Ekkel opplevelse i går...

[camosilla]

når vi skulle kjøre en tur, fikk jeg se han hadde mista smukken sin. Han satt og stirra ut i lufta og gapte. Putta i han smukken men han lukket ikke munnen eller rørte seg. Jeg ble forfjamsa og ropte til han, men fortsatt ingen reaksjon. Løp ut av bilen og bort til han og måtte ruske litt i han for å få en reaksjon! Han så helt død ut der han satt og gapte - huff det var ekkelt! Etterpå har han vært som normal...

 

Noen som har opplevd liknende?

[Gjest]

Huff det hørtes skikkelig ekkelt ut.. har ikke opplevd dette, men tror nok panikken hadde slått meg hvis noe sånt skjedde.

[SmashingMummy]

Aner ikke... Kanskje han bare falt i staver?

 

Men det første jeg tenkte på var en liten jente jeg var avlaster for for noen år siden. Hun hadde epilepsi, og hadde gjerne tre-fire anfall om dagen. Fikk beskjed om at jeg før ett anfall ville se at hun liksom datt litt ut.

Hadde ingen anfall den helgen jeg hadde henne, hadde normalt tre eldre søsken masende rundt seg og de var jo ikke hos meg . Men jeg så at hun liksom datt ut litt et par ggr. uten at det skjedde noe mer.

 

Sier ikke dette for å skremme deg, og tviler litt på at det er det. Jeg kan INGENTING om epilepsi, dette er bare det jeg tenkte...

 

Beklager virkelig om jeg skremmer deg.

[camosilla]

Har tenkt tanken selv også...prata med legevakta i efta og hun sa det kunne være symptomer på det ja. Skal ringe fastlegen i morra.

[SmashingMummy]

Håper ikke det er tilfellet uansett da!

Liker ikke å skulle ha rett på slikt

[2trollunger]

En venninne av meg var inne til utredning med sin sønn, for å utelukke epilepsi. Legen hun først kontaktet sa at når han fikk "anfall" så måtte hun ta et fast grep rundt armen hans, hvis han da kom til, var det ikke noe å bry seg om. Men hvis han ikke reagerte når hun tok tak i han, bare fortsatte, måtte hun komme tilbake for å få det sjekket ut!

[camosilla]

Prata med legen nå, og det første han tenkte det kunne være var også symptomer på epilepsi. Ikke noe han ville gjøre nå, men hvis det skjedde mer skulle vi ta kontakt og komme til utredning. Så da får vi bare følge med...

[Gjest]

Ser flere har nevnt epilepsi for deg. Jeg har selv den typen epilepsi med bare sånne "små" anfall, og vil vel egentlig bare si at dersom det er det, så er det ikke verdens undergang Høres veldig ut som mine anfall - jeg bare stivner til og ser stokk teit ut en liten stund - dersom jeg var midt i en setning hender det seg at jeg blir stående og gjenta siste stavelse (type "nananananananananana"). Og ikke stol på at dersom du greier å "vekke ham" så er det ikke epilepsi - mamma greide fint å vekke meg ved å gi meg en liten ørefik når jeg ble eldre (men jeg ble selvsagt alltid lynforbanna og forstod ikke hvorfor hun slo, så det er ikke å anbefale dersom han ikke er i ferd med å gjøre noe dumt eller noe som fører til at han skader seg). Og jeg er utredet og har fått diagnosen ikke mindre enn to ganger - både som barn og voksen - så det ER epilepsi jeg har selv om jeg er "vekkbar".

 

Det fine er jo at jeg slipper unna krampeanfall (aldri hatt et eneste et, bank i bordet), og med medisinering er jeg helt anfallsfri og får til og med lov å kjøre bil. Takket være en mamma som lot meg vokse opp helt som andre barn, føler jeg i grunn ikke at epilepsien noen gang har vært til noen belastning. Og det meste går veldig greit (tryna på sykkel midt i et anfall en gang, men herlighet- hvilke barn tryner ikke på sykkel innimellom?)

[SmashingMummy]

Det er bra at legen iallefall nå vet om det. Så er det jo om ikke annet berolignde for din egen skyld å vite at det kan skje. Så blir du kanskje ikke like skremt hvis det skjer igjen.

Og som hun andre her skriver. Det behøver ikke være så ille. Selv om man alltid skulle ønske at alle var friske og raske hele tiden, så er man jo ikke det. Man lærer seg å leve med det meste.

Men vil ønske dere lykke til uansett jeg da

[camosilla]

Det var beroligende å høre Roheryn:)