Gjest Skrevet 16. september 2008 #1 Skrevet 16. september 2008 Håper noen kan hjelpe meg litt.. Hører ikke selv til her, men har lest mye ettersom jeg har et nært vennepar som snart skal på sitt første forsøk. De er supre mennesker som jeg kjenner godt, og jeg ønsker de det aller beste. Vet at det kommer til å bli tøft for de med all spenningen, så jeg håper noen av dere som er midt oppi det med optimisme og pessimisme og venting og oppturer og nedturer og hormoner osv kan gi meg et hint om hvordan jeg best mulig kan være til støtte! Skjønner at dette varierer veldig fra person til person men... Hvordan vil dere at de rundt dere som vet skal "opptre"? Håper på mange svar. Og krysser fingre for dere alle!!
Gjest Skrevet 16. september 2008 #2 Skrevet 16. september 2008 Du høres ut som en fantastisk venninne, du:)) Vet du, jeg synes du skal spørre venneparet ditt om hvordan du best mulig kan være til støtte. Det er da du får fasiten om hvordan DE vil at ting skal være. Det jeg ønsker av mine venninner kan være noe helt annet enn venneparet ditt ønsker av deg. Min venninne spurte meg rett ut om hvordan jeg ville ha det, og spesielt etter at hun ble gravid og det ble ekstra vanskelig for meg og gå gjennom det ene negative forsøket etter det andre. Da var det godt og bli spurt rett ut hvordan hun skulle forholde seg til meg. Håper venneparet ditt lykkes med forsøket sitt:)
Olianna Skrevet 16. september 2008 #3 Skrevet 16. september 2008 Selv setter jeg pris på de vennene som lar meg styre når jeg vil snakke om det. Og når jeg nevner det, lytter de, og viser stor interesse og spør om de forskjellige metodene. Det er jo ganske mye kunnskap vi tilegner oss gjennom disse forsøkene som kan være ganske gresk for utenforsående. Syns også det er godt at vennnene mine har forståelse for at vi i enkelte perioder ikke orker å være så sosiale, at de ikke blir sure fordi vi ikke kommer i barnebursdagen til barnet deres foreksempel. Og ikke minst at de skjønner at ting er vanskelig å planlegge langt frem i tid, for kanskje det kræsjer med innsett, sprøytestart, ultralyd eller andre ting. De få vennene vi har fortalt det til er helt fantastiske. Bestevenninnene mine ga meg et gavekort på en hudpleie salong, fordi de ville skjemme meg bort. Helt ufortjent syns nå jeg, men så utroooolig koselig å få. De respekterer også at vi ikke ønsker å fortelle det til flere, og "hjelper" oss i sosiale sammenhenger og dekke over at man ikke drikker foreksempel. Jeg er også trygg på at de ikke utleverer meg til uinvidde i vennegjengen. Bare det at du går inn på denne siden her syns jeg viser at du er en flott venn! Det vil bli satt pris på. Klem!
StrilenツEndelig.mammaღ Skrevet 16. september 2008 #4 Skrevet 16. september 2008 Er helt enig i alt som står over her, den beste venn du kan være oppi dette er å bare være der. Vise interesse og bare lytte. Vil bare gi et personlig tips som eg har fått erfare søl som irriterer meg og det er at folk sier at dere kan jo lykkes plutselig på egenhånd om dette ikkje skulle gå. Eller at det finnes adopsjon. For selv om tankene kverner inn på dette sjøl så e ikkje det noe eg vil at de rundt meg skal løfte meg opp med. For min del så blir det å bagatelisere det at vi ikkje kan få barn på en måte. Er nok godt mulig dette bare er meg, men eg ville nå dele det med deg uansett. Bare vær der, prøv å dra venneparet ditt med på ting. Få tankene deres over på noe annet for en stakket stund. Er lett for å bli usosial oppi dette. Men spør venninna di rett ut om kossen du kan støtte henne best om du er usikker, for vi er allt forskjellig og har ikkje samme oppfattning om alt.
Gjest Skrevet 18. september 2008 #5 Skrevet 18. september 2008 Takk for fine svar alle sammen! Satte stor pris på det:)
Kanskje snart? *igang igjen * Skrevet 19. september 2008 #6 Skrevet 19. september 2008 Enig med Froya der.. Jeg var saann at jeg ikke ville snakke om det hele tiden, og et vennepar av meg valgte aa holde seg borte.>Til slutt spurte jeg hvorfor, og hun sa at hun trodde jeg ville vaere ifred.. Maatte si til hun at hun er jo en av mine gode venninner og vil jo ikke det..Ville bare at alt skulle vaere som vanlig.. Da ble hun kjempeglad... Og det var kjekt aa ha henne der og vi var "vanlige" venninner, men hun lytta og naar jeg trengte noen aa prate med/... Hun er jordmor og, saa var jo ekstra kjekt aa ha en som skjonner hva som skjer, mtp sproyter og hormoner humoersvigninger og det som er...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå