Er jeg en dårlig mor ?

[Anonym bruker]

Vesle babyen min er nå 6 dager gammel, og jeg fullammer. Ble veldig sår de første dagene siden jeg ikke fikk han til å ta ordentlig grep, så jeg bruker nå brystskjold pga vonde og såre nippler. Jeg har veldig mye vondt etter fødsel, blant annet mye vondt i brystet og bak i ryggen og på det værste klarer jeg ikke engang å amme lillegutt pga alt er så vondt. Jeg har slitt med angst og depresjoner fra tidligere av, å er mer utsatt for det nå, å jeg kjenner jeg er så sliten å lei meg at jeg tør ikke utsette verken meg selv, sønnen min eller samboeren min for en ny depresjon. Alt jeg ønsker er å kose meg med babyen og ha det bra, men det klarer jeg ikke så lenge jeg ammer. Sambo reiser i tillegg tilbake til millitæret om halvannen uke, å da blir jeg helt alene med babyen og sambo har gitt uttrykk for at han er redd for at jeg skal bikke over uten å merke det selv, å jeg ønsker jo ikke at han skal være engstelig for oss når han er langt borte å ikke kan gjøre noe.

 

Jeg slet mye under graviditeten også, hadde det utrolig vanskelig, så jeg ønsker igrunn bare å få alt som har med graviditet, fødsel og amming bort å vekk. Jeg klarer rett å slett ikke mer, å det knuser meg fullstendig når jeg leser om hvor høyt folk setter amming, så nå føler jeg meg kjempesvak.

 

Jeg tror jeg vil kunne takle ting mye bedre å ha mer overskudd om jeg kutter ut hele amminga.

 

Nå sitter jeg bare å gråter å er så fortvilt, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg..

[hallais]

Hei!

Du er ingen dårlig mor selv om du velger å ikke amme!! Du må finne ut hva som er det beste for deg og din baby!!

 

Jeg sluttet tidlig å amme min første baby, og slet en del med det etterpå, så det jeg vil anbefale deg uansett er å prate med noen om hvordan du har det, helsesøster, ammehjelper, jordmor e.l slik at du kan få støtte på avgjørelsen din, og hjelp til å se alternativer, og slipper å være så alene om å ta valget! Du er i en kjempesårbar situasjon nå, med masse hormoner, så du må få pratet med noen!!

 

Det blir superfine barn med morsmelkerstatning også såklart, og din evne til å¨være mor har ingenting med hvor maten kommer fra!!

Lykke til: )

[Anonym bruker]

Utrykket "dårlig mor" blir litt for mye brukt... det er ikke slik at man gjør en ting "galt" så blir man en dårlig mor. En ting du kan være helt sikker på at det finnes ikke en mor her i hele verden som er perfekt..

 

Når det kommer til amming så setter jeg den høyt. Jeg syns amming er veldig viktig og tror barnet har veldig godt av det.

MEN som mamma må du nå og resten av livet til barnet ta valg. For deg selv og for barnet. Hvis du ikke føler at du klarer det og dette ødelegger deg har barnet det bedre med flaske og en mor som fungerer enn en mor som sitter å skriker med puppen i munnen til barnet.

 

Du sier barnet er 6 dager så du har jo nettopp født. I starten er ting en berg og dalbane og man bør egentlig ikke tenke på andre ting enn barnet. Jeg vet ikke hvordan livet ditt er ellers, men vet at mange starter et aktivt og sosialt liv ganske fort etter fødselen og det kan rett å slett bli for mye for mange.

Noen ganger så vil amminga fungere om man får hjelp til andre ting. F.eks kan barnefaren vaske hus, lage mat, ordne klær osv og så kan du bare sittei sofaen å gjøre det du føler for å gjøre.. for kreftene kommer tilbake..

Flaske er ikke alltid noen enkel utvei det heller.. jeg har prøvd begge deler..

 

Men husk dette er det du som bestemmer. Det er ingen ammeplikt. Og føler du deg flau over å slutte kan du si som mange andre gjør.. at du mistet melka.. for den vil du jo miste om du slutter så det er jo en hvit løgn..

 

Ellers er det jo også mulig å delamme.. gi flaske og pupp annenhver gang f.eks

[Anonym bruker]

Du er ingen dårlig mor om du velger å ikke amme!!! Jeg var livredd for å få fødselsdepresjon (kan være disponert for det pga. vanskelig fortid), og den første tiden var tung, men det gikk seg til og nå er alt veldig bra. Jeg har ammet hele tiden og vil gjerne fortsette med det frem til jenta er 6 mnd., MEN før fødselen var jeg helt innstilt på at fikk jeg det ikke til, så skulle ingen i verden kunne gi meg dårlig samvittighet for det!! Og slik du beskriver deg selv og din situasjon kan det virke som om det beste for deg og babyen er at du gir flaske (men det er jo en del styr det og).

 

Amming er ofte stress - selv om det er enkelt, det er vondt, det kan koste blod, svette, tårer og legebesøk (I know!!), og det passer ikke for alle, sånn er det bare. Og som en over her skriver så kan du jo delamme, sant? Er du veldig i tvil kan du jo snakke med fastlegen din som sikkert kjenner bakgrunnshistorien din, helsesøster vil kanskje bare presse på med mer amming?

 

Uansett hva du velger - du velger det som er best for DERE!! Lykke til og stor klem!

[Anonym bruker]

Hei kjære du!

 

Da jeg fødte en datter for 11uker siden rammlet verden i hodet mitt både på godt og vondt. Jeg hadde slitt med både bekkenløsning og svangerskapskløe før fødselen, å så fram til å få barnet ut.

Fødselen gikk meget for(6,5timer) og var hard. Da babyen plutselig var der,ble jeg nok litt overrumplet.Begge øynene mine var røde av sprengte blodkar og huden i ansiktet også. Noen timer senere midt på natta ble trillet inn på barsel avd,samboer var med,men måtte dra hjem rask pga ro på avd.

Under mitt opphold på barsel ble jeg meget deprimert. Jeg hadde tidlig bestemt meg for å amme,men fordi personalt til en hver tid stresset med amming(å bare amming) og barnet sugde meg sår, ble dette et stor onde og press. Jeg følte et evindelig mas fra pleierne,de kløp meg i brystvorten,hang over oss da jeg skulle legge henne til og ellers virket lite opptatt av mitt vel og ve.Til slutt fikk jeg ammeskjold pga blødning fra brystvortene. Vurderte sterkt å kutte amming da jeg kom jeg. Men jeg dro hjem,fikk ro og ammingen gikk plutselig av seg selv.

Men depresjonen og angsten hang godt igjen. De 2 første ukene gråt jeg mye å følte med ustabil.Da samboer måtte tilbake på jobb etter 14dager perm trodde jeg at alt kom til å gå galt.Men faktisk ga det meg selvtillit og styrke da jeg så at jeg kunne ta vare på barnet alene.

Både hormoner og følelser kan være i et kaos rett etter en fødsel..jeg synes du bør snakke med noen om dette.F.eks helsesøster eller fastlegen din.Det hjelper!! Du er ingen dårlig mor..tvert om.Hadde du ikke vært bekymret og lurt på dette med amming..hadde det vært mer bekymringsverdig.

Lykke til:)