respektert.

 

Lykke til

 

 

[MK73]

Dette synes jeg var et helt strålende forslag!

[lillebie på`n igjen]

takk for svar, skal prøve meg på den jeg :-)

[*-*]

Vi har hatt tre forsøk og hormonbehandlinger før det, jeg har måttet fortelle det til en del kollegaer og ledelsen fordi jeg ikke kunne reise til utlandet i perioden og fordi jeg prøvde å legge opp arbeidet så det ikke skulle bli for mye stress eller overtid i forsøksperiodene. Jeg har også fortalt det til noen andre på jobben som jeg ikke jobber med, men som jeg kjenner godt. De jeg verken jobber tett med eller kjenner godt har jeg ikke fortalt det til, og jeg tror de som vet det har vært flinke til å ikke si noe. Det er litt slitsomt at så mange vet det, men samtidig har det vært til stor hjelp for meg. Jeg har fått forståelse for at jeg er borte og hjelp til å tilrettelegget arbeidet så jeg kan jobbe noe hjemme feks.

Jeg veide alternativene litt og fant ut at hvis jeg bare stadig var borte med en mystisk sykmelding så ville det skape mye mer frustrasjon og sladder på arbeidsplassen min, pluss at jeg syns det er vanskelig å ikke forberede kollegaer på det når jeg vet jeg blir borte. Jeg har fått mye støtte på arbeidsplassen min, og det hjelper godt. Men det er klart jeg har tenkt mye på det i forhold til det å komme tilbake igjen etter negative resultat, men fant ut at det positive med støtte og forståelse veier opp. Forrige gang da jeg var veldig lei meg etter negativt svar snakket jeg mye med et par kollegaer og tok meg et par halve dager og litt hjemmejobbing og så gikk det greit igjen,

 

Denne gangen har jeg vært så heldig å få positivt svar for første gang, og jeg er enig med deg i at det også er vanskelig.. Det ble veldig rart å late som ingenting, så jeg måtte si til de på jobben at jeg hadde fått positivt svar da jeg var fire uker på vei. Men jeg smurte på masse med hvor usikkert alt er og at jeg venter på mer sikkert svar etter første UL - som for å signalisere at jeg ikke ønsker at noen regner meg for gravid og at det er hemmelig for de som ikke allerede vet. Men hvis dette forsøket mislykkes så må jeg jo igang på nytt likevel, så folk får jo vite.

Vi holdt det mer hemmelig første gang, men etterhvert ble det mer slitsomt enn om folk visste. Det er ikke noe ideell situasjon, men det er jo ikke dette i utgangspunktet. Så vi har valgt å være åpne, men der er man jo forskjellig. Men det har vært utrolig rørende å se hvor engasjerte folk blir på våre vegne, og hvor utrolig glade både venner, familie og kollegaer ble nå da vi fikk positiv test for førøste gang:)

[MK73]

For et fint innlegg, lindsay! Håper det fortsatt går fint med deg, jeg krysser alt jeg har :-)

[*-*]

Ja huff, jeg krysser alt jeg har jeg også. Ikke huff egentlig altså, hehe, jeg håper jo at alt skal være fint, er jo ikke egentlig noen grunn til å tro noe annet.

Men det er nervepirrende dette, og man klarer liksom ikke å helt tro på at det skal gå bra til slutt. Men det får vi håpe det gjør, for oss alle!!

Lykke til videre med forsøket!!