Mistet jobbtilbud da jeg sa jeg var gravid..

[Minilille]

Jeg er 7 uker på vei, og vanligvis alt for tidlig å si at man er gravid. Dum som jeg er gjorde jeg det likevel til sjefen.. Jeg jobber for tiden i et engasjement, med kontrakt ut desember. Da en annen på jobben, med en annen stilling, skal ut i fødselspermisjon i januar, spurte sjefen om jeg vil overta hennes stilling etter jul. Jeg sa jeg skulle tenke på det noen dager. I mellomtiden fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg tenkte som så at det ville passet bra å ta dette vikariatet slik at jeg slipper å stresse med å lete etter ny jobb for bare noen mnd. Jeg følte samtidig at jeg måtte si fra, slik at hun var forberedt på at jeg ikke kunne være i hele vikariatet.

'

Først ble hun jo glad på mine vegne, men sier så greit at "da er jo du uaktuell.. vi kan jo ikke ha deg som vikar 3 mnd, og så få enda en ny vikar som bare får være 6-7 mnd. Hvem vil jobbe i et så kort vikariat .." Men sett fra min side.. hvis hun som kjenner meg, og egentlig ville ha meg sier at det ikke fungerer, hvem vil da ansette en ny person, og bruke tid på opplæring, som bare skal jobbe i 3-4 mnd...? Jeg har vært gravid i jobb hos henne tidligere, så hun vet at jeg da var rask og frisk til slutten i allefall.

 

Jeg og sjefen har egentlig et veldig godt forhold, og jeg synes det er kjempevanskelig at det har blitt som det er. Prøvde å snakke med henne om at jeg syns dette var litt vanskelig, og om vi ikke kunne ordne så de kunne tilrettelegge for meg. Hun sier at hun skjønner meg i min situasjon, men at det går bare ikke. Det gjaldt ikke tilrettelegging, men det med flere ansettelsesforhold.

 

Jeg har sett litt på likestillingslven, og det virker som om jeg har retten på min side, men jeg vil ikke lage dårlig stemning. Har sagt at jeg skjønner dem også, men jeg må jo ha en jobb. Blir så følelsladet når jeg er gravid, så greide ikke si alt jeg mente eller stå hardt mot hardt.

 

Noen som har noen gode råd, erfaringer?

[Venterispenningpånummerto]

Dette er ikke noe særlig. HAdde dere en muntlig evt. en skriftlig avtale på vikariatet? Hun har jo allerede tilbudt deg et vikariat. Spørsmålet er om hun kan trekke tilbake tilbudet på grunn av at du er gravid.

Du bør sjekke arbeidsmiljøloven. Det er jo slik at bedriften likevel må legge opp til en ekstra vikar i perioden før den som ordinært har stillingen. Jeg skjønner bedriftens dilemma, men du har like fullt fått tilbud om et engasjement som de trekker tilbake på grunn av graviditet og det er jeg litt usikker på om de har lov til.

 

Lykke til

[Fjerdemann på vei]

Jeg hadde det nesten på samme måte som deg når jeg gikk med førstemann. Jeg var ansatt i et kort vikariat (6 mnd, så det finnes folk som tar så korte vikariat:D), men hadde fått beskjed om at jeg fikk utvidet kontrakten. Da var jeg 13 uker på vei, men hadde ikke sagt ifra om at jeg var gravid. Jeg snakket med personalsjefen litt senere, da ringte han for å si at han skulle til å sende den nye kontrakten, slik at jeg bare skulle skrive under den og ringe tilbake igjen. Sum som et brød, fortalte jeg samtidig at jeg var gravid. OG Vips, der ble kontrakten borte i posten gitt...

 

Jeg hadde jo også sånn sett retten på min side, men jeg gjorde aldri noe med det. Det er jo ikke så lett å bevise at man fikk muntlig beskjed om utvidet kontrakt, så jeg orket ikke ta opp kampen...

 

Nå er jeg arbeidsledig, og har en kamp mot klokka for å klare å finne jobb før magen blir synlig. Selv om det føles pyton å skulle holde skjult at jeg allerede er gravid, vil jo ingen ansette meg når de vet at jeg bare kan jobbe 5-6 mnd tid...

 

Så jeg har dessverre ikke noen råd til deg... Men hun har absolutt ikke lov å bruke det mot deg, at du er gravid... Så du kan jo prøve å si at du krever at du får jobbe frem til permisjon, siden du allerede hadde fått lovnad om nytt vikariat, ellers klager du henne inn for likestillingsombudet eller noe.

 

(I forhold til bevis og slikt, sier hun jo åpent ut at det er på grunn av graviditeten du ikke får jobb (Selv om hun skjuler det bak ansettelsesforhold da), og da burde hun faktisk kunne stå for det. Evnt får du ta en samtale med henne, der du får henne til å bekrefte at det er pga den nye informasjonen vedr din graviditet at du ikke får vikariatet likevel, og ha lydopptak på på mobilen;) )

[Minilille]

Huff.. ja jeg syns det er kjempevanskelig. Vi hadde foreløpig bare en muntlig avtale, men muntlige skal være like gjeldende som skriftlige. Hun har snakket med de jeg skulle jobe med om at jeg har fått tilbud, så det er heldigvis ikke bare mitt ord mot hennes. Og hun har sagt ganske tydelig at det er fordi jeg er gravid. Jeg spurte henne hva om jeg hadde sagt ja og skrevet kontrakt før jeg fortalte at jeg var gravid, samt at man er ikke pliktig å fortelle at man er gravid på et jobintervju. Så sa hun at det hadde jo kommet for en dag, man kan jo ikke skjule at man er gravid. og at hun regnet med folk er så lojale at de forteller det på et intervju.. Kanskje jeg skal vise henne lovverket og et par saker som har vært i likestillingsombudet..

 

Tror det er mange som opplever slike urettferdige situasjoner, så det er egentlig rart at de tør gjøre det. Sykt å ikke få kontrakten når det er avtalt til deg over! De hadde fortjent å høre det. Men så er dilemmaet hvordan blir det å jobbe hos noen som egentlig bare ser det som ekstra arbeid...

 

Dersom jeg bare må melde meg som ringevikar, men blir sykemeldt. Hvilke rettigheter har man da..?

[Venterispenningpånummerto]

Om du skulle ha ha skrevet en kontrakt og samtidig unnlatt å fortelle at du er gravid, hadde arbeidsgiver ikke kunnet si opp vikariatet. Du kunne til og med svart nei hvis du hadde fått spørsmålet om du var gravid samtidig som du skrev kontrakten. Arbeidsgiver har ikke lov å spørre om dette på intervju.

 

Kan du sjekke på nettet under arbeidsmiljøloven? Spørsmålet er jo om de samme lovene gjelder for midlertidige ansettelser/vikariat som for fast stilling.

 

Lykke til:)

[Fjerdemann på vei]

Henne synes jeg du skal kjempe mot!

Hvis hun mener at folk skal være så lojale at de sier ifra på et jobbintervju at de er gravide, men samtidig vil hun ikke gi jobben til en gravid, da er jo det det samme som å si at hun mener alle gravide bare skal gi fra seg alle jobbmuligheter...

 

Så lenge hun har sagt det til de andre på jobb, synesjeg du skal snakke med et par av de andre på jobb, som du vet har fått beskjed om at du fikk vikariatet. Da er du sikret at de faktisk husker at du fikk tilbudet. Da har du enda mer å slå i bordet med.

 

Og at hun sier at graviditeten hadde kommet for en dag, den var jo temmelig drøy synes jeg. Mener hun da at hun lovlig skulle kunne bryte kontrakten med deg?

 

Nei, med henne hadde jeg gjort alt for å lage problemer for. (Men det er selvfølgelig lett for meg å si, jeg kjempet jo ikke min sak... )

[Fjerdemann på vei]

Det er ikke særlig gunstig å stå som ringevikar i forhold til sykemelding. Da får du kun betalt sykepenger for de vaktene du faktisk er tildelt når du blir sykemeldt. Så vidt jeg har skjønt i alle fall, er i alle fall slik for meg.

[Minilille]

Takk for innspill. Ja, jeg har funnet noe stoff jeg har printet ut og vurderer å gi henne. Likestillingsombudet sier " en arbeidsgiver kan ikke legge vekt på graviditet, foreldrepermisjon eller amming ved ansettelse. Forbudet gjelder også for ansettelse i vikariater eller midlertidige stillinger" I en sak står det også "Dette til tross for at fravær pga fødselspermisjon kan få negative konsekvenser for arbeidsgiver"

 

Til deg som ikke fikk kontrakten; i noen like saker ser jeg at folk har fått økonomisk kompensasjon for lovbruddet de har blitt utsatt for! Så du skulle nok kjempet du også. Man er jo avhengig av en sikker inntekt. Problemet er fortsatt bare at man mister jo litt lysten på å jobbe på det stedet når det blir slik...

 

Syns dette er viktig, så hvis flere er i samme situasjon, les litt på likestillingsombudet!

[Heleneharepus]

Det er ikke lett å bevise det som er sagt muntlig, og hvis du kaster deg inn i en slik sak er du dessverre dømt til å tape mot arbeidsgiveren - de finner bare på en annen grunn for at du ikke kunne få det vikariatet - JEG HAR VERT DER....... + at da har du ødelagt ditt forhold il den arbeidsgiveren for alltid - dessverre så trenger du dem når du skal ut i jobb senere igjen mtanke på atterster, referanser evt videre jobb.. Jeg mener på ingen måte at du ikke har retten på din side og at arbeidsgiveren er vanvittig kip (og det at det er en kvinnelig sjef gjør det enda kipere, hun burde iallefall forstått - dessuten burde og skal kvinner hjelpe hverandre i slike saker) men jeg mener bare at du skaper så mye sinne og frustrasjon hos deg selv i perioden du skal gå å være en harmonisk rugekasse :-) og hva er vitsen når du sannsynligvis vil tape likevel.... Selv ringte jeg fagforeningen, men de var ikke interessert i å hjelpe (selv om min sak sannsynligvis var mye mer graderende enn din - jeg fikk sparken fra en fast jobb jeg...) jeg var ikke organisert.

 

Mitt forslag til deg er: Jobb ut den tiden du har. Søk andre jobber, men ikke stress med det, for du får arbeidsledighetstrygd hvis du ikke får noen jobb. Fødselspengene dine blir regnet ut fra de 10 siste mnd, dvs grunnlaget ditt blir de 6 beste månedene. Så, i løpet av tiden du går gravid, er du jo faktisk mange mnd i jobb. Hvis jeg har regnet rett har du jobbet 5 av de 10 siste mnd når du føder....så legger de til den ene mnd du går arbeidsledig (som også gir fødselspenger) og tar et snitt av det. Vips..så er det ikke så mye penger du taper likevel, i og med at du har jobbet såpass mange mnd likevel. Kanskje du til og med har rukket å jobbe 6 mnd, da er det ingen ting å tenke på (økonomisk altså)

Spørsmålet er om du har råd til å leve på arbeidledighetstrygd de siste mnd) Hvis du regner på det er det kanskje ikke så galt, du kan be om lavere skatt, du slipper å betale studielån etc....

 

vet ikke om dette er noen hjelp, men jeg vil nesten fraråde deg å gå til kamp (bare for din egen del, altså) Og når de trenger deg senere, kan du si NEI, dere behandlet meg STYKT når jeg trenkte dere. For det er det de har gjort. Fy skam til den kvinnelige sjefen din. Hun av alle skulle stått på din side nå. jeg kjenner jeg blir flau på hennes vegne!!!!!

 

Ønsker deg all lykke og håper du kommer frem til en løsning du kan leve med!!!!

 

klem

[Fjerdemann på vei]

Jeg er litt uenig og litt enig i 74-modell. Selv om jeg ikke ville gått til sak, ville jeg gitt litt motstand til den behandlingen. I alle fall vist det hun hadde funnet frem. Siden sjefen har sagt til andre på jobb at hun har fått tilbud om vikariatet, har hun bevis på det, og det blir ikke bare ord mot ord, slik det vill eblitt i min sak. Og da har hun litt pressmiddel til i alle fall ytre sin misnøye med at hun bryter loven slik. Hvis alle bare tier om slikt i frykt for dårlig omtale ved senere jobbsøknader, vil jo denne behandlingen bare fortsette...

 

Jeg protesterte ikke, mye fordi jeg ikke kunne bevise på noen som helst måte at jeg hadde fått utvidet kontrakt, og at jeg ikke trivdes på jobb likevel, så hadde ikke tenkt å fortsette etter permisjon likevel.

[Mia29]

Hei!

 

Som du selv har funnet ut har du loven på din side. Denne saken bør du ikke gi deg på. Det å skulle være ringevikar gir deg svært usikre inntekter og er ingen god løsning dersom du bli sykmeldt og samtidig dårlig sikkerhet for opptjening av grunnlag for fødselspenger.

 

Muntlige avtaler er alltid vanskelige, men du sier at flere har hørt henne si at du har blitt tilbudt stillingen, det styrker din sak. Ellers er mitt tilbakevendende tips i slike saker å prøve å få dokumentasjon per e-post da utsendelse av kontrakter og slikt alltid tar tid. Det kan enkelt løses ved bare å sende en e-post hvor man ber om bekreftelse og for eksempel ber om bekreftelse på starttidspunkt, slutt-tidspunkt osv.

 

Det sies av noen her inne at disse sakene er dømt til å misslykkes. Det stemmer ikke. Jeg vet positivt at det er arbeidsgivere der ute som har mått snu i saker som dette.

 

Mitt råd til deg er å ta kontakt med fagforeningen din dersom du er medlem i en. Dette er en sak de kan hjelpe deg med og sansynligvis med større autoritet enn hva du klarer. Som du selv sier er det utfordrende å representere seg selv når man er full av hormoner og humørsvingninger. Dersom du ikke er medlem av noen fagforening er mit stadig tilbakevendende råd til deg og alle andre at der bør melde dere inn med en gang. Mange tenker at de sikker ikke trenger hjelp, at sjefen er snill og at det koster for mye penger. Men for eksempel graviditet er en typisk ting som kan gi problemer som fagforeningen kan hjelpe oss med.

 

Du kan også ringe likestillings- og diskrimineringsombudet og spørre om de har råd til hvordan du skal gå frem i saken. Som du ser ut til å ha funnet frem til allerede finnes det liknende saker som kan vise til presedens og de har erfaring med dette. Hvis du ikke alt har vært der finner du kontaktinfo og mye annet nyttig på www.ldo.no

 

Lykke til videre! Hold oss gjerne oppdatert. Det er viktig at ikke arbeidsgiverne kommer unna med dette. Norge har faktisk behov for at vi kvinner føder flere barn, ikke færre. Jeg har selv et par venninner som har ventet lengre enn de hadde ønsket med å få barn bare pga at de ikke har hatt fast ansettelse og har vært redd for ikke å få forlenget hvis de blir gravide. Slik burde det ikke være i et såkallt likestillt land som Norge. (Dere skal få slippe et langt politisk innlegg. Men dette provoserer meg noe innmari.)

[Minilille]

Ja, jeg er enig i at dette er viktig. Jeg er avghengig av en fast inntekt, og kan ikke tenke meg at jeg har råd til å gå på arbeidsledighetstrygd (hvor mye utgjør det da?). Men man mister jo litt lysten å jobbe et sted når det blir slik. Men om jeg finner ut at jeg ikke vil jobbe her videre, så synes jeg likevel hun skal vite om at det ikke er lov å diskriminere slik hun har gjort.

 

Jeg har prøvd å si til henne at hun har jo ingen garanti for at den neste hun ansetter kommer til å jobbe ut vikariatet, og det er helt sikkert noen som kunne ha behov for et vikariat for bare 6-7 mnd.. Hun har sagt at hun skal sjekke opp i noe IA (inkluderende arbeidsliv).. så får høre hva hun sier etter det.

 

Tenker ellers at det kan være greit å snakke med HMS ansvarlig om saken, at det blir litt lettere å snakke med henne dersom man får støtte. Dersom jeg går ut og søker nye jobber og får et annet tilbud nå skal jeg jammen være kjip tilbake og si opp før kontrakten går ut! (har 1mnd oppsigelse). Må vel uansett gå pent frem, både fordi jeg vil opprettholde den relasjonen vi har, og fordi hun er den beste referansen jeg har hatt. Har fått flere jobbtilbud pga henne.