Kan noen ett dikt om Morskjærlighet?

[MammaMia123]

Jeg holder på å scrappe noe greier til svigerinna mi og trenge ett dikt om morskjærlighet!

[Espoir]

Ja, vi har jo denne vakre teksten her da:

 

OM Å VÆRE MAMMA:

 

Vi sitter og spiser lunsj en dag, da min datter "tilfeldig" sier at hun og

hennes mann vurderer "å starte en familie".

 

- "Vi holder på med en spørreundersøkelse," sier hun, halvveis spøkefullt.

"Synes du vi skulle hatt en baby?"

 

* "Det vil forandre livet deres," sier jeg forsiktig og med et nøytralt

tonefall.

 

- "Jeg vet," sier hun, "slutt på å sove lenge i helgene, slutt på spontane

ferieturer".

 

Men det var ikke det jeg mente i det hele tatt. Jeg ser på min datter,

prøver å finne ut hva jeg skal si til henne. Jeg vil hun skulle vite det hun

aldri vil lære på noe svangerskapskurs.

 

Jeg vil fortelle henne at de fysiske sårene fra en barnefødsel vil gro, men

at å bli mor, vil gi henne et emosjonelt sår, så kraftig, at det for alltid

vil gjøre henne sårbar.

 

Jeg vurderer å advare henne om at hun aldri mer vil kunne lese en avis uten

å spørre seg selv, "Hva om det hadde vært MITT barn?"

 

At hvert eneste flykræsj, enhver husbrann vil plage henne.

 

At hver gang hun ser bilder av sultende barn, vil hun lure på om noe kan

være mer grusomt enn å se sitt barn dø.

 

Jeg ser på hennes nøye manikyrerte negler og moteriktige antrekk og tenker

at uansett hvor sofistikert hun er, å bli mor vil redusere henne til det

primitive nivået hvor en bjørnemor beskytter sin bjørneunge.

 

At et påtrengede rop "Mamma!" vil få henne til å slippe en sufflé eller

hennes fineste krystall uten et øyeblikks nøling.

 

Jeg føler at jeg bør advare henne om at uansett hvor mange år hun har

investert i sin karriere, vil hun bli profesjonelt avsporet til morsrollen.

 

Hun vil kanskje anskaffe dagmamma, men en dag vil hun gå inn til et viktig

forretningsmøte og hun vil bare tenke på sin baby's søte duft.

 

Hun må bruke all den selvdisiplin hun kan oppdrive for ikke å skynde seg

hjem, bare for å forsikre seg om at babyen hennes er ok.

 

Jeg vil at min datter skal vite at hverdagslige avgjørelser ikke lenger vil

være rutine.

 

At en fem år gammel gutt's ønske om å bruke herretoalettet fremfor

dametoalettet hos McDonald's vil utgjøre et kjempedilemma. At akkurat der,

midt i skramlende brett og hylende unger, vil ting som uavhengighet og

kjønnsidentitet bli veid mot den muligheten at en barnemishandler kan lure

inne på toalettet.

 

Uansett hvor god hun er til å ta avgjørelser på kontoret, vil hun konstant

sette spørsmål ved sin evne til å være mor.

 

Når jeg ser på min attraktive datter, vil jeg forsikre henne om at hun

etterhvert vil miste de ekstra svangerskapskiloene, men hun vil aldri føle

seg som den samme som før.

 

At hennes livsstil, som nå er så viktig, vil ha mindre verdi for henne med

en gang hun får barn.

 

At hun ville offret seg selv umiddelbart, for å redde sitt avkom, men at hun

også vil håpe på enda flere år, ikke for å oppnå sine egne drømmer, men for

å kunne se sitt barn oppnå deres.

 

Jeg vil at hun skal vite at et keisersnitt-arr eller et skinnende

strekkmerke vil bli et hederstegn.

 

Min datters forhold til hennes mann vil endres, men ikke på den måten hun

tror.

 

Jeg skulle ønske hun kunne forstå hvor mye du elsker en mann som forsiktig

puddrer en barnerumpe eller som aldri nøler med å leke med sitt barn.

 

Jeg synes hun bør få vite at hun vil forelske seg i ham igjen av årsaker hun

nå ville synes er veldig uromantiske.

 

Jeg skulle ønske min datter kunne fornemme det bånd hun vil kjenne med

kvinner som opp gjennom historien har forsøkt å stoppe krig, fordommer og

fyllekjøring.

 

Jeg vil beskrive for min datter den gleden det er å se ditt barn lære seg å

sykle.

 

Jeg vil fortelle henne om den inderlige latteren fra en baby som rører ved

den myke pelsen til en hund eller en katt for første gang.

 

Jeg vil at hun skal kunne kjenne den gleden som er så virkelig at den

faktisk gjør vondt.

 

Min datters spørrende uttrykk får meg til å forstå at øynene mine er fulle

av tårer.

 

* "Du vil aldri angre på det, " sier jeg til slutt.

 

Så strekker jeg hånden over bordet og klemmer min datters hånd og sier en

stille bønn for henne og for meg selv og for alle dødelige kvinner som

snubler på deres vei inn i dette vakreste av alle kall.

 

Det er fantastisk å være mamma..

 

[Hufsla]

Å være mamma

 

Før jeg ble en mamma, så gikk jeg aldri over leker eller glemte ord i en vuggesang.

Jeg bekymret meg aldri om plantene var giftig eller ikke.

Jeg tenkte aldri på immunitet.

Før jeg ble en mamma - hadde jeg aldri blitt gulpet på,

bæsjet på, bitt på, tisset på.

Jeg hadde fullstendig kontroll over mitt liv og mine tanker.

 

Jeg sov hele natta..

 

Før jeg ble en mamma, holdt jeg aldri fast et skrikende barn, så doktoren kunne gjøre tester, eller sette sprøyte,

jeg så aldri inn i tårevåte øyner og gråt.

Jeg ble aldri fascinert over en dårlig grimase.

Jeg satt aldri oppe til langt på natt, for å se et barn sove.

 

Før jeg ble en mamma, holdt jeg aldri et søvnig barn,

bare fordi jeg ikke vil legge det ned.

Jeg hadde aldri følt at mitt hjerte ble knust i tusen biter, når jeg ikke kunne stoppe smerten.

Jeg trodde aldri at noe så lite kunne påvirke mitt liv så mye. Jeg visste ikke at jeg kunne elske noen så høyt.

Jeg visste aldri, at jeg ville elske å være en mamma.

 

Før jeg ble mamma, hadde jeg ikke kjent følelsen av å ha hjerte på utsiden i kroppen.

Jeg visste ikke hvor spesielt det føltes å amme en sulten baby.

Jeg visste ikke om det spesielle båndet mellom en mamma og hennes barn.

Jeg visste ikke at noe så lite kunne få meg til å føle meg så viktig og tilfredsstilt!

 

Jeg visste ikke at jeg var i stand til å føle så mye før jeg ble en mamma.

 

Jeg elsker å være en mamma!!

 

 

[Espoir]

Oh her er ett til som er koselig:

 

EIN BARNESKO

Eg var så trøytt av dagen

eg stunda etter ro,

no skulle det bli godt å gå til kvile.

Men som eg gjekk og rydda

eg såg ein liten sko,

ein barnesko, som leita fram att smilet.

Han var så god og liten,

så hjelpelaus og tom.

Han stod der liksom lengta etter foten.

Ei lita krulla pløse

og hælen skakk og rom,

ja, heile skoen verka litt av moten.

 

Eg stiltra meg til senga

og fann ein liten fot

så god og mjuk og varm og la mot kinnet.

- Eg minnest ofte skoen,

når dagen gjeng imot -

og no som dengong ljosnar eg i sinnet.

 

Så mang ei mor lyt gøyme

på småe barneskor,

og ber i einsemd sine tunge minne.

Og difor er eg takksam

for eg får vera mor

og leggje liten barnefot til kinnet.

 

Av

Ingebjørg K. Sandsdalen

 

[Hufsla]

der er en sang. jeg tror hun som synger heter sissel kvamme. den syns jeg er så fin. Jeg husker ikke hve den heter, men jeg kaller den for morragretten unge

[Heira☆]

Er nok denna du mener hufsa. En kjempefin sang, jeg har den på cd, har grini mange ganger etter denne hehe:

 

Hverdag

 

Når en morragretten unge slår seg vrang og rekker tunge, og nekter å ta klær og støvler på.

Når melkeglassa veltes, og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

 

Så husk at denne dag må du ta vare på. Den forsvinner mellom fingra dine nå.

Engang vil du savne slitet, da er det for sent å vite. Det er du som gjør din dag og tinning grå.

 

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle, Og du kjefter på en glede og en lek.

Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet Og tålmodigheten din har satt en strek

 

Du er kysten som de engang seiler fra.

Si meg – hvem er stor, og hvem er liten da? Når fremtidshavet ligger som et speil, så blås din medvind inn i deres seil.

 

Når lørda’n blir til sønda’, du ber en stille bønn da om at unga ikke våkner klokka fem. Men Vårherre kan’ke love at du skal kunne sove når to små kommer inn med morra klem.

 

[Heira☆]

Har flere fine dikt, så legger med de også jeg. Kanskje du kan bruke noen av disse )

 

Lukk øynene kjære,

og vær ikke lei.

Mamma vil alltid

være hos deg.

Når du er våken,

når du sover,

når du tar dine første skritt

jeg lover.

Jeg skal kile deg

så du ler,

og ligger på ryggen

og ber om mer.

Jeg skal kysse dine kinn,

dine ører og din nese,

og tørke tårene vekk fra fjeset.

Jeg er hos deg,

dag og natt,

mitt kjære barn,

min lille skatt

 

---------------------------

 

Sov nå, vesle skatten min

Dagen den er over.

Mor hun holder hånden din,

bamsen din den sover.

Far han stryker ømt ditt kinn,

nynner for deg stille.

Bysser deg i søvnen inn

Sov nå, du min lille.

 

 

-------------------------

 

En liten hånd

 

En liten hånd

er lagt i min,

så trygg og tillitsfull.

Den varmer

gjennom sjel og sinn

og er mitt dyre gull.

 

En liten hånd

som tror på det

at mor kan greie alt.

Og da kan

intet farlig skje,

og ingenting gå galt.

 

En liten hånd er lagt i min.

Jeg ber for hjem og jord.

Og legger selv min egen hånd

i en - så mild og stor.

 

 

----------------------------

Mamman min

 

En mamma er en mamma

om du kan skravle eller gå.

En mamma er en mamma

om du kan sitte eller stå.

Hun løfter deg og trøster deg og legger deg til ro,

hun bretter dyna over deg og gjør deg varm og god.

En mamma er en mamma

om hun har hundre andre små.

 

En mamma er en mamma

om det er vinter eller vår.

En mamma er en mamma om du blir stor og tiden går.

Hun klapper deg og klemmer deg. Hun fyller opp din kopp.

Hun synger når du legger deg og når du skal stå opp.

En mamma er en mamma

om hun er over hundre år.

 

Om hun har hundre andre ting å gjøre,

hun kan høre

om du har det bra.

Hun er så god å ha!

 

 

Hun klapper deg og trøster deg, hun fyller opp din kopp.

Hun synger når du legger deg og når du skal stå opp.

En mamma er en mamma

om hun er hundre mil herfra.

En mamma er en mamma.

Hun er det beste du kan ha!!!

 

------------------------------------

 

Lukk øynene kjære vær ikke lei

mamma vil alltid være hos deg.

Når du er våken og når du sover

Når du tar dine første skritt, jeg lover

Jeg skal kysse dine kinn, dine ører og din nese, og tørke tårene vekk fra fjeset.

Jeg er hos deg dag og natt

Mitt kjære barn min lille skatt.

 

 

 

Jeg vil aldri kunne gjøre mirakler, men jeg vil hjelpe deg. Jeg er ikke uten feil, men jeg vil være snill mot deg. Jeg gråter selv, men kan allikevel trøste. Jeg kan være sur og sta, men også hjertegod og glad. Perfekt kan jeg aldri bli, men jeg lover å være glad i deg i all min tid.. -Fra Mamma-

 

-------------------------------

 

En liten engel du er,

med små fingrer og tær.

Store, mørke øyne ser på meg,

lurer på; kjenner jeg deg?

Søte smilehull i hvert sitt kinn,

runde lår, ja du er god og trinn.

 

Mamma og pappa’s lille lykkesten,

et mykt kinn, så vakker og pen.

Et elsket barn, det er det du er,

og du skal vite; vi har deg så kjær.

Du er på vei inn i fremtiden du nå,

vi følger deg på veien du skal gå.

 

 

------------------------------

Liten?

Jeg?

Langt ifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

Er du større enn deg selv

kanskje?

 

--------------------------------

 

 

 

 

 

 

 

 

[suseduse]

En mors kjærlighet er som en sirkel -

uten begynnelse og uten slutt.

Den fortsetter rundt og rundt i stadig større ringer

og berører alle som kommer i nærheten av den.

Den omslutter dem lik morgentåken,

varmer dem slik sola ved middagstid

og dekker dem lik et teppe med aftenstjerner.

En mors kjærlighet er som en sirkel -

uten begynnelse og uten slutt.