2 åring som kan 4 språk

[lolipoli]

Min datter på 2 år kan snakke på 4 språk: norsk, russisk, spansk og engelsk. Mest norsk og russisk men kan mye på spansk og engelsk også, blant annet teller til 5 på 3 språk. Hun snakker jo ikke som vi voksne men kan mye og forstår alt. Vet ikke hvordan det vil utvikle seg videre...Noen flere som har erfaring med det?

[<<Mili>>]

Hørt om lignende før, men at det ikke er bra for barnets språk utvikling, for barnet klare ikke da skille språka så det blir kanskje litt norsk å litt spansk i en setning...

Å derfor har det vanskeligere for å kunne skrive "rent" når de begynner på skolen..

[Mom2Two]

Snakker man et språk når man kan telle til 5 på det språket?

 

Da kan jeg jammen mange språk;o)

[愛 siusiu 龍]

Dummeste jeg har hørt!

At det ikke er bra for barnas språkutvikling.

Ungene her hjemme på 2 og 3 år snakker 3 språk, og bruker alle 3 språkene daglig.

Alle leger,helsesøstre og pedagogisk personell syns det er kjempebra og en stor fordel at de har så mange språk.

 

Det går litt treigere med å plassere alle språkene i et par år, men når det er på plass har de den fordelen at de har et videre tankesett enn det ettspråklige barn har. De klarer også utmerket å skille språkene fra hverandre. Snakker selv 4 språk og har heller aldri hatt problemer på skolen.

 

Man ødelegger ikke livet sitt på å ikke klare å skrive rent i 1 klasse altså.

[Solskinnsjenta]

Dette er en gammel myte, som dessverre lever i beste velgående hos store deler av befolkningen.

Det er på ingen måte skadelig for barnets språkutvikling å bruke flere språk i tidlig levealder. Tvert imot blir barnets språksenter stimulert slik at det senere i oppveksten får en bedre språkforståelse og kan tilegnge seg enda flere språk lettere en ett-språklige barn på samme alder.

 

De fleste fler-språklige barn er dessuten veldig flinke på å skille språkene utifra hvilken situasjon de befinner seg i.

[2 fine små]

Hehe, lo også litt av den, men tror dama er oppriktig ,så lar det passere. ;o))

 

Mitt barn kunne snakke tre språk da hun var 2 og 3, men det var å beherske språkene, på en måte hvor hun responderte på det språket hun ble snakket til. Men da bodde vi i Asia og hun gikk i internasjonal barnehage og nå snakker hun godt norsk, veldig godt fikk vi vite i barnehagen nettopp ("Det er lett å tro at datteren deres er eldre enn hun er, et år kanskje") og hun forstår det andre språket veldig godt. Det tredje språket kan hun bare leke litt med nå, som å telle til 30 og noen høflighetsfraser.

 

Hun har også absolutt gehør (også observert av barnehagen) og pusler 160 biter alene (er 4år).

 

På norsk teller hun snart til hundre og jeg synes hun har veldig god tallforståelse og enkel matematikk er en enkel greie tydeligvis.

 

Hun skriver ganske godt, enkle ord men progresjonen er eksplosiv.

 

Jeg hører at hun memorerer ting lavt for seg selv, repeterer det folk sier litt lurt på et vis og hun resonnerer veldig godt og har god konsekvensananalyse om jeg kan si det sånn - for alderen.

 

Jeg aner ikke om hun er ekstra begavet eller ikke, men jeg følger litt med her inne og skal i hvert fall ikke være helt uforberedt dersom vi får en ekstra oppvakt og skarp frøken.

 

Jeg merker også at hun forstår at hun kan mer enn det som er forventet, og at hun allerede nå, tragisk nok, noen ganger spiller dum, for ikke å skille seg ut. Det er jo NETTOPP den type ting man med dette forumet ønsker å unngå....

 

Vi presser ingen verdens ting, og er veldig bevisste på det, men vi demper heller ikke når hun briljerer med noe.

 

Både pappa og jeg har sterke talenter (språk, musikk, skole generelt og en del annet) men vokste dessverre opp i en "dempe-seg-kultur" eller "gjennomsnittsidealet"-kultur, så vi har noen tanker om dette med å være begavet, ja.

 

Selv begynte jeg å snakke med ordentlige ord da jeg var 9 mnd, og jeg skrev sammenhengende setninger da jeg var 4 år, jeg tar språk veldig lett. Jeg har en kvalitiativ analytisk evne som har tatt meg ganske langt, men er ikke spesielt matematisk anlagt, i hvert fall ikke på den klassiske måten som gjorde at jeg tok dette lett på skolen, etter videregående altså. Jeg "tar" situasjoner veldig lett, som at dersom jeg tilfeldigvis må arrangere noe krevende på strak arm, noe faglig (innenfor mitt fagfelt selvsagt) som skal organiseres og starte om 5 min og være en kompleks og krevende greie på f.eks 8 timer eller en mnd, så bare begynner jeg - og det blir som regel bra. Jeg vet ikke hvorfor, heller ikke alltid hvordan, men jeg bare starter, og det blir som regel bra.

 

Jeg aner ikke om jeg er spesielt begavet, eller om barna mine er det, om mannen min er det eller andre er det, men for oss er det er verdt å ha en tå her inne på forumet, lese litt og være forberedt - dersom barna mine skulle trenge noe verken mannen min eller jeg fikk - da vi vokste opp på det herlige, men akk så ekstremdemokratiske, 70tallet.

 

Dere som ikke forstår poenget med dette forumet; bruk heller energien på å gi barna deres masse kjærlighet og lek med dem, ikke sitt her inne og kjeft, det kommer det ikke mye godt ut av.

 

Ha en fin kveld alle ekstra begavede og alle ekstra hyggelige og spesielle foreldre her inne.