Dette med å bli skuffet hvilket kjønn man får?

[Anonym bruker]

Jeg ble litt lei meg denne helga da jeg og sambo var på besøk hos min venninne og hennes kjæreste (som har to barn, en gutt og en jente).

Sambo og hennes kjæreste hadde seg et par brune utenfor med en røyk, mens meg og min venninne satt inne i stua og kjaset..

Da jeg skulle ut på kjøkkenet og hente meg et glass med vann merket jeg at vinduet var åpent, så jeg kunne høre alt det disse to høylytte "ikke-så-edrue" typene våre snakket om utenfor.

Klarte selvsagt ikke dy meg med å ikke høre etter når jeg hørte at min type snakket om barnet vårt som snart skal komme, og at det er så stas at det blit gutt siden det er det han hele tiden alltid har drømt om.

Men så utvikler samtalen seg til at han er bekymret for hvis det skulle komme ei jent, selvom 2 av UL vi har vært på sa at det ble gutt.

Så sier han til min venninnes kjæreste "jeg tror jeg vil bli litt skuffet hvis det kommer ut ei jente, det vil komme som et slag i trynet på meg. Jeg vet ikke hva du mener, for du har jo en av hver. Men jeg kunne ønske vi fikk en gutt først!" Og hele tiden uttrykket han seg for å være bekymret for at denne jenta skulle komme istedet..

Hvordan forholder jeg meg til det?

Jeg blir sjeleglad så lenge vi får et velskapt barn, og så lurer jeg på om UL kan ta SÅ feil to ganger, at to forskjellige jordmødre sier gutt?

 

[Lyst på nr3♥]

Hei!

Jeg forstår din frustrasjon og irritasjon over din type alts.... og jeg blir faktisk en god del IRRITERT på han selv jeg da...

 

FOR D FØRSTE: Så BØR HAN være gla for at han i hele tatt KAN skape et nydelig lite barn sammen med den personen han elsker!!

FOR D ANDRE: så BØR HAN være like glad uansett hvilket kjønn som kommer, for dette er faktisk ikke noe vi kan VELGE selv, naturen som lager dette...!!

FOR D TREDJE: så BØR HAN tenke seg om å og tenke på alle disse som 1. ikke kan få barn, 2. får barn med "one night stan-opplegg", 3, ikke minst få et velskapt og friskt barn!!!!

 

(dette blir harde fakta fra meg da men... hehe.. )

 

Jeg blir som sagt provosert over at noen i hele tatt kan tenke på å være SKUFFET over at d ikke kommer d kjønnet som man ønsker seg jeg... tenk over hvilket mirakel d er å i hele tatt FÅ EN BABY!!!

 

Vet jo at d muligens ligger litt latent i oss fleste at gutter ønsker gutter og jenter ønsker jenter, men uansett... en bør være glad for de barna man får, for når man er blitt gravid og skal bli mor/far så er d ikke noe vi kan gjøre for å bestemme hvilket kjønn som skal komme... !

 

Jeg selv har en skikkelig hjerteknuser (mildt sagt!!) på 1 1/2 år som vi var superduper happi glad for så klart!! Vi fikk vite kjønnet ved ordinær ultralyd og for oss hadde d ikke noe å si hvilket kjønn d var!! Som jeg sa hele tiden: har ikke noe å si hvilket kjønn BARE DER FRISKT!!!...

 

Når vår lille endelig kom til verden så viste d seg at han var født med alvorlig hjertefeil, ble sendt i hui og hast på Riks'n, med hjerteoperasjon 6 dager gammel!! Heldigvis gikk alt som d skal gjøre, vellykket operasjon og tiden etterpå, og han er idag som alle andre barn på sin alder )))

 

Venter nå enda en prins som vi priser like mye som når jeg var gravid med nr1!! Og håper så klart at DENNE GANGEN får vi en litt mer normal start enn hva vi fikk sist.... UANSETT om d skulle plutselig dukke opp en jente istede for en gutt som ul viste... hehe..

 

 

 

 

 

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Vil bare forsvare kjæresten din litt... Når vi ble gravide trodde jeg at vi skulle få jente (barnslig nok fordi jeg ble spådd det for noen år siden), så når legen sa at vi får en sparkende liten gutt ble jeg paff...og ørlite grann skuffet... Ikke fordi jenter er bedre enn gutter, men fordi jeg jo forstår jenter bedre iom at jeg er jente selv og jeg følte meg plutselig usikker på om jeg skulle klare å oppdra en gutt.... Litt sånn følelse av at jeg ikke helt vet opp og ned på gutter...og enda mer barnslig... litt skuffet over å ikke kunne kjøpe alle de fine kjolene som man kan få kjøpt overalt....

Det er vel ikke så rart at mannen din føler det tryggere å få en gutt først...? Han vet hva "gutter liker" og det er enkelt å forestille seg at de vil ha mye til felles (dette trenger jo overhodet ikke å stemme... men tanken er ikke så rar).

 

Nå gleder jeg meg villt til lillemann kommer og elsker ham allerede høyere enn himmelen og det vil nok mannen din gjøre også om det mot alle odds tross alt skulle komme en jente :-)

 

Klem

[Gjest]

Synes kanskje at du ikke skal ta så på vei over det typen din sa.

For det første snakket han fortrolig med en kompis, en samtale du ikke skulle høre. Og det andre er at han er en mann, og menn synes nok det er enklere med små guttebarn. De vet hvordan de skal stelles, og kan leke med biler.

Denne samtalen får du bare overse synes jeg. Det er jo ikke som at han blir mindre glad i ungen hverken sånn eller slik.

Men han ønsker seg nok gutt fordi det føles trygt for han.

Bestefar til barnet mitt ble rimlig skuffa da det var ei jente vi skulle ha, fordi han hadde sett for seg både fotball og andre "gutteting".

Men kjære vene, han kommer til å bli kjempe glad i gullungen uansett!

 

[Anonym bruker]

Som de andre sier bør du ikke ta så hardt på dette.

Kjenner flere menn som sier de ønsker seg gutter, fordi det klarer de å forholde seg til. De sliter allerede med å forstå damer, og tenker hvordan de skal klare seg med små piker. (Det går riktignok greit når de først får dem, men jeg forstår jo "frykten").

Og så er det jo en del menn som ser for seg han og sønnen på fotballbanen og sånt, men det er jo helt uskyldige drømmer

 

Hvis du likevel virkelig gnager på det ville jeg tatt det opp med han. Sagt du fikk overhørt samtalen og lurte på om han virkelig følte det slik.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du er skuffet over typen din. Min samboer omtalte nurket vårt som "HAN" konsekvent i begynnelsen. Jeg fikk rett og slett inntrykk av at han kom til å bli skuffet hvis det blir en jente! Bl.a. fordi han hadde tenkt å kjøpe supporterutstyr til babyen, og hvis det var en jente gikk jo ikke det an! Jeg var faktisk nervøs på UL for at jordmor skulle si at det var en jente...

 

Men når sant skal sies, så tviler jeg STERKT på at mannen min hadde blitt noen dårligere far eller blitt noe mindre glad i en evt. jente. Tror rett og slett det handler om at han ønsker seg noen han kan dele sine "gutteting" med, og får han ikke det så får han ikke det.... Da er jeg sikker på at han kommer til å leke med dukker han og!

 

Så må jeg få legge til at jeg mener også at kjønn har ingenting å si så lenge man er så heldig at man faktisk kan skape et liv sammen, og når man er så heldige å få et helt friskt barn... Men samboeren min han er av den evige optimist-typen, så han bekymrer seg lite for at noe skal være galt... Da tror jeg det er lettere å ha slike tåpelige bekymringer som kjønn....

[Anonym bruker]

Ett lite innlegg i debatten bare.......

Er det ingen menn (og kvinner?) som tenker på at JENTER også kan ha suporterutstyr, ha bilbane, radiostyrt bil, være med på jakt, mekke bil i garagen osv????????????????? Har selv fått vært med på alt dette SELV om jeg er jente, å er sjele glad for det!

Trenger jo ikke å gå i barbie, dukker og prinsesse utstyr selv om man får jente. Ikke alle jenter intresserer seg jo for de "typiske" jente tingene, og ikke alle guttene vil ha bilbane og spille fotball.... Så hvis man skal bli "skuffet" fordi at de ikke kan få levd ut sine interesser på grunnlag av hvilket kjønn man får, ja da kan man jo tenke seg om igjen synes jeg..............

[Anonym bruker]

Jeg er jente selv, og har også vært med på hele pakka. Men likevel skjønner jeg også at gutta seg for seg en sønn å sparke fotball med.

Litt gammeldagse roller kanskje, men tatt meg nær av det ville jeg ikke gjort.

[Anonym bruker]

Litt på siden av diskusjonen, men jeg jobber med funksjonshemmede barn, og blir faktisk litt lei meg på disse barnas veine når alle snakker om å få et friskt barn.... Vet det er teit, men om dere nå skulle få et barn som ikke er friskt så blir man like glad i det etterhvert som hvilket som helst annet barn.

 

Vet ikke om dere ser paralellen, men alle gruer seg til å evt få et funksjonshemmet barn. Dette er en almenn akseptert frykt. Men hvis man har en frykt for å få jente eller gutt er dette ikke en akseptert frykt.

 

Disse følelsene man har er ikke altid rasjonelle, og jeg synes alles følelser skulle vært akseptert, for man kan jo faktisk ikke noe for hva man føler.

 

Synes det er tøft av de guttene (og jentene) som faktisk tørr å snakke om følelsene sine. Så vær så snill å ikke kritiser følelsene til folk. Det gjør jo at man bare føler eg teit eller slutter å prate om dem.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig hær, selv vært med på alt dette i oppveksten, var med gutta, kjørte moped, vært stor fotballsuporter så lenge jeg kan huske. Var aldrig den som satt med dukker, utenom de barbiedukkene jeg spiste føttene av en gang. Hehe. Ble ikke så mye nye innkjøp av barbiedukker etter det. Fordi om han hadde en sånn diskusjon med en kamerat så tror jeg ikke det er ment så alvorlig, blir jo like glad i barnet selv om det er gutt eller jente. Noen synes kanskje det er lettere å forholde seg til et barn av samme kjønn, men sånne ting skyves bort etter at barnet er kommet uansett.

Han blir nok like glad om den jenta kommer istede for en gutt skal du se, så er ikke noe å bekymre seg for, selv om jeg skjønner deg litt.