Et spill for galleriet.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 50% om dagen. Jeg er blitt enig med sjefen min om at jeg tar 15 minutt matpause i stedet for en halvtime. Greit for meg, hadde klart meg med 15 minutt ellers også, jeg.

Faren til babyen i magen min er en kollega. Jeg vet at han spiser halv tolv. De er en gjeng som hiver i seg maten i løpet av noen minutter, så forsvinner de ut for å røyke. Jeg tar lunsjpause kvart på tolv, og da er det fredelig i pauserommet.

I dag da jeg kom inn, satt han der fordypt i et blad. På skrå ovenfor han satt en kollega jeg jobber tett med. Det ville se rart ut om jeg satte meg alene ved et tomt bord. Jeg la fra meg matpakken ved bordet, gikk for å vaske hendene og fyllte koppen min med varmt vann til teen min fra automaten. Jeg satte meg så det var en stol mellom meg og han. Hele tiden virket han dypt oppslukt av bladet. Etter en liten stund var han tydlig ferdig med lesingen. Han samlet sammen matpakken og satte bladet på plass. Så gikk han til automaten og fyllte flasken han hadde med vann. Jeg klarte ikke la være å småkikke på han. Han snudde seg litt og småkikket på meg. Da lot jeg være å se på han, for jeg vet at den flammen som fikk oss til sengs sammen i første omgang fremdeles er der. Og jeg har lovet han at ingen av våre kollegaer skal få vite at han er faren til spiren i magen min. Derfor tør jeg ikke å la blikket hvile for lenge på han når jeg ser han.

Det er litt sprøtt. Ingen av kollegaene våre som satt der vet om den lidenskapen vi en gang delte. De vet heller ikke at det er han som er faren som ikke vil ha noe med meg og barnet å gjøre. Det hele er et spill for galleriet.

[MMMH]

Hjeeelp, dette høres da umenneskelig ut! Går kanskje bra i begynnelsen, men dine kollegaer kommer nok til å skjønne det, eller få vite dte på enellerannen måte uansett etterhvert, så jeg ville valgt å slippe bomben. Kanskje ikke like lett gjort som sagt...... Men, det må da være forferdelig for deg å skulle skjule dette... Og hva når de spør hvem som er faren? Vet ikke hvor langt du har kommet, men jeg tror det vil bli en større og større belastning for deg ettersom magen vokser.

Er det han eller du som vil holde dette skjult? Eller begge? Og i såfall -hva er grunnen? Syns du skal fortelle det jeg... Har en ganske sterk følelse av at det er denne mannen som vil skjule dette, og hvorfor skal du lide for at han ikke kunne stå for at sex kan føre med seg noe mer enn bare sex? Alle som har sex vet at det kan bli barn av det. Og ja, det vil garantert bli et hett samtaletema på jobb, men det roer seg etterhvert...

[Maldita]

Hei, jeg vet hvordan du har det. Er også blitt gravid med en kollega, så jeg vet hvordan det er å se han på jobb og han late som ingenting har skjedd. sitte der på pause rommet og hører at du hold på spyr i hjel uten å tilby om hjelp.

Men her hos meg er det sånt at alle på jobben min vet fra begynnelsen av at han er far til barnet og jeg er heldig som har en snill sjef som ga beskjed til de andre på en personalmøte om situasjon og sa at de andre har ingenting med den saken å gjøre, så hvis de har noen ting dem ville oppklart så skal dem ta det opp med meg eller bf og ikkje spør de andre på jobben. Jeg er virkelig glad før at sjefen min støtte meg og at folk driv ikke å prate om det på jobben, det gjør hverdagen min lettere selvom bf ikkje vise at han bryr seg så er det flere andre som gjør

 

Jeg ville anbefale på det sterkeste å slippe bomben løs. Man skal ikke skjemes over at man skal bli ei mor:) det å få barn er en gave. Jeg kan ikke garantere at folk på jobben din er som på min. Men som dem sier "den som ikke dreper deg, gjør deg sterkere"

 

Lykke til videre:)