Ber om input ifra dere!

[Snupi ♥ termin 24.mai 2009]

Jeg er 30 år og 5 uker på vei. Har vært sammen med barnefar i 8 år. Forholdet vårt har vært stabilt og greit, men jeg har siste året vært litt i tvil. Har begynt å irritere meg over en god del, selv om jeg ikke viser det. Skal også nevne at vi har prøvd å få barn lenge og vært gjennom et par runder med ivf.

Jeg har en god venn som han vet om. Vi har hatt lange telefonsamtaler og møttes noen få ganger. Jeg har ikke vært utro med han. Men nå de siste mnd har jeg fått sterkere og sterkere følelser for min gode venn. Disse er gjengjeldt også fra han. Jeg har vært åpen om prøveprosessen.

Vi har så mange felles ståsted i forhold til viktige verdier her i livet. Så akkurat nå føler jeg bare for å "rømme" til han. Han bor på en annen kant av landet. Dette vil for meg medføre jobbytte, bygge nytt nettverk osv. Og ikke minst ett viktig valg å ta; beholde eller ta abort... Har så dårlig samvittighet ovenfor min samboer for at jeg tenker og føler slik jeg gjør. Men så sier en indre stemme til meg at det er DITT liv, DIN kropp og DU bestemmer! Åå! Livet er ikke så enkelt alltid! Hva tenker dere om denne situasjonen? Hadde vært fint med noen tilbakemeldinger.

[Snupi ♥ termin 24.mai 2009]

Og, kan det være hormonene som tuller litt med meg???

[Anonym bruker]

Gersset er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerdet!

Snakk med mannen din om hva som irriterer deg, slik at han har mulighet til å gjøre noe med det!

Og tror du egentlig hverdagen blir så mye bedre med en ny mann!Jeg skal garantere at du finner ting å irritere deg over, med han også!

Nei, jobb med det forholdet du har!Dere har 8 år i sammen, det må jo være grunner til at dere har vært et par så lenge?!Finn tilbake til disse tingene, som har holdt deg hos han i alle disse årene!

[Anonym bruker]

Hei hei! Høres ut som du drømmer deg bort til en perfekt verden... :-) Sikkert en sjarmerende og flott mann den mannen du har møtt, men som nevnt så vil det nok helt sikkert være ting med han også som du vil irritere deg over etterhvert.

Men når det er sagt, 8 år når man er 30 år er leeenge.. Og det kan hende at deres tid rett og slett er forbi. Men jeg syns du skylder din samboer(og far til ditt barn) såpass at du snakker med han om dine følelser. Kanskje ikke fortelle han i detalj hvor mye bedre denne andre mannen er, men fortelle at du ikke er helt fornøyd i forholdet og at dette har ført til at du er betatt av en annen. For han fortjener vel en sjanse til å rette opp det du irriterer deg over?? Jeg hadde blitt utrolig skuffet over min samboer om han ikke hadde fortalt meg om våre problemer før han var "ferdig" med meg og bestemt seg for å stikke. Alle forhold har dårlige perioder, kan dette være en av deres?? Vær nå sikker på at du ikke bare lar deg forvirre av hormoner og forelskelse slik at du ødelegger noe som kunne vært et fint liv...

Når det gjelder babyen i magen så vil vel ditt valg i forhold til din samboer bli avgjørende for om du tar abort eller ikke...?

Lykke til!!