I natt sprakk jeg.....

[Anonym bruker]

Å jo da, jeg har vært i samme situasjon selv, der gutten har skreket i mange timer i strekk. Vanligvis grei å legge og sover godt, men enkelte netter har han vært utrøstelig.

Men jeg har da aldri hørt på råd som at 'han må lære å sovne selv' og 'la han skrike litt, ingen har vondt av det!'. Og det er rett og slett fordi at fornuften min sier at han skal trøstes! Det er en grunn til at han skriker, og det skal jeg ta på alvor! Og om han hadde vært en baby som aldri sovner selv og våkner grytidlig - ja, så hadde jeg tilpasset meg det også! Brukt god tid på legginga, og lagt meg tidlig selv sånn at jeg hadde vært opplagt neste dag.

 

Hvorfor skal babyene tilpasse seg vår hverdag til punkt og prikke? Legge seg og sove tvert de blir lagt i senga si, sove helt til 7-8 tida (helst uten å våkne en gang)..... De følger da instinktene sine, og det bør vi som foreldre være med lydhøre for!

[Anonym bruker]

har ingen av dere tenkt det kan være mareritt?!?!?

 

få en stol inn på rommet til ungen å ha h*n i fanget å kos til det sovner igjen.. pleier ikke ta så lang tid.. gje litt vann..

[Anonym bruker]

Men handler ikke denne diskusjonen om at HI sprakk 1 gang??

Dette virker ikke som noe hun driver med hver natt. Spør du meg tror jeg ikke barnet hennes tok skade av denne ene natten han gråt seg i søvn!

 

Og at man "belønner" barna med kos og klem når de våkner... ikke så gunstig det heller... Vi pleier å gå inn til henne og si at det er natt. Det har vi gjort siden hun var 6 mnd. Hun har aldri ligget på timevis og grått. Og har jeg hørt at det har vært gråt oga sykdom eller noe har jeg jo selvsagt hatt unntak fra regelen. Men forsøker å være konsekvent på at natt er natt, da skal vi sove og ikke kose...